Det offentlige rom

av | 19. februar 2000 kl. 12.35 | Ingen kommentarer

For mange handler ytringsfrihet om å tillate ting i det offentlige rom. Dette er imidlertid en avsporing noe som et oppslag i VG viser.

Justisdepartementet vil forby annonsering av seksuelle tjenester fordi slike annonse virker støtende i det offentlige rom. Dette oppslaget er interessant og illustrerer et viktig poeng i forhold til ytringsfrihet. Utgangspunktet er rett og slett at folk har ulike interesser i forhold til hva de liker og hva de anser som støtende. Jeg synes Anne Enger Lahnstein er støtende, skal hun ikke derfor ikke få lov til å vises offentlig?

I et offentlig rom vil det alltid være ulikt syn på ting. Et skille mellom Anita Apelthun Sæle som ikke vil se pornofilm og alle de som vil se slikt. Selvsagt skal ikke Sæle tvinges til å se på slikt mot sin vilje, like lite som hun kan påtvinge sitt syn på oss andre. Dette virker som et uløselig problem, og det er dette som får både ytringsfrihetskommisjonen og andre til å foreslå restriksjone rpå ytringsfriheten.

Det er imidlertid enkelt å komme unna denne konflikten. Man bare fjerne det offentlige rom og omdefinerer alt til private rom. Løsningen er rett og slett å innfør privat eiendomsrett. Da kan eieren av det enkelte rom selv velge hvilke rammer som skal gjelder der, og vips er problemet løst. Da vil det finnes rom der nesten alt er tillatt og andre der visse ting ikke vises.

På den måten skånes folk for uønskede ytringer samtidig som man kan ha full ytringsfrihet. Dette er et mye bedre alternativ enn et offentlig rom der alle påtvinges flertallets vilje. Et glitrende eksempel på hvor viktig og herlig privat eiendomsrett er.


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.