Ukategorisert

På andres ben og ikke egne

Nå lever omtrent hver tredje nordmann/-kvinne på trygd. Dette er skremmende

Idealet burde være mennesker som står på egne ben, og ikke andres. Dessverre er det ikke blitt slik. At 1/3 av den voksne befolkningen går på trygd er en stor belastning på samfunnet. Eller mer presist; for de som betaler for gildet.

Det er nemlig noen som lider på grunn av at så mange lever av trygd. Nemlig de som betaler for dette. De må både betale for seg selv, samt eventuelle barn og ektefelle, pluss for en halv nordmann i tillegg. Denne ekstra byrden koster den arbeidende befolkning mye i tid og penger.

La oss anta at en gjennomsnittlig trygdet får 100 000 kr i året. Dette betyr at hver arbeidende må betale 50 000 årlig kun til dette formålet. Det er mye penger. Like ille er den tanke at det neppe vil bli mindre av det.

Trygder betyr nemlig at man betaler folk for å ikke jobbe. Og betaler man folk for noe, så får man mer av det. At en stor del av de trygdete er pensjonister, er ingen stor trøst. Siden det er slik at denne delen vil øke i de nærmeste årene, uavhengig av subsidie-effekten.

Det er på tide å kutte trygdene til arbeidsføre mennesker. Det er umoralsk å la folk leve på andres bekostning, det er et urettferdig system som tillater noen mennesker å leve på parasitter på andre. Jeg holder her alderspensjonister utenfor siden det kan argumenteres med at disse får tilbake penger ut fra tidligere innbetalinger. 25 år gamle friske menn derimot! De må stå på egne ben, og ikke andres!

PS: Dette er skrevet av en student som levde av studielån, på en offentlig betalt pc på Universitetet i Oslo. Det er vanskelig å leve moralsk i et umoralsk sosialdemorkati. Naturlig nok bør også studenter miste sine offentlig betalte studielån…

Mest lest

Arrangementer