Gratulerer med dagen – 16.mai!

av | 16. mai 2002 kl. 23.06 | 2 kommentarer

Liberaleren gratulerer alle sine lesere med dagen – 16.mai. På denne datoen ble Grunnloven vedtatt på Eidsvoll. Dette gjør vi, selv om de fleste feirer 17.mai istedet, dagen da Grunnloven ble undertegnet og prins Christian Frederik ble valgt til konge. Vi er enig med republikaneren og professoren Trond Nordby, som mener at 16.mai er den dagen som egentlig bør feires!

For 188 år siden vedtok Norges grunnlovgivende forsamling på Eidsvoll Norges første grunnlov, som både var en selvstendighetserklæring og landets første egne lov på flere hundre år. Mer enn det, en grunnlov som delte makten i 3 deler i samsvar med den nye filosofien; en Lovgivende, utøvende og dømmende makt. Det var professor Georg Sverdrup som overbeviste danskekongens representant, fetter og helstaten Danmark-Norges kronprins, Christian Frederik, om at maktfordelingsprinsippet burde nedfelles i Norges første grunnlov – og ikke det eneveldige kongedømmet av Guds nåde, slik antikverte monarker fortsatt styrte efter.

Christian Frederik tok ledelsen i selvstendighetsarbeidet, men Eidsvollsmennene gav opprøret mot Kiel-freden, en helt legal traktat i samsvar med internasjonal rett, en dimensjon langt ut over øyeblikket, denne våren i 1814. I løpet av 5 uker gav de 112 representantene Norge Europas mest liberale grunnlov, med den amerikanske konstitusjonen, Frankrikes revolusjonære grunnlov og den spanske grunnloven av 1812 som forbilder.

Samtidig skal vi huske at Norges grunnlov ble til 25 år efter den store franske revolusjonen i 1789. Allerede 26.august revolusjonsåret fikk Frankrike sin erklæring om menneskenes og borgernes rettigheter. Men i de 25 år som hadde gått før demokratiske idealer nådde Norges kyster, hadde Europa både opplevet jakobinernes totalitære diktatur i 1793/94 med statsterror og massive henrettelser, direktoriets vaklende styre og stadige statskupp, og endelig Napoleons statskupp, persondiktatur og stadige kriger over hele verdensdelen. Reaksjonen hadde allerede satt inn da frihetsideene nådde Norge, og monarkene var iferd med å fordrive revolusjonsverket, om enn ikke helt. Det konstitusjonelle kongedømmet, der kongen ikke styrte av Guds nåde, men innenfor rammen av en konstitusjon, ble arven efter 1789 og napoleonstiden.

Skiftende stemninger i Norge har forsøkt å plassere æren for 1814 på forskjellige skuldre. Konservative nordmenn av de øvre klasser fremhevet Christian Frederik som far til Norges kortvarige selvstendighet, men han var visst flinkere til å danse og sjarmere damer enn til å styre et land. Mer nasjonalt innstilte nordmenn bagatelliserte prinsen og fremhevet de staute eidsvollsmenn. Til tross for statskirke, forbud mot jøder og jesuitter, og mangel på en prinsippdel i Grunnloven om enkeltmenneskets rettigheter. Ingen har vært spesielt glade i en av de skjulte helter fra 1814; svenskenes kronprins og en av Napoleons banemenn, den tidligere revolusjonssoldaten og franske hærføreren Jean Baptiste Bernadotte, også kjent som Carl Johan.

Carl Johan, så tro mot lovens bokstav at han ikke ville være med på Napoleons statskupp for å skape orden i direktorietidens kaotiske Frankrike, og som tilslutt vendte seg mot Napoleon og bidro til å få slutt på hans diktatur og stadige erobringskriger, ledet krigen mot Norges selvstendighetsverk sommeren og høsten 1814, og gjennomførte den efter datidens internasjonale rettsregler helt legale Kieltraktaten.
Men den tidligere revolusjonssoldaten fulgte ikke oppfordringen fra mange svensker, og slo ned Norges frihet med hård hånd. Krigen han førte ble kalt «kattekrigen», fordi det aldri kom til virkelige slag og mange falne. Istedet fikk hans erobringshær meget strenge instrukser for ikke å krenke nordmennenes eiendom. Han lot Norge beholde Grunnloven, kun med få endringer nødvendige for å gjennomføre unionen med Sverige. I motsetning til under Danmark var Norge i denne unionen en langt mer likeverdig partner.

Både Christian Frederik, Eidsvollsmennene og Carl Johan har nok sin del av ansvaret og æren for at Grunnloven og dermed fundamentet for den norske statsdannelsen ble stående.

Kanskje noen legger ned blomster både for Georg Sverdrup og Carl Johan i den fremtidige Republikken Norge?

Og kanskje blir 16.mai en bedre dag å feire enn morgendagens kongevalg i 1814?

Gratulerer med 16.mai – grunnlovsdagen!

Leve republikken!


Kommentarer

  1. Elling Disen | 22. mai 2002 kl 13.07

    Rabiat, burlesk og usmakelig !
    Problemet med liberalisme på norsk er akkurat som med flykapring på norsk: Når det först hender, selger kapreren seg billig for et par bokser dårlig öl.
    Analogien er kanskje noe outrert men står i så fall i stil med nivået på artikkelen med krav om nasjonaldag 16 mai. Liberalisme på norsk finnes bare i den ekstreme libertinske – anakistiske – varianten. Det dreier seg ofte om teoretiske resonnement om kuriosa og perifi som feks republikk, mariuana, verneplikt. Sakene som tas opp er stort sett egnet til å rete gallfeber på de aller fleste nordmenn og dermed fullstendig latterliggjöre begrepet liberalisme som realistisk politisk ideologi.
    Hittil har jeg klart å unngå å bruke tid på å kommentere innholdet på norske liberale chatsider men denne 16mai-oppropet kunne jeg ikke motstå.
    Er ikke kompetent til å imötegå de historiske detaljene i hendelsesforlöpet på Eidsvoll men artikkelen bör sorteres i skuffen med overskriften » Og forövrig mener jeg Kartago bör brennes ! »
    Et spörsmål : Må liberalere nödvendigvis skille seg fra folkemeningen i absolutt alle spörsmål ? Da er en jo bare kverulant.
    Liberalismen i Jefferson-Adams-Lincoln’s tappning hadde lyskraft til å bygge en nasjon. Budskapet kanskje til og med er menneskehetens eneste sanne evangelium. Hvorfor bruker dere tid på vrövl ?

  2. Per Aage Pleym Christensen | 22. mai 2002 kl 23.39

    Vi i Liberalerens redaksjon liker respons på våre dagskommentarer, og har ingenting imot uenighet. Tvert imot. Men de er en fordel om innleggene har en viss substans. Det ville være en fornærmelse mot begrepet å påstå at det er dekkende for ovenstående kommentar til min 16.mai-kommentar.

    Nok om det. Til realitetene:

    Hr. Disen avslutter sin tirade av skjellsord med å rose den amerikanske uavhengighetserklæringen. Flott! Der er vi helt enige. Den er kanskje den mest konsise sammenfatning av liberalistiske grunnprinsipper; om naturgitte rettigheter, begrenset statsmakt med klart definerte oppgaver, retten til å gjøre opprør mot misbruk av statsmakten etc.

    Med den lovprisningen tilslutt blir det direkte komisk når hr. Disen lenger opp i sitt innlegg skjeller ut norske liberalister for å være «teoretiske resonnement om kuriosa og perifi som feks republikk, mariuana, verneplikt. »
    For liberalister er verneplikt lik slaveri, og i direkte motstrid til Uavhengighetserklæringens innledende ord om at det enkelte mennesket har naturgitte rettigheter som retten til liv og frihet. Verneplikt kan ikke kombineres med enkeltmenneskets frihet. Jeg vet ikke om mange liberalister som er motstandere av republikk, nettopp fordi det strider mot menneskets frihet at posisjoner og embeder kan arves (slik grunntanken er i monarkiet). Når det gjelder marihuana tenker sikkert hr. Disen på liberalisters oppfatning om at når det enkelte mennesket er fritt har man også retten til å bestemme over egen kropp og eget liv. Retten til frie valg innebærer også risikoen for å velge feil. Dessuten finnes det en rekke pragmatiske (ikke-ideologiske) grunner til i det minste å avkriminalisere narkotiske stoffer (se min tidligere dagskommentar om Høyres feighet angående sprøyterom).

    Kan hr. Disen definere «folkemeningen»? Det er absurd å forholde seg til et slikt begrep som rettesnor for standpunkter. Liberalister har en ideologisk plattform som ligger til grunn for enkeltstandpunkter og samfunssyn. Å utlegge hvorfor «folkemeningen» i mange sammenhenger kolliderer med liberalistiske standpunkter krever en hel utredning, og det er det ikke plass til her.

    Jeg vil også anbefale hr. Disen å slå opp i ordboken på uttrykket «libertiner» som han har brukt i sitt innlegg. Det er ikke synonymt med hverken liberalisme eller libertarianisme.

    I min dagskommentar anbefalte jeg 16.mai som nasjonaldag i Republikken Norge en gang i fremtiden, simpelthen fordi dette er datoen Grunnloven ble vedtatt. Jeg ser ingen grunn til å feire valget av en kåt, romantisk og urealistisk dansk prins, slik man gjør når man feirer 17.mai istedenfor 16.

    Jeg kunne naturligvis foreslått hvilken som helst dato, men det er greit med en smule sammenheng mellom datoen som feires og de begivenheter man ønsker å feire. At Norge fikk sin første grunnlov, med tredeling av statsmakten – efter forholdene Europas frieste forfatning, synes jeg er grunn til å feire. Valget av Christian Frederik som konge ser jeg liten grunn til å feire. Da heller datoen revolusjonssoldaten Jean Bernadotte ble norsk tronfølger. Han hadde i det minste fulgt oppfordringen fra Thomas Jefferson 04.juli 1776 om streben efter lykke.

  • Dagens sitat

    It is a good thing that we do not get as much government as we pay for.

    — Will Rogers
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter