Skattekrav? Restskatt? Du er rettsløs!

av Per Aage Pleym Christensen | 3. juli 2005 kl. 23.31 | 3 kommentarer

Kemneren følger ikke vanlige rettsregler. Når skal staten innse at prinsippene for rettsstaten også gjelder for statens egne håndlangere?

Dagbladet forteller i dag historien om Dag Røneid i Oslo. Han ble skjønnslignet, og fikk 36 000 kr i skattekrav fra kemneren. Han klaget på vedtaket – men det spilte ingen rolle. Kemneren tømte BSU-kontoen hans (boligsparing med skattefradrag).

Hvis Røneid hadde blitt dømt i en rettssak, og anket dommen, ville han ikke vært nødt til å sone i påvente av ankebehandlingen. Det må han når det er kemneren som både er anklager, dommer – og ”fengselsvesen”. Anker du en dom får straffeutmålingen ”oppsettende virkning”. Da er ikke dommen rettskraftig før anken er behandlet.

Røneid ba om en betalingsavtale. Det fikk an ikke. Staten har sitt eget inkassobyrå; Statens Innkrevingssentral. Skylder du staten penger, og er uenig – eller ikke kan betale, får du som i en vanlig inkassosak utleggsforretning mot deg, med rettsgebyr og strafferenter.

Siden Kemneren ikke kunne vente, men tømte BSU-kontoen til Røneid, vil han i tillegg måtte betale tilbake skattefordelen av BSU-sparingen sin. Han ønsket ikke å bryte BSU-avtalen. Pengene var satt av til bolig. Men Røneid må betale for noe statens håndlangere har gjort. For å kreve inn penger for et (skatte)krav som er omtvistet.

Er det for mye forlangt at staten selv følger de reglene som gjelder for alle andre? Sosialdemokrater synes nok det. For dem er det staten som står i sentrum – ikke individet.

Vi synes ikke det. En anket sak er ikke rettskraftig. Uansett om det er en dom eller et skattekrav.

Om det er finansministeren eller justisministeren som skal rydde opp er uinteressant for oss.

For det bør ryddes opp. Nå.

EmailShare

Kategori(er): Skatter og avgifter 

Kommentarer

  1. Simon Thorbjørnsen | 4. juli 2005 kl 09.29

    Been there, done that. Jeg fikk en saftig restskatt for noen år siden, og forhandlet med kemnerkontoret om rater på nedbetaling.
    Joda, det ble avtalt at jeg skulle betale i 2 store rater.
    Men mandag morgen hadde de tatt beslag. Muntlig avtaler hadde ingen interesse eller betydning, sa de. Kemneren har fullmakter selv ikke namsmannen har.

  2. Anonym | 13. juli 2005 kl 13.18

    Folk blir skjønnsliknet over en lav sko i Norge. Som en representant for Skatteetaten fortalte en bekjent da han ble skjønnsliknet etter å ha glemt å levere selvangivelse på grunn av adresse-problemer, “vi stikker fingeren opp i luften og gjetter. Du betaler det vi tror en Nordmann trenger for å klare seg i løpet av et år”. En annen jeg kjenner ble skjønnsliknet etter moren regelmessig hadde gått i banken og satt penger på kontoen hans. Det fantes ikke bevis på hvor pengene kom fra.

    Bedre å gjemme dem i madrassen, spør du meg.

    Barnevernet opererer etter samme prinsipp, de har altfor mye mandat og gjør ofte situasjonen til et barn værre enn den var før de ble blandet inn, med unnskyldningen å beskytte samfunnet som helhet. Barn blir atlså tvunget til å gå på skole, og deretter tvunget inn i et middelmådig system for mennesker med like verdier. Deretter blir de servert sosialistisk tankegang, og det finnes liten aksept for høyrevridde meninger.

    I tillegg har vi en rekke justismord i Norge. Den anklagedes uskyld forutsettes ikke, man dømmer folk på grunnlag av ansiktsuttrykk o.l.

    For ikke å nevne at menns rettigheter i familietvister er dårlig beskyttet, som i resten av verden. Heldigvis er det ikke like ille som i Sverige, men det er ganske ille.

    Og utdannelsen til unge, hvor menn læres opp til å få skyldfølelse for å være interessert i jenter. Som en venninne sa, “norske gutter altså, vi må alltid ta initiativet, og de slenger døren i trynet på oss” Eller en annen venn, “det som er feil med kjønnsutdannelsen i Norge er at vi lærer misforståelsen at alle er like, det finnes liksom ikke femininitet eller maskulinitet, i stedet for å lære at det er forskjeller som man kan akseptere og leve med.” Disse forskjellene hadde man fint kunnet lære om uten at det hadde betydd noe problem for toleranse. Man hadde simpelthen kunnet lagt vekt på at det finnes feminine gutter og maskuline jenter, og at det er helt greit, det viktigste er å akseptere den man er. I stedet lærer man altså at “det ikke finnes forskjeller.” Derfor er Norge gammeldags.

  3. Jepp Jepp | 29. juli 2011 kl 01.09

    Jeg er selv blitt skjønnsliknet kreftig i forbindelse med et lite firma jeg hadde.
    Først betalte jeg alt jeg hadde av penger, så lånte jeg et par hundre tusen og da hadde jeg ikke penger til å klage og bevise at jeg hadde rett.

    Dette har nå kostet med ca 450 000kr og det bare øker siden jeg lånte 200 000kr til meget høy rente – og som jeg ikke klarer å betale tilbake.

    De har totalt ødelagt de siste 6 årene av livet mitt. Jeg har ikke penger til å ta barna med på kino engang – og de vil fremdeles ha mer.

    Synd man ikke kan sone i steden for. Jeg hadde heller sonet i noen måneder som en feildømt mann, enn at de skal fortsette å ødelegge økonomien min.

    Jeg har nådd grensen og kommer til å uføretrygde meg i løpet av noen måneder. Så kan de betale husleie, strøm, telefon, lege, tannlege, klær og mat til meg og min familie mm.
    Jeg har ofret nok. Nå vil jeg har mine 700 000kr tilbake i trygder.

    Så skal jeg sitte hele dagen og slappe av, holde på med hobbier osv. Kanskje ta med familien å grille på parkeringsplassen utenfor skatteetaten og le av de når de møter opp på jobb på morgenen og når de reiser på kvelden igjen.

Skriv en kommentar





Blogglisten
Bloggurat