Det er sjeldent vi i Liberalerens redaksjon inngår veddemål, men denne gangen ble det for fristende. Det endte med en flaske konjakk mer i skapet.
Undertegnede er ikke spesielt glad i tannlegen. Det bruker å være en vond og dyr opplevelse.
Før dagens tannlegebesøk ble det inngått et veddemål med en sosialdemokratisk venn i Oslo. Han påsto at den ”reparasjonen” jeg måtte igjennom på mitt distriktskontor, eid av Finnmark fylkeskommune, ikke ville bli noe mer kostbar enn om en privatpraktiserende i Oslo hadde utført samme gjerningen. Selvsagt måtte jeg vedde imot denne påstanden. Som liberalist har jeg lært at private løsninger som regel er bedre og billigere enn det offentliges.
Glem smerten og de nordnorske glosene jeg lirte av meg hos tannlegen. Regningen av dagens tannlegebesøk kom på kroner 1.800,-. For så vidt en grei pris, helt til min sosialdemokratiske venn i Oslo undersøkte hva den samme tjenesten kom til å koste hos en tannlege i Oslo, med beliggenhet på Karl Johan. Prisen var lav, skremmende lav. Kun 225 kroner. Det er billig, selv når kronene måles med øyner til en med tannlegeskrekk. Nå ventes ei flaske konjakk i posten ganske snart.
Poenget med veddemålet var å bevise at private løsninger og muligheten for konkurranse gir gunstige vilkår for oss brukere. Denne teorien fungerer ikke bare på tannlegebesøk, men på de aller fleste områder. Selvsagt kan private løsninger også svikte. I dag var det en sak i media om et privat aldershjem, som ikke var perfekt på noen måter. Likevel tror vi liberalister at svikten kommer oftere hos det offentlige sammenlignet med private.
Det var uansett godt å gå konstatert at mine liberale verdier ble fulgt opp i praksis, i hvert fall skjedde det i dag.
