Partnerskapsloven har fylt 10 år Denne loven har utvilsomt hatt sin misjon for homofile og lesbiske i Norge.
Det er pussig for en liberalist å forsvare en lov som kan virke unødvendig. Unødvendig fordi det skal være en selvfølge at homofile og lesbiske i parforhold blir behandlet som heterofile. Slik er det ikke, men partnerskapsloven har gitt de med en annerledes legning rettigheter som en kun drømte om på 80-tallet.
Et eksempel på fremgangen kan være hendelsen fra sist lørdag. Da inngikk Tore Holte Follestad partnerskap med Morten Røed Rosseland i Tøyen kirke i Oslo. En positiv hendelse fordi statskirken skal være en kirke også for de homofile.
–Vi fikk med en dommer fra Oslo tinghus. Sammen med en prest ordnet vi en seremoni, sier Follestad, som er leder i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, skriver Vårt Land.
Den 1. august 2003 var det 10 år siden lov om registrert partnerskap trådte i kraft. Loven gir to personer av samme kjønn muligheten til å inngå partnerskap med hverandre. Et registrert partnerskap har, med unntak av retten til vigsel og adopsjon, de samme rettsvirkninger som et ekteskap.
Dilemmaet for homobevegelsen og liberale politikere var om en skulle akseptere en lov som forskjellsbehandlet homofilt og heterofilt samliv eller om en skulle kreve like rettigheter og dermed risikere at loven ikke ble vedtatt. Man landet til slutt på det første alternativet. En kamp om helt like rettigheter ville kunne gi et resultat om ingen partnerskapslov i det hele, og dermed ville markeringen fra Tøyen kirke fra forrige lørdag vært helt umulig.
Selv om partnerskapsloven på papiret likestiller homofile og heterofile par, er realiteten en annen. Lesbiske og homofile partnere er utelukket fra å adoptere barn, et forbud som nå er moden for å få fjernet. Kvinner i partnerskap har heller ikke rett til assistert befruktning på samme måte som kvinner i ekteskapslignende forhold med menn. Det finnes også tros-og livssynsamfunn som er positive til vigsel av lesbiske og homofile par, men de er gjennom lov avskåret fra dette. Også det en del av lovverket som er klar for liberalisering. Heller ikke i Folketrygden er rettighetene mellom de ulike parforholdene helt like, men det kommer av for gode velferdsordninger for heterofile, og ikke for dårlige for de med den andre legningen.
Partnerskapsloven har virket i 10 år med positive resultater. Det er på tide politikerne går linjen helt ut, og likestiller de ulike parforholdene. Alle mennesker er like mye verdt eller betyr like mye uansett hvilke kjønn en tiltrekkes av. Det bør lovverket legge opp til. Dermed må politikerne liberalisere for å oppnå lik behandling av alle.
