Det blåser på toppen av norsk næringsliv for tiden. Siste mann ute i stormen er og har vært, Åge Korsvold.
Nå skal ikke vi vurdere om Korsvold har gjort noe ulovlig ifølge norsk lov, men det prinsipielle om fallskjermer, private avtaler, lønn og godtgjørelser er det ingen problem å ha noen meninger om.
Alle bedrifter og dets styre må ha lov til å gjøre de økonomiske avtalene de vil med sine ansatte, men avtalene må være basert på frivillighet, med en mulighet for å si nei for de det gjelder. Ingen, verken politikere eller andre, har rett til å dømme et styre for de økonomiske goder de tilbyr en sjef i en bedrift. Dersom aksjonærene mener styret/daglig leder gjør feil, har de en demokratisk rett til å fjerne styret på generalforsamlingene. Lederlønninger, fallskjermer og andre private avtaler skal og må styres av markedskreftene. Det er det eneste rette.
Vil Storebrand gi sin konsernsjef billige opsjoner, må de få lov til det. Lønn og godtgjørelse er en privatsak som skal avtales mellom hver enkelt ansatt og bedriftens ledelse.
Det er jantelovene i Norge som gjelder når sakene om fallskjermer og andre avtaler skaper et utrolig støynivå. Det føles som «vi» mener at ingen har rett til å tjene mer enn hverandre, og at alle er like mye verd i et arbeidsmarked. Dette er tull. Selvsagt skal en konsernsjef i Storebrand tjene mer enn funksjonæren på Kontorservice,. Det er markedskreftene som setter prisen, det bør befolkningen, politikerne og ikke minst media snart skjønne.
