I dagens Dagbladet kommer Johan Andersen (62) ut av skapet i Dagbladet og innrømmer at han kjøper sex av russiske kvinner.
Jeg synes det er bra at noen tør å gjøre dette. Han sier klart ifra at denne businessen er til glede for ensomme menn og har ikke dårlig samvittighet. Han fremhever de frivillig aspektene ved vikrsomheten og forklarer omfanget med at det er så stort overskudd av menn i Finnmark.
Han har et poeng. Her er det snakk om noe begge parter tjener på. Mennene får selskap i sin ensomhet og de russiske kvinnene får penger de trenger.
Han avslører også mye sannhet i følgende avsnitt:
«- Fanatikere setter seg til doms over seksuallivet mitt. Jeg har aldri vært god nok for de kvinnene som nå fordømmer meg som kriminell mannsgris. I hele mitt voksne liv har jeg aldri hatt sex med en kvinne fra Tana. »
Det er ikke greit å være ensom, og det er ikke greit å være fattig.
Som Andersen sier det:
«- De er fattige, jeg er ensom. Vi finner sammen. Jeg hjelper dem med penger. Er det en synd?»
