Det er ikke bare i de store katastrofene at mennesker dør. At mennesker mister livet grunnet unødvendige sykdommer og fattigdom, er dessverre en vanlig del av virkeligheten for mange mennesker.
Det er Dagsavisen som i dag skriver at «En stille tsunami er på vei». Minst 300 000 menneskr har mistet livet i Afrika den siste måneden grunnet aids, malaria og tuberkulose.
Saken kobles opp mot hjelpetiltak fra bl.a. Leger Uten Grenser. Selv om slik hjelp er viktig, så er det et feilfokus. Man bør behandle årsaken til problemet, ikke bare krisebehandle resultatet.
I store deler av verden er det ikke lenger noe problem med slike sykdommer og sult og annen lidelse. I Norge har selv den usleste jævel tilgang til mat, medisiner og mobiltelefon. Det kan finnes mange grunner til dette, men Liberaleren har lyst til å peke på den kanskje viktigste: Rikdom!
Norge er i historisk og global målestokk et enormt rikt land. Selv de som stadig utropes som fattige i avisene er vanvittig rike, sammenlignet med Norge for 100 år siden eller Afrika i dag. Rikdom er ressurser. Makt til å løse de problemer som oppstår.
En sentral kilde til rikdom er utnyttelse av det menneskelige potensialet. Intet system tillater mennesker å være sitt beste på samme måte som kapitalismen. Den tillater mennesker å skape noe, uten at det blir fratatt dem. Det tillater dem å handle med andre og dermed utnytte potensialet til arbeidsdeling. Den store grad av kapitalisme – med beskyttede eiendomsrettigheter og frihandel – er en helt sentral grunn til rikdommen i Norge og resten av den rike verden.
Selvsagt spiller andre faktorer inn. En viktig sådan er arbeidsmoral og vilje til å stå på og skaffe seg selv et bedre liv. Denne går riktignok hånd i hånd med kapitalismen som ubønnhørlig straffer latskap og belønner dyktig arbeidsinnsats.
Liberalerens ønske for fremtiden er at folk begynner å se bak de umiddelbare redningsaksjonene og kjempe for en varig velstand og fremgang i utviklingslandene. Man blir ikke rik av almisser. Man blir ikke sunn av medisiner alene.
