Konkurransepolitikk er lik skattepolitikk

av | 4. juli 2005 kl. 20.10 | 2 kommentarer

To pågående saker viser at konkurransepolitikk ikke er noe annet enn skjult skattepolitikk.

Før helgen ble det rapportert i media at Color Line er under granskning av Konkurransetilsynet for å ha drevet rovprising og subsidiering av sin linje fra Bergen og Stavanger til Hirtshals.

I dag ble det offentliggjort at SAS Braathens får opptil 30 millioner kroner i gebyr for å ha drevet utilbørlig konkurranse på ruten Oslo – Ålesund. Tidligere i år fikk SAS Braathens 20 millioner kroner i gebyr for å ha misbrukt sin dominerende posisjon på strekningen Oslo – Haugesund.

Men hva har egentlig Color Line og SAS Braathens visstnok gjort galt? Jo, de er skyldige i å selge billettene sine for billig. Eierne av selskapene har ikke krevd høy nok betaling fra passasjerene. Konkurrentene, som får færre passasjerer og mindre penger i kassen, klager selvsagt, og staten er raskt ute med sin langtrekkende hånd. Alle må jo forstå at det ikke kan være lov å selge noe veldig billig, eller til og med med tap?

Det som i praksis skjer når et selskap selger noe svært billig eller med tap er at eierne av et selskap ofrer/overfører noen av sine verdier til kjøperne av et produkt eller tjeneste. Det finnes selvsagt ingen legitim grunn til å forby noen i å frivillig overføre verdier til andre.

Konkurransepolitikk er derfor ingenting annet enn dårlig skjult skattepolitikk. Et selskap som blir for stort og for bra og som kan tilby et like bra eller bedre produkt til en lavere pris blir straffet av staten. Er du dyktig og skaper store verdier skal du blø for det, både over den vanlige skatteseddelen og gjennom «gebyrer» fastsatt av Konkurransetilsynet. Tidligere håp om et Konkurransetilsyn på frihetens side er nå glemt – nok en gang tar tilsynet sosialdemokratiets parti, og bak står en borgerlig regjering og jubler.

(En annen sak er selvsagt at SAS som statseid foretak har fått en rekke fordeler opp gjennom årene. Det får imidlertid bli tema for en annen artikkel.)


Kommentarer

  1. Arild | 5. juli 2005 kl 17.47

    I disse sakene har det vel mindre med at et bedre produkt tilbys. Det tilbys billigere fordi Goliat selskapene kan presse de små i kne ved å påføre alle et tap. De store selskapene kan lett absorbere slike tap. De små har liten/ingen mulighet og må gi opp.
    Dette fører til et monopol, som ingen (bortsett fra SAS, da) har interesse av.

    Å selge med tap er ikke forbud. Det konkurransetilsynet slår ned på er misbruket av marketsmakt fra store selskaper.

  2. Jakob | 5. juli 2005 kl 19.19

    Dette er det vanligste argumentet for en såkalt «aktiv» konkurransepolitikk.

    Jeg mener at de følgende argumentene i all beskjedenhet er langt bedre:
    1) Når staten roper om såkalt «markedsmakt» definerer de markedet alt for snevert. Fly konkurrerer ikke bare mot fly, men også mot alle andre transportmidler, samt kommunikasjonsteknologi!
    2) Dersom markedet er forholdsvis fritt vil et monopol aldri vare lenge, andre bedrifter eller aktører vil raskt ta opp kampen dersom monopolisten tar høye priser
    3) De store selskapene kan drive med tap fordi de er suksessrike historisk eller i andre bransjer, eller fordi de har eiere som er det – og de skal ikke straffes for det!
    4) De eneste virkelige monopolene som eksisterer er skapt av staten, med konsesjonsordninger, bevilgninger og spesielle krav for å drive næringsvirksomhet. Det eneste staten trenger å gjøre for å styrke konkurransen er å slutte å detaljregulere næringslivet.

  • Dagens sitat

    A study in the Washington Post says that women have better verbal skills than men. I just want to say to the authors of that study: «Duh.»

    — Conan O’Brien
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter