Fetteren til drepte Birgitte Tengs er «frifunnet» av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Dette viser den meningsløse ordningen med at personer som er frikjent skal være nødt til å betale erstatning til ofre eller ofres påørende.
Norge har i en rekke saker de siste årene blitt dømt i denne domstolen. Tengs-fetteren og Ulf Hammern er de siste som har fått medhold. I Tengs-saken ble fetteren først dømt for mordet på Birgitte Tengs, og siden frifunnet. Likevel ble han dømt til å betale erstatning til de pårørende.
For lekfolk som meg selv er dette vanskelig å forstå. Greit nok at man er uskyldig til de motsatte er bevist. Og holder ikke bevisene i rettssaken, så er man frikjent. Da er det ikke slik at vedkommende er «ikke bevist skyldig». Men det er dette juristene åpenbart vurderer når man har lavere beviskrav i erstatningssaker. En som er frikjent for en forbrytelse, kan i en annen rettssak få høre at «du er frikjent, men vi tror du er skyldig – bevisene holdt bare ikke». Utfra dette blir man så dømt til å betale erstatning til de pårørende.
Er dette rettssikkerhet?
Kanskje for jurister.
