I dag er det 100 år siden filosofen og forfatteren Ayn Rand ble født i St. Petersburg i Russland. Liberaleren markerer jubileet.
Da Lenin satte i gang i sin kommunistiske revolusjon i Rands fødeby senhøstes 1917 gav han samtidig støtet til ideologiens endelikt. Ayn Rand (under fødenavnet Alissa Rosenbaum) fikk nok av revolusjonens blodige eksesser, og maktet i 1926 å komme seg til USA. Der grunnla hun sin egen filosofi; objektivismen. Og etablerte seg både som tenker og forfatter.
I romanene sine hyllet hun individet og friheten – samtidig skildret hun kollektivismens menneskefiendtlige natur. Med den utbredelse hennes romaner fikk, kan det trygt sies at hun i høyeste grad bidro til gjenfødelsen av troen på mennesket – og det frie samfunn. Og dermed til kommunismens sammenbrudd.
Forfatterskapet
Rands novelle Anthem (no. Høysang) utkom i 1938 og er i samme type som Orwells ”1984”. Anthem skildrer hvordan kollektivismen fortrenger individet, men også hvordan høy levestandard og teknologisk nyvinning ikke er forenlig med kollektivisme.
The Fountainhead (no. Kildens utspring) utkom i 1943, og er hennes største suksess. Bokens tema er striden mellom kollektivisme og individualisme, ikke i politikken, men i menneskets sinn. Opp imot den individualistiske Roark står den kollektivistiske ideologen Ellsworth Toohey, og mellom dem står den konforme opportunisten Peter Keating.
Atlas shrugged (no. De som beveger verden) fra 1957 er hennes hovedverk, der Rand hyller menneskene som beveger verden fremover; entrepenørene. Hva skjer med et samfunn som kveler nyskapning og individuell frihet – og i stedet bygger på det gjennomsnittlige? De skaper en velferdsstat som stjeler fruktene av entrepenørenes suksess, og samtidig hindrer dem i å bedrive den nyskapning som driver verden videre. En slik velferdsstat bygger på kollektivisme – og er dømt til å stagnere. Og til sammenbrudd. Årsaken til sammenbruddet er et stadig økende antall offentlige inngrep i økonomien, og disse inngrepene fører naturligvis til en stadig økende lammelse av enhver produktiv virksomhet.
Hun publiserte også en rekke filosofiske skrifter der hun redegjorde for sin politiske filosofi; objektivismen. Hennes romaner og filosofiske bøker er til salgs på www.bauta.no. Der finner du også bøker om Ayn Rand og hennes virke.
Objektivismen
Objektivismen er et sekulært livssyn som vektlegger fornuft, individualisme og respekt for produktiv virksomhet. Den er et integrert filosofisk system som identifiserer de prinsippene et menneske må tenke og handle i samsvar med for å kunne leve et godt liv.
Upopulær blant eliten
Rands meninger og hennes ideologi var et markant brudd med oppfatningen av gode verdier og kollektivismens hegemoni som ”moralsk høyverdig” ideologi. Men hun ble like upopulær på den tradisjonelle (konservative) høyresiden som på venstresiden. De konservative mislikte hennes ateisme, og de liberale mislikte hennes motstand mot enhver form for offentlig styring av økonomien.
Populær blant stadig flere
Til tross for elitens motstand fikk hennes filosofi stadig større utbredelse gjennom salgsuksessene hennes romaner ble. Om ikke direkte Objektivismen, så i hvert fall hennes positive syn på individet og en fri økonomi. På 1960- og 70-tallet sendte hun ut nyhetsbrev, deltok i debattmøter og i media. Hun skapte, ved hjelp av blant annet Nathaniel Branden en bevegelse rundt seg og sin tenkning.
Grunn til å markere
Om man ikke støtter Objektivismen og ikke deler alle hennes tanker, er det likevel grunn til å markere hundreårsdagen for hennes fødsel. Hennes bidrag til renessansen for tankene om individets frihet og en fri økonomi bør være ubestridt – og vekke allmenn anerkjennelse.
