Civita – en spennende nyskaping

av | 29. juni 2003 kl. 18.13 | 1 kommentar

Denne uken ble det dannet en ny norsk think-tank, Civitia. Reaksjonene har vært delte og avslører manglende kunnskap blant journalister.

VG presenterte organisasjonen som en rikmannsklubb under overskriften Lager klubb for søkkrike. Det er tydelig at noen millionærers sponsing av en ny think-tank er mer interessant enn dens innhold. Men nå er det jo ikke noe nytt at flashy overskrifter er mer interessant enn meningsinnhold. Klubb og think-tank er jo to ulike ting…

La meg ta dette rikmannsfokuset med en gang. Det at noen rike donerer penger til et formål, blir automatisk koblet til at det er noe som er i de rikes interesse. Det er imidlertid slik at det krever finansiering å skape noe av betydning og da er alternativet en pressgruppeorganisasjon, noen rike eller staten. Det er merkelig hvordan det regnes som uproblematisk å motta statlig støtte, slik som f.eks. alle universiteter og høyskoler, samtidig som det å motta penger fra privatpersoner automatisk gjør seg til deres lakeier.

Nå vet vi jo ikke hva Civita vil bli eller hva de vil komme med av spennende og/eller kjedelige tanker og utredninger. Det er imidlertid ikke slik at Big business, de rike eller næringslivstopper er tjent med et fullstendig fritt marked. Vel, kanskje på lang sikt siden dette vil gjøre samfunnet så mye rikere at alle tjener. På relativt kort sikt derimot er de tjent med en blandingsøkonomi der de selv mottar privilegier. Det disse imidlertid har skjønt er at alle – inkludert dem selv – taper på sosialisme og total planøkonomi.

Siden det er slik at mye av idekampen det siste århundre har stått mellom blandingsøkonomi og den totale sosialismen, har disse menneskene inntatt standpunktet mot sosialismen. Det gjør dem imidlertid ikke til representanter for det frie marked, det er bare en del av ånsddø propaganda av mennesker som vil at de eneste alternativene skal være sosialisme eller de rikes særinteresser. Det finnes en tredje vei, et fritt samfunn. Om Civita vil kjempe for dette, er imidlertid ikke gitt.

Dagbladets Stein Aabø har skrevet en kommentar med tittelen Mørkeblå tenketank. Siden LIFO, etterleving av Libertas, er av av de som har bidratt med penger til Civita, fokuserer han på å svartmale linken til Libertas. Han skriver blant annet følgende:

«OGSÅ LIBERTAS
framstilte seg selv som frihetens apostel: «Libertas skal arbeide for næringsfrihet, åndsfrihet og politisk frihet som grunnlag for en fullverdig livsstandard for alle.» I realiteten ble Libertas et propagandaapparat mot sosialistisk tankegods og sosialdemokratisk fordelingspolitikk. «

Nettopp! Dersom man skal arbeide for næringsfrihet, åndsfrihet og politisk frihet, så må man ta et oppgjør med dets motpoler. Og Libertas var aktiv på 50-, 60- og 70-tallet, som var en tidsalder der store deler av verden og den intellektuelle elite faktisk trodde på en fullstendig planøkonomi.

Nå skal jeg imidlertid ikke forsvare Libertas og hele dens vesen. Jeg synes det bare er interessant at Dagbladets fokus er på en dårlig kobling til noe gammelt istedenfor å se på muligheten til denne nyskapningen. Det er spennende med 5 millioner til en ny think-tank som «skal skaffe økt oppslutning om markedsøkonomien og dens betydning for for velferd, frihet og demokrati, og fremme økt personlig ansvar i det sivile samfunn.»

Sitatet er hentet fra Dagens Næringsliv som har laget en god reportasje om Civita, under overskriften «Høyresidens tankesmie». Den ligger dessverre ikke på nettet, men du finner ingressene her, her og her + mulighet til å lese hele saken mot betaling.

De gir omfattende presentasjon av Civita, de trekker linjer tilbake til forløpere og trekker linjer til det svenske forbildet Timbro. Kristin Clemet og FAFO uttaler seg også positivt.

Hva blir så Civita og hva kan det betyr for liberalismen? Det er jo det sentrale spørsmålet for Liberaleren og våre lesere. For det første kan vi fastslå at Civita ikke blir en liberalistisk think-tank. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom en rekke ulike miljøer og tenkere, hvorav noen er verdikonservative, noen er liberalister og noen er rett og slett bare samfunnsengasjerte næringslivsfolk som ser at en slik think-tank har spennende muligheter.

Hvis man trekker linjer til Timbro som et forbilde, så er det slik at Timbro har vært et liberalistisk fyrtårn i svensk samfunnsdebatt. Ikke i den betydning at den har vært liberlaistisk, men i den betydning at liberalistiske tanker har blitt spredd gjennom Timbro, sammen med ikke-liberalistiske ideer. Produktive liberlaister har også fått muligheten til å jobbe heltid med politikk og tenkning gjennom Timbro.

Nå er det imidlertid svært langt frem før Civita rekker Timbro opp til knærne i størrelse og betydning. De liberalistiske innslagene i Civita er også mindre enn i Timbro.


Kommentarer

  1. Bjørn | 1. november 2006 kl 13.14

    Libertas lever , litt i skyggenes dal, litt i kapitalismens frie borger, dog er vi fremdeles klare til dyst. du ser noen anslag på libertas.no Vi tror også at vi har et streif av humør.

  • Dagens sitat

    Time is money.

    — Benjamin Franklin
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter