Polens ja viktig for Norge?

av | 11. juni 2003 kl. 17.46 | 7 kommentarer

EU-kåte politikere i Høyre og AP vil sette i gang norsk EU-debatt igjen, gjerne i forbindelse med valget i 2005. De er godt sekundert av politiske kommentatorer, som vil ha saften og kraften en norsk EU-debatt gir politikken.
”Nei til EU” ved sin sure og gretne leder Sigbjørn Gjelsvik (SP) mener Polens ja er helt irrelevant for Norge. Og ja-siden banker nei-siden ned i støvlene på meningsmålingene for tiden. Gjerne debatt, men regjeringens liberaliseringsprosjekt viktigst, sier Liberaleren.

Polen sa i folkeavstemningen ja til medlemskap i EU. Landet har like mange innbyggere som resten av søkerlandene til sammen. Et formidabelt nytt marked for norske produkter, så lenge EØS-avtalen består. Nye medlemsland trer inn i EU 01.mai (!) 2004.

03.januar 2002 kommenterte Liberaleren utsiktene til en ny EU-debatt, og konklusjonen var at så lenge norske velgere ikke ser fax-demokratiet som noe problem, kommer ingen EU-debatt. Vi anbefaler gjerne leserne å rekapitulere denne snart 18 mnd gamle kommentaren, i lys av ja-galluper og nye medlemsland.

Nå har det en tid vært til dels solid ja-flertall på meningsmålingene, uten at så mange politikere går av skaftet i EU-kåthet. Efter Polens ja, er dette iferd med å endre seg. Selveste Ap-lederen Jens Stoltenberg vil ha debatt i 2005. Vi mener også det er naturlig med en ny debatt 11 år efter forrige folkeavstemning, og foran et stortingsvalg der det skal settes sammen et storting som mye mulig vil ha et avgjørende ord om Norges forhold til EU efter 2005.

Høyre og Ap er ledende partier på hver sin side av hovedskillet i norsk politikk, men begge er ja-partier. Deres konkurrenter i SV og FrP er mer uklare. SV er nei-partiet som myker opp sitt stenhårde nei, mens FrP har gått fra et tja i 1993 til, ja til hva? Det er ikke klart. Mulig ser Hagen denne gang en mulighet til et ”nasjonalistisk nei”, og kan tjene på det. H og Ap ser hverandre som hovedmotstandere i norsk politikk, og ser helt sikkert en ny EU-debatt som en mulighet til gjenopprette ”normaltilstanden”, spesielt overfor fløypartiene. Men en EU-debatt kan også sette bom for historiske prosesser, slik vi påpekte i kommentaren 03.januar 2002.

Samarbeidsregjeringen sliter med å fullføre Willoch-epokens liberaliseringer. Regjeringens ”garantist” i Stortinget, FrP, er vinglete som en hodeløs høne, og stadig mindre retningslinjet i sin politikk (for å si det forsiktig!). De innsatte denne regjeringen, men plager den mer enn den mest sosialistiske delen av opposisjonen. FrP bør snart finne seg selv politisk, eller innsette Ap. I så tilfelle må ikke-sosialistiske velgere i 2005 og fremover stemme Høyre, KrF eller Venstre, og liberalister DLF.

På venstresiden fortviler Kristin Halvorsen over utsiktene til en ny EU-debatt. Det vil sette bom for forsøket på å skape en regjering av AP, SV og SP. En slik regjering vil være historisk; AP i samarbeid med andre, SV i sin første regjering, og SP i regjering med tradisjonelle sosialister. SV ville vanligvis vært godt tjent med en EU-debatt. Nå er det blitt viktigere å komme i regjering…

EU har to motsatte trender, som i disse dager begge demonstreres for fullt: Utvidelse med nye medlemmer, og dypere integrasjon (gjennom forsøket på lage en felles grunnlov, under ledelse av Frankrikes tidligere president Giscard D’Estaing). I lengden kan ikke EU holde på med to så motstridende linjer som integrasjon og utvidelse samtidig. Norske politikere tar ikke stilling til disse motstridende trendene i EU, men later som om medlemskap i EU er et ja eller nei.-spørsmål. Vi lurer på hvilket EU Stoltenberg og Petersen vil ha Norge inn i, og Halvorsen, Bondevik, Sponheim, Haga og Siv Jensen vil holde oss utenfor?

EØS-avtalen er et paradoks, men den er Norges redningsbøye. Så lenge vi er utenfor EU er vi økonomisk sikret medlemskapet gjennom EØS-avtalen. Så får velgerne vurdere om fax-demokratiet og velstanden er tilfredstillende, og medlemskapet unødvendig. 2005 er et naturlig tidspunkt for en ny EU-debatt. Også nei-partier som KrF og Venstre vil da ha fullført nye interne debatter om sitt standpunkt.

Polen og de andre søkerlandene blir snart et utvidet marked for Norge. Men innenrikspolitiske vurderinger vil telle mer for norske velgere enn at Polen, Slovenia og Malta går inn i EU. Manglende innflydelse og følelsen av Brüssel-diktat vil nok avgjøre mer enn polakkenes forankring av sin nyvunne frihet.

Kanskje klarer Norge i forbindelse med 100-årsfeiringen av selstendigheten som nasjon å ha en voksen og sober debatt om sitt forhold til omverdenen. Det er jo lov å håpe…

Inntil videre håper vi Samarbeidsregjeringen fortsetter bestrebelsene på å liberalisere Norge.


Kommentarer

  1. Kai | 12. juni 2003 kl 15.58

    >regjeringens liberaliseringsprosjekt

    Det er like langt unna sannheten som å si at regjeringen gjennomfører et nazistisk prosjekt.

    En forutsetning for at vi i det hele tatt kan snakke om liberalisering er at offentlig sektor reduseres. Offentlig sektor øker hver eneste dag, først og fremst på grunn av det umoralske oljefondet.

    Regjeringen har skuffet. Vi kan se langt etter de skattelettelsene vi ble lovet i valgkampen (det regjeringen nå skryter av er at de reduserete skattene etter at Stoltenberg og Bondevik først hadde økt de året før – det er med andre ord en nullstilling, ikke en reell reduksjon). Avbyråkratiseringen er en vits, og for ikke snakke om de mange tåpelige forslagene fra Børge Brende…

    Det er nesten så jeg begynner å ønske Arbeiderpartiet tilbake til regjeringskontorene, da ville i hvertfall Høyre ha snakket om liberalisering, i dag høres de ut som sosialdemokrater hele gjengen. Barnehageforliket er jo et glimrende eksempel på det.

  2. Per Aage Pleym Christensen | 13. juni 2003 kl 08.51

    Jeg skulle også ønske regjeringen hadde gått fortere frem og lengre på mange områder, enn de faktisk gjør.

    Du blir sikkert ikke glad for å høre det, men jeg konstaterer at den fremste bremseklossen for regjeringens prosjekt heter Fremskrittspartiet.

    Hadde ikke de endret barnehavepolitikk efter valget, hadde skattebetalerne vært spart for å betale regningen for maksprisen. Hadde FrP fulgt programmet sitt, ville ikke de ikke stanset nedsalget av offentlige eierandeler i næringslivet. Slik kunne jeg fortsette å eksemplifisere. Regjeringen er halvveis i 4-årsperioden. Sem-erklæringens løfte om 35 mrd i skattelettelser gjelder for 4 år. Da må man gi dem disse 4 årene for å se hvor langt de kommer. Hvis nå FrP kunne slutte å overby SV og Sp i bruk av offentlige midler, ville skattelettelsene lettere la seg finansiere. Husk at hver offentlig krone som brukes, hindrer skattelettelser.

  3. Kai | 13. juni 2003 kl 10.12

    Jeg registrer at du fortsatt står fast på at regjeringen gjennomfører et liberaliseringsprosjekt. Det er trist at begrepet liberalisme blir misbrukt på denne måten, spesielt fordi Liberaleren later som de er for liberalisme.

    Etter din definisjon kan vi altså snakke om liberalisering selv om offentlig sektor øker. Det er med respekt å melde tull. Det går ikke engang i riktig retning, og jeg bedømmer ikke regjeringen etter hva de til slutt får igjennom i Stortinget, men etter hva de selv foreslår for Stortinget, og det er ikke liberalisme/liberalisering.

  4. Per Aage Pleym Christensen | 16. juni 2003 kl 12.15

    Liberaleren er for liberalisme. Det betyr at vi er for å krympe statens oppgaver ned til kjerneoppgavene, og. gi folk langt større råderett over egne liv.

    Da må statlige oppgaver privatiseres (selges, og se til at staten ikke lenger har ansvaret), skatter og avgifter må fjernes og senkes radikalt (de av dem som ikke fjernes), samt at lover og reguleringer må fjernes og forenkles.

    Selvfølgelig kan man vurdere en regjering efter hva den foreslår, men også for hva den får vedtatt.

    Liberaleren beklager at Oljefondet finnes, for det utsetter nødvendige omstillinger i offentlig sektor, og i folks mentalitet.
    Men selv om Oljefondet finnes, trenger man ikke å bruke det. Politikerne foretrekker å smøre økonomien med oljepenger, fremfor å argumentere for storstilte og smertefulle omstillinger. Og noen er verre enn andre; FrP, SV og SP. Ap er ikke langt unna de heller. KrF holdes heldigvis i tømme av Høyre og Venstre.

    Vi ser at regjeringen på mange områder går riktig vei, men at en del forslag stanses av et storting med sosialdemokratisk flertall. av 4 mulige flertall i Stortinget, er det ofte det rødeste (AP/SV/FrP) som brukes. Med mange negative følger. Noen av følgene er at mange av regjeringens gode forslag lider nederlag.

    Så er vi så realistiske i Liberaleren at vi vet at den ideelle verden er langt unna.

    Likevel er vi glade for at denne regjeringen tross alt øker folks frihet mer enn noen regjering på 20 år. Og det skal ikke mye til. Listen efter Brundtland I, II og II, Jagland, Stoltenberg og Bondevik I ligger ikke særlig høyt…

  5. Kai | 16. juni 2003 kl 13.12

    >Men selv om Oljefondet finnes, trenger man ikke
    >å bruke det.

    Det er nettopp det man skal gjøre! Man skal bruke det til skattelettelser, men dessverre har Liberaleren lagt seg tett opp til Høyres dårlige retorikk om handlingsreglen. Handlingsreglen er en regel for ikke å gi skattelettelser. Derfor vil det også være komplett umulig for Høyre å innfri valgløftene om skattelettelser. Det er for øvrig grunnen til at Høyre nå bare har 15% oppslutning. Det er mange skattetrette velgere som hadde håpet at Høyre ville levere i regjering – det har de ikke gjort, og det kommer de heller ikke til å klare så lenge de godtar handlingsreglen mot skattelettelser.

  6. Per Aage Pleym Christensen | 16. juni 2003 kl 13.22

    Da jeg skrev at man ikke trengte å bruke Oljefondet, så var tanken ikke å bruke det til å øke de offentlige utgiftene… Det er jo dette alle fra SV til KrF (inkludert FrP) ønsker. Det hjelper jo ikke størrelsen på offentlig sektor å gjøre som FrP; fjerne vanlige skatter og avgifter, får så å erstatte statens inntektstap ved å tappe oljefondet men opprettholde offentlig forbruk.

    Offentlig forbruk opprettholdes, mens milliarder av skattelettelser fører til øket privat forbruk (ikke galt i seg selv); men når alle typer offentlig forbruk øker, hva blir da resultatet? Inflasjon, krav om økede lønninger. Vi er da inne i inflasjons-, lønns- og prisspiral.

    Vil du virkelig dette?

    Handlingsregen er ikke for å forhindre skattelettelser, men for å forhindre offentlig forbruk i en grad som skader økonomien.

  7. Geir | 16. juni 2003 kl 16.51

    >Men når alle typer offentlig forbruk øker, hva
    >blir da resultatet? Inflasjon, krav om økede
    >lønninger. Vi er da inne i inflasjons-, lønns-
    >og prisspiral.

    Sukk. Dette høres ut som Per Kritian Foss og Høyre retorikk. Jeg har i motsetning til regjeringen og Liberaleren tro på markedet!

    Hvis folk får store skattelettelser, så vil folk selv avgjøre hva som er best for dem. De er mye mer oppfinsomme og kreative enn politikerne, og de vil garantert skape mer vekst enn det oljefondet gjør (alternativkostnaden ved å ha penger i oljefondet i stedet for at folk flest får pengene er ENORM – regjerings uansvarlige økonomiske politikk gir et enormt velferdstap).

    En desentralisert beslutningsstruktur vil gi mye bedre resultat konjunkturmessig enn at regjeringen styrer makroøkonomien.

    Dessuten er det åpenbart at prisstigningen vil gå ned hvis avgiftene settes ned, i tillegg til at skattelettelser vil føre til mindre lønnskrav.

    MEN det er ikke hovedpoenget: Hovedpoenget er at det er VÅRE penger, ikke statens.

    >Handlingsregen er ikke for å forhindre
    >skattelettelser, men for å forhindre offentlig
    >forbruk i en grad som skader økonomien.

    Det er noe Høyre vil ha deg til å tro, sannheten er at offentlig forbruk øker likevel. Skattelettelsene vi har blitt lovet har imidlertid blitt stoppet på grunn av handlingsreglen fordi det er komplett umulig å gi skattelettelser av betydning uten at handlingsreglen brytes. Derfor er ikke handlingsreglen en regel som hindrer offentlig forbruk, men en regel som hindrer skattelettelser.

  • Dagens sitat

    After a revolution, of course, the successful revolutionists always try to convince doubters that they have achieved great things, and usually they hang any man who denies it.

    — H. L. Mencken
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter