I helgen er det landsmøte i Høyre. Fra fredag til søndag skal partiet feire seg selv, jobbe med nytt partiprogram og velge ny leder. I utgangspunktet kan dette høres spennende ut, men i Høyre er det meste godt planlagt. Det kommer til å bli få overraskelser.
Skribenten er medlem av Høyre. Ikke spesielt aktiv, men nok interessert til at jeg kommer til å følge landsmøtet på internett og de ulike oppslagene i media. Landsmøtet kommer til å bli et nyttig verksted for tillitsmannsapparatet i partiet, men Høyre kommer ikke til å finne opp nye verktøy i løpet av helgen.
Høyre vil bruke helgen til å feire seg selv. Samarbeidsregjeringen lever fortsatt. Landsmøtet vil hylle partitoppene for innsatsen i regjeringen. På noen områder er hyllesten fortjent. På andre områder veldig ufortjent. Som liberalist i Høyre føler jeg at partiet har gitt ved dørene i mange saker. Spesielt Kristelig Folkeparti har fått gavepakker fra den blå samarbeidspartneren. Røykeforbudet for utelivsbransjen og innstramningene i automatmarkedet er to saker Liberaleren har omtalt tidligere. I tillegg har finansminister Per Kristian Foss ikke fått igjennom så mye skattelettelser som partiet lovte før forrige stortingsvalg. Heller ikke løftene i Sem-erklæringen er fulgt opp i skattepolitikken, selv om partitoppene i Høyre vil hevde det motsatte fra landsmøtets talerstol.
Det pågående arbeidet med programmet vil også bli presentert for delegatene. Der har Høyre denne gangen invitert hvert enkelt medlem til å bidra i prosessen. Noen vil hevde at dette ikke er særlig spesielt ettersom medlemmene har kunne engasjere seg gjennom partiorganisasjonen tidligere. Arbeidet har vært organisert på en litt annen måte denne gangen. Medlemmene har hatt muligheten til å komme med forslag til endringer, forslag som går rett til programkomiteen. Denne løsningen har åpnet prosessen veldig. Den har vært engasjerende, og programkomiteen har fått inn mange tilbakemeldinger fra medlemsmassen.
I presentasjonen er det ventet at programkomiteen vil legge vekt på mer konkurranse mellom private og offentlige aktører, samt økt grad av valgfrihet for oss som kunder av ulike tjenester. En såkalt stykkprisfinansiering. Høyre vil i fremtiden gi de eldre en sjekk som de kan bruke til å handle omsorgstjenester hvor de vil og av hvem de vil. Når pengene skal følge brukeren vil det gi økt konkurranse og mer valgfrihet. Likevel er ikke dette systemet en garanti for en senking av offentlige utgifter, og dermed økte skattelettelser. En slik konklusjon skulle gjerne skribenten ha sett at partiet ga velgerne i løpet av denne helgen.
Jan Petersen går av som leder i Høyre i helgen. Han vil bli savnet i partiorganisasjonen. Til og med jeg som liberalist har satt pris på Petersen. Han kan kanskje ikke karatiriseres som et sjarmtroll eller en velgermagnet, men han har vært dønn seriøs som politiker. Det er aldri noe tull med Jan Petersen. Han hopper ikke på enkle og populære løsninger, selv om det kan gi kortsiktig gevinst på gallupen. Flere politikere kan følge i hans fotspor i denne tenkingen.
Den avtroppende høyrelederen har opplevd både tap og seire. Valgresultatene har svingt under hans tid. Likevel vil han i høyrekretser bli husket for å føre Høyre tilbake til maktens korridorer slik deltakelsen i Samarbeidsregjeringen er. Han fortjener den rosen, den godeste Jan Petersen.
I overskriften til denne artikkelen står det ” Takk og farvel, Jan Petersen”. Det er både en riktig og en gal konklusjon. Han takker av som leder i Høyre, og er dermed på tur bort fra makten, men han vil fortsatt være utenriksminister og kan også fortsette på Stortinget, dersom han selv ønsker renominasjon. Det hadde ikke gjort noe om han valgte politikk også i neste periode. Det politiske miljøet har godt av en politiker som ikke skifter standpunkt etter hva som er i vinden til enhver tid. Derfor kan han trykt fortsette både i regjeringen, men også på Stortinget den neste perioden.
Den nye lederen i Høyre heter Erna Solberg. Hun vil bli valgt av landsmøtet. Sannsynligvis valgt med akklamasjon.
Solberg har gjennom regjeringen gjort kometkarriere i partiet. Som kommunalminister har hun fått en stor stjerne både i partiet, men også i andre politiske kretser. Som liberalist har skribenten problemer med å akseptere hennes strenge linje ovenfor flyktninger – og asylsøkere. Hun har konkurrert med Frp-politikere om å føre en strammest mulig politikk på dette området. Det er ikke gledelig for en liberalist. Derfor er skribenten skeptisk ovenfor den nye lederen i Høyre.
Solberg skal ha skryt for å effektivisere kommunal sektor. Hun har som kommunalminister prøvd å få mer ut av hver krone, eller mer igjen for pengene, slik partiets motto var ved forrige kommune – og fylkestingsvalg. Skal vi klare drømmen om betydelige skattelettelser trenger vi mer av Solbergs medisin, både i kommunal sektor, men også på andre områder staten engasjerer seg sterkt i dag. Derfor er økt effektivisering viktig, og Erna Solberg har som statsråd bidratt til fokus på dette. Kanskje kan hun som leder i Høyre bruke ennå mer tid på dette, istedenfor å bli kjent for å jage flest mulig ut av Norge?
Resultatene fra helgens Høyre-innsats i Oslo er gitt på forhånd. Likevel får delegater og observatører på Høyres landsmøte ei interessant helg. Det blir få overraskelser, helt i tråd med den konservative tradisjonen partiet bygger på.
