Dyr fyr

av | 21. april 2004 kl. 22.23 | 1 kommentar

KrFs nestleder vil mobilisere dine og mine verdier for å styrke KrF sine verdier. Forvirret?

KrFs nestleder Knut Arild Hareide er leder for programarbeidet foran neste stortingsvalg. Forleden la han frem det foreløbige resultatet; en mobilisering for verdier, KrFs immaterielle verdier. Som en politisk bokstavlek har Hareides flokk funnet symbolord som alle begynner på bokstaven F; frivillighet, fattigdomsbekjempelse, familie, fornyelse.

Siden det er KrF vi snakker om, er det et par andre ord på F som faller oss inn; fordomsfull, formynder. Hareide vil nok at partiet skal være forutsigbar (!), så han sørger nok for et budskap som gir de rette signaler til foretrukne velgere – og tydelige signaler til oss andre (filisterne?). Det er her fordomsfull og formynder melder seg på i bokstavleken.

Tro ikke at KrFs immaterielle verdier vokser på luft og kjærlighet. Nei, dessverre. Det er her dine og mine verdier kommer inn.. Og for at du overhodet ikke skal misforstå: Her er det bare hard cash som hjelper;det er dine og mine penger Hareide vil ha. Og tro ikke at han ber pent.

KrFs (unge) store, hvite håp

Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv var vitne til Hareides forsøk på å få 1997-underet til å gjenoppstå. Han har gitt følgende beskrivelse (21.04) av KrFs (unge) store, hvite håp:
”På radioen samme morgen hørtes det ut som om Valgerd Svarstad Haugland var kommet i stemmeskiftet. Men det var ikke den avgåtte partilederen likevel, hverken på radioen eller i Sangerhallen. Det var partiets nestleder Knut Arild Hareide.” – ”I Sangerhallen stilte han med diskret striper i dressen og ikke fullt så diskret striper i håret. Han gestikulerte ivrig med nette hender. Mest av alt så det ut som om han skulle annonsere en omlegging av partiets homopolitikk. Det skulle han ikke.”

Mobilisering som koster

Noen eksempler på Hareides verdier: Øket kontantstøtte (familie). Pris; 600 mill. kr. Gjeninnføring av feriepenger av dagpenger (familie, fattigdomsbekjempelse). Pris; halv milliard kroner. Mer fattigdomsbekjempelse: Øket uhjelp. Pris; 5 milliarder. Fylkeskommunen. Pris: Uvurderlig – alle i KrF (og andre partier!) kan ikke sitte på Stortinget. 10 ukers pappapermisjon (kvart milliard). Og for virkelig å bygge opp under ungdommens evne til å ta ansvar for egne handlinger; gratis prevensjon (og veiledning!) til de mellom 16 og 19 år..

Hva betyr dette for deg og meg? Siden Hareide er så glad i hverdagseksempler (hans inspirasjonskilde kalte det lignelser), skal vi billedgjøre fremgangsmåten.

Lignelse

Tenk deg at du møter han (eller hun!). Som er en kamerat, kollega, far, bror, sønn eller kamerat (med riktig kjønnsbetegnelse!). Som spør om du har litt penger å avse. Det er noe han (eller hun) bare gjøre. Og det skal skje i dag. Hvis ikke er det verdens undergang. Du smiler i skjegget og synes han (eller hun) overdriver litt, men drar frem lommeboken. Så blir du distrahert, og når du snur deg igjen er både lommeboken og han (eller hun) borte.

Neste dag treffes dere igjen. Du får tilbake lommeboken, som er blitt veldig mye tynnere. Og ganske riktig; her er det bare litt penger igjen. Du blir forbannet, og spør hva som er så viktig, og hvorfor det er så lite penger igjen. Han (eller hun) sier at det ble en bedre middag på byens beste restaurant med gode venner. Mye god mat og drikke. Kvelden fortsatte med en rundtur til de beste barene, og et festlig klimaks.
Du sier, ganske mye mer forbannet, at dette var penger du skulle bruke til husleie, mat og transport denne måneden. Og nå er det nesten ingenting igjen! Du må virkelig suge på labben frem til neste lønning. Men din tirade faller på stengrunn. Svaret er at ”dette er det du prioriterer. Mine prioriteringer er annerledes. Og du sa ”ja”! Jeg kan leve lenge på dette. Unner du meg ikke såpass, kanskje?. Og hvorfor kjefter du sånn? Pengene er jo brukt opp. Med din velsignelse!”

Her stiller du deg selv noen kontrollspørsmål: Var det dine penger? Ja. Sa du ikke ja til å låne bort penger? Jo, men ikke så mye. Var det han (eller hun) som tok pengene? Ja. Hadde han (eller hun) makt og mulighet til å ta pengene? Ja, absolutt. Ville du brukt pengene dine på samme måte? Nei, ikke i det hele tatt! Jeg har da viktigere ting for meg å bruke mine penger på. Er det noe tegn til oppriktig anger? Nei, slett ikke! Kan du kutte forbindelsen til denne personen? Nei, vi er så viktige for hverandre! Men har du lært? Nei, neste gang er det gått så lang tid at denne episoden har jeg glemt..

Og moralen er: Han (eller hun) er de politikerne som utgjør den bastante majoritet i Stortinget, i ditt kommunestyre og ditt fylkesting. De betrakter sine prioriteringer som så viktige at de synes du ikke kan si nei. De har makt og mulighet. Det er dine penger, men de tar dem likevel. Neste gang du møter dem igjen (i valgkampen) og de spør synes du at de bør få en sjanse til. Når du svarer (på valgdagen) har du glemt hele den leie episoden. Og ramler uti med begge bena.

KrF bruker dine penger

til sine hjertesaker. Slik har det vært siden intervensjonspolitikerne fikk hånd om staten. Det vil si, nesten helt fra begynnelsen. Ikke før hadde Thomas Jefferson lansert revolusjonære tanker om statens opprinnelse – og hensikten med staten, individenes avgivelse av suverenitet – og retten til å ta den tilbake, så fant smarte hoder (snart kalt politikere eller makthavere) ut hvordan de skulle kjøpe folk med deres egne penger. Tankene om grenser for makt var snart bare filosofiske øvelser for spesielt interesserte. Og teorien om at individene kan gjøre opprør dersom konsensus om hva dine representanter skal bruke din fullmakt til, blir brutt – den ser vi altfor sjelden ibruk. De som roper høyest om opprør er de som vil bruke statens makt til å ta fra deg ennå mer av din frihet.

Kommer opprøret

mot de som ikke respekterer at det ikke er deres egne penger de bruker, men dine? Det ser ikke slik ut. Selv det partiet som påberoper seg å føre ideene om grenser for statens makt videre, lover deg å bruke mer av dine penger på dine venner, naboer, slekt og folk som du ikke engang kjenner. Snakk om å misforstå!

KrF er dessverre ikke alene om å bruke dine verdier til sine prioriteringer. Det er bare nok et parti av samme ull som alle de andre.

Glem det pene smilet!

Hareide er en dyr fyr. Det er det verdt å merke seg. Og så kan du jo begynne å telle ned dagene til neste gang han skal spørre deg om du har noe mer å avse. Har du kommet til ca 480 dager, så er du midt i august neste år. Hvis du synes han er en hyggelig fyr, har du sikkert rett. Men når spørsmålet kommer (og tro ikke at du ikke blir spurt!) er de bare å stålsette seg og glemme det pene smilet. Nå må du tenke over hva du skal svare!

Vi skal ikke påstå at KrFs nestleder er dum og deilig. Men noen vil kanskje si at han er dyr og deilig.

Før dette sklir helt ut, vil vi avrunde denne kommentaren om KrFs verdimobilisering med et ”ordtak” fra reklamen;

Same shit – new wrapping!


Kommentarer

  1. DN | 23. mai 2004 kl 12.35

    Innledingingen minnet usedvanlig mye om Alstadheims artikkel i DN 21.april. Men litt plagiat skader vel ingen

  • Dagens sitat

    The successful revolutionary is a statesman, the unsuccessful one a criminal.

    — Erich Fromm
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter