En av de eldste lovene vi har, odelsloven, kan bli fjernet. Landbruksminister Lars Sponheim er nesten klar til å ta dette steget.
Odelslovutvalget skal utrede konsekvensene med å oppheve loven. Utvalget skal ha en innstilling klar innen 1. oktober.
–Min skepsis til loven bunner i at den kan hindre de mest motiverte i å leve og bo på bygdene. Odelsloven er en gammeldags måte å ordne overtagelsen av gårder på. Nå har vi behov for å skaffe motiverte ungdommer til bygde-Norge. Da må vi ta en debatt om odelsloven som ikke bare dreier seg om tidspunkter og hvor mange familiemedlemmer den omfatter, men om loven spiller en rolle i det moderne samfunn, sier landbruksminister, Lars Sponheim til Aftenposten.
Sponheim har uten tvil et godt poeng. Loven fungerer ikke tilfredstillende med å få de mest motiverte tilbake til distriktene, selv om det helt sikkert var hensikten når loven ble lagd for mange, mange tiår siden.
Det bør ikke være et eget lovverket som ordner overtakelser av gårder. Markedet bør styre også på dette området. Få liberalister er uenig i et slikt standpunkt. I Sverige er det ingen odelslov, men der overfører gårder innen familien i like stor grad som her. Det hele dreier som om kultur, som ikke trengs reguleringer via lovverket.
Det å fjerne odelsloven blir en politisk kamp uten like. Sterke krefter i det politiske miljøet er beskyttere av denne loven, blant annet i Høyre. I tillegg er bondeorganisasjonene fullstendig imot en liberalisering.
Liberaleren håper på en avvikling av odelsloven, på samme måte som vi er imot konsesjonslovene. Landbruket bør drives uten reguleringer, med de ulemper og fordelene det gir for de som livnærer seg av næringen.
