Strålende, men svært trist

av | 23. mars 2004 kl. 18.29 | Ingen kommentarer

… at ikke flere mennesker kommer til å lese Jan Arild Snoens nye bok. Liberaleren mener nemlig at ”Åpen verden: Et forsvar for globaliseringen” er en bok som svært mange mennesker bør lese. Den har kraft til å virkelig påvirke menneskers virkelighetsoppfatning.

Åpen verden: Et forsvar for globaliseringenNå tviler ikke Liberaleren på at boken som er utgitt av den nye tankesmien Civita, vil selge godt. Kvalitetsbøker av denne typen selger svært godt. Rett og slett fordi den vil bli anbefalt videre av fornøyde lesere. Boken fortjener imidlertid å bli lest av mer enn noen tusen mennesker, den burde vært lest av hundretusener.

Kvalitet fra perm til perm

Hva er det som gjør boken så god? Siden en betydelig del av Liberalerens lesere allerede kjenner til Jan Arild Snoen fra foredrag og artikler, kan det oppsummeres kort og enkelt: Dette er vanlig Snoen-klasse, men enda mer gjennomarbeidet og på nesten 300 sider denne gangen. Den empiriske jobben som er gjort for å underbygge argumentasjonen er svært overbevisende og grundig.

Åpen verden: Et forsvar globaliseringen sier de riktige tingene. Den sier det på en pedagogisk god måte. Den sier det på en nyansert måte. Argumentasjonen er klar og godt empirisk fundert med fakta og referanser.

Jan Arild SnoenPå en debatt i Studentersamfundet i begynnelsen av mars utfordret Snoen Attac til å sette ned en arbeidsgruppe for å sjekke kildene og faktaene i boken og prøve å tilbakevise dem. Vel, det er ikke gjort på noen dager å sjekke gjennom bokens faktagrunnlag, oppfordringen om å ta boken på alvor sendes imidlertid videre. Det kan nemlig sies meget klart: Enten kan bokens mange kilder og bruk av disse tilbakevises eller så er dette det intellektuelle banesåret til mye av globaliseringskritikken. Hovedvekten av vanlige påstander og fordommer tilbakevises.

Verden blir bedre

Snoen dokumenter hvordan globaliseringen er en viktig faktor til å gjøre verden mer velstående, også for de fattige. Det blir mindre forskjeller mellom land. Det blir mindre forskjeller mellom individer. Antallet fattige blir færre, både i absolutte tall og spesielt når man regner andelen av verdens befolkning. Motargumentene tilbakevises på en saklig og grundig måte.

Globalisering gir bedre lønns- og arbeidsvilkår og bidrar til mindre forurensing. Frihandel bidrar til økonomisk vekst. Liberalisering av handel er ikke nok. Andre faktorer slik som styresett, eiendomsforhold, fravær av korrupsjon, stabilitet og lovbeskyttelse av f.eks. kontrakter er også svært viktig. Selv ikke frihandel kan redde et land som er helt skakkjørt. Snoen argumenterer likevel for at frihandel har en viktig bidragsevne selv om de andre, perfekte, faktorer ikke er på plass.

God økonomisk teori

Liberaleren synes at kapittelet om frihandelsteori er særlig godt. Snoen tar tak i viktige motforestillinger og tilbakeviser disse. Han går rett løs på den svært utbredte misforståelsen at målet er å eksportere mest mulig og at importen er et offer overfor utlendingene. Han slår fast at det er importen som er det viktigste godet ved handel og at eksporten er prisen vi betaler for det.

”Økonomen Paul Krugman raljerer over merkantilismen og skriver at behovet for eksport tvert imot er ”en byrde som et land må bære fordi de som leverer varene det importerer er frekke nok til å be om betaling”.” (s. 45)

Målet må være å få mest mulig import for eksporten på samme måte som det er en fordel å få mest mulig varer for pengene når du handler på den lokale Rimi-butikken.

De fleste internasjonale handelsforhandlinger går ut på at man tillater import i bytte mot rett til å eksportere, noe som gir et galt bilde av hva som er det viktigste ved handel. Snoen anbefaler på en god måte ensidig frihandel. Han skriver imidlertid: ”Det betyr ikke at jeg ville innføre full frihandel over natten. Det ville gi langt høyere omstillingskostnader enn om prosessen får ta litt tid.” (s. 57)

Her vil kritiske liberalister stille spørsmålet: Omstillingskostnader for hvem? Det er ikke gitt at det hverken er rettferdig eller effektivt å gjøre disse så lave som mulige. La oss ta et eksempel med øyeblikkelig kutt i alle restriksjoner på import av matvarer. Fordelene ved kutt tildeles forbrukerne og kostnadene påføres bøndene (og tilhørende herligheter). Fordelene ved utsettelse tildeles bøndene og kostnadene påføres forbrukerne. Det er godt mulig at kostnadene blir minst ved å utsette reformen, men er dette et godt argument? Hvorfor skal man akseptere fortsatte kostnader for de som har lidd under proteksjonisme – forbrukerne – for å være snille med de priviligerte som har nytt godt av proteksjonismen – bøndene?

To argumenter til bør også tas med mot utsettelse. Det ene er at øyeblikkelig i politisk sammenheng i realiteten ikke er øyeblikkelig, politiske prosesser tar tid og i denne perioden gis bøndene muligheten til å tilpasse seg. Det andre argumentet går på risikovurdering. Det er sunt – langsiktig – å gjøre det risikabelt å leve på urettferdige handelsrestriksjoner. Et marked har usikkerhet, med fare for konkurs og dårlige resultater. Det er klokt å innføre en tilsvarende åpenbar risiko for at man kan gå skikkelig på trynet gjennom å basere sin virksomhet på proteksjonisme og offentlige subsidier. Det skal ikke være trygt å leve umoralsk, det gir gale incentiver.

Til tross for at slik kritikk kan rettes mot Snoens bok, er hovedinntrykket likevel svært positivt. Han har for eksempel en god argumentasjon angående at lønner påvirkes av produktiviteten. I prosessen slås hull på tradisjonelle myter:

”Lønningene i Hong Kong og Japan er nå på europeisk nivå, rett og slett fordi arbeidskraften der er blitt like produktiv, og markedskreftene har sørget for at denne produktivitetsgevinsten har kommet arbeiderne til gode, ikke kapitaleierne.” (s. 50)

Verdenskapitalismen i praksis
Globaliseringsmotstanderne er svært opptatt av skrekkeksempler om hvor fæl kapitalismen kan være. Snoen vier et kapittel til slike påstander. Liberaleren har rett og slett bare lyst til å gjenta en del av underoverskriftene: «Organiasjonsfriheten opprettholdes», «Arbeidsmiljøstandarden bedres», «Vekst tar knekken på barnearbeidet» og «Korrupsjonen reduseres».

Du finner argumentene underbygd i boken sammen med kritikk av f.eks. Naomi Kleins bok No Logo. La oss bare kort gjengi hovedargumentet for hvorfor barnearbeid forsvinner som en følge av globalisering: «Det er nær sammenheng mellom et lands velstandsnivå og utbredelsen av barnearbeid. Barnearbeid er først og fremst tvunget frem av økonomiske omstendigheter, og økonomisk vekst eliminerer behovet for det.» Og globalisering gir økonomisk vekst. Qed.

Mer enn pengeflyt

Kapittelet «Global kultur og universielle verdier» er av spesiell interesse for konservative globaliseringstilhengere. Her kommer skillet mellom god liberalisme og tradisjonell konservatisme klart frem. Man klarer å få frem mangfoldets positive sider uten å bli relativistisk.

Snoen bruker f.eks. den anerkjente skribenter Tyler Cowen som i 2002 gav ut den boken Creative Destruction. How Globalization Is Changing the World’s Cultures. Det påpekes at selv om noen kulturuttrykk går tapt, så kan det likevel føre til økt valgfrihet for den enkelte. Det er bedre med en fugl i hånden enn ti på taket. Det gis en rekke eksempler på hvordan tradisjonelle kulturikoner faktisk ikke er originalt stedsbundet.

De moralske problemene knyttet til opprettholdelse av tradisjonell kultur påpekes klart og tydelig:

«Cowen peker også på det moralsk tvilsomme i å oppretteholde isolerte kulturelle enklaver, gjerne av hensyn til vestlige feinschmeckere, på bekostning av lokalbefolkningens grunnleggende behov. … Vi kan altså høste av denne kulturen uten å måtte betale prisen ved å leve i slike samfunn.» (s. 181 -182)

Kanskje det ikke er coca-cola som er en vestlig imperalistisk trussel, men tvert imot enkelte kulturkonservatives og venstreradikaleres ønske om å bevare alt som det er i den tredje verdens kultur?

En annen verden er mulig!

Det er ikke slik at globaliseringen er noe som skjer automatisk som en naturlov. Den kan bremses eller stoppes. Destruktive politiske krefter kan skru tiden tilbake, med svært negative resultater, spesielt for verdens fattige.

Snoen er helt klar på at politisk styring er mulig og han gir en rekke eksempler på dette. Paul Chaffey tar også opp dette i sitt bidrag på slutten av boken. Det er verdt å merke seg at boken i tillegg til Snoens hovedbidrag har flere kapitler av andre skribenter, bl.a. av nevnte Chaffey og Henrik Syse. Sistnevnte skriver om «Den konservative bekymring» mens F. Mikael Sanström skriver om Tobinskatten.

Budskapet er rett og slett at globaliseringstilhengerne ikke må ta seieren for gitt og at vi må kjempe med ordets og argumentets makt der vi har mulighet til det. Snoen gir oss fakta til å underbygge vår magefølelse og støtte til globalisering og frihandel.

Litt kritikk til slutt

Boken er strålende. Spesielt har Snoen vært grundig med fakta og kilder. Det er således litt trist at det på dette området er nødvendig med litt akademisk kritikk.

I begynnelsen av boken siteres flere politikere/tenkere uten å oppgi hvor sitatene er hentet fra. Mange akademikere tror dessverre at det er tilstrekkelig å være nøye med referansene. Det er ikke tilstrekkelig, men det er nødvendig. Når man siterer Anthony Giddens, skal man oppgi hvor sitatet er hentet fra. Riktignok kommer sitatene igjen senere i boken med full referanse, men det gir likevel et dårlig førsteinntrykk.

En annen kritikk kan rettes mot at boken inneholder for mye fakta, noe som gjør den litt tunglest. Liberaleren tror imidlertid at dette er en fordel. Vi trenger dokumentasjon mer enn slagord.

Det er naturlig å sammenligne med Johan Norbergs anerkjente In Defense of Global Capitalism. Det er tydelig at det er litt forskjellig publikum for disse to bøkene som på hvert sitt sett er svært gode.

Norberg sin bok var slik skrevet at den gav en skikkelig følelse av halleluja hos de som allerede var tilhengere av frihandel, uten at det gikk ut over det faglige nivået. Snoens nye bok er først og fremst skrevet for de som er kritiske til den eksisterende globaliseringen. Det betyr ikke at ikke liberalister også bør lese boken.

Løp og kjøp

Boken koster kun 198 kr. Det har alle råd til. Den er skrevet på norsk. Det kan alle lese. Den inneholder mye fakta. Det har ingen vondt av. Den gir gode argumenter som kan brukes i diskusjoner mot alt fra radikale Attacere til moderate høyre-folk. Det trenger liberalister.

Liberaleren vil oppfordre alle til å kjøpe boken. Og lese den. Fortelle sine venner om boken og dens innhold, og gi boken i gave til leseføre mennesker som har godt av litt liberal påvirkning.

Boken kan kjøpes hos Bauta Bøker. Løp og kjøp!


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.