I en undersøkelse vil bare 20% av oss støtte ytringsfriheten slik den er sikret i Grunnloven. Alt som regnes som ekstremistisk bør ha både ytringsforbud og møteforbud. Lite liberalt!
Ytringsfrihet er en av de mest fundamentale friheter mennesker har, og en direkte forutsetning for et demokratisk samfunn. Hvordan skape oppmerksomhet om skjevheter og kritikkverdige forhold i samfunnet hvis man ikke får ytre seg? Hvordan skape oppslutning om egne ideer om man ikke får ytre seg? Ingen av delene blir mulig.
Skal ytringsfriheten også omfatte ekstremister? Nei, mener 80% av de spurte. Nazister, kommunister og muslimske fundamentalister er blant dem som vil få sin grunnlovsbeskyttede og naturgitte rett til å ytre seg beskåret.
Ytringsfriheten utledes fra menneskets naturgitte og umistelige rettigheter; mennesket har rett til liv, frihet og til søken efter lykke. Utlagt: Når mennesket har rett til personlig frihet, inkluderes retten til å ytre seg fritt. Denne retten kan intet menneske og ingen sammenslutning av mennesker (stater, organisasjoner, religiøse samfunn) med noen som helst moralsk rett berøve et eneste menneske.
At ytringsfriheten de facto blir innskrenket, beskåret og i noen tilfeller fullstendig fjernet, skal vi ikke nekte for. Vi lever tross alt i et samfunn der dette er virkeligheten. Men det skjer på umoralsk grunnlag.
Undersøkelsen er gjort av TNS Gallup på oppdrag for Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) i fjor høst. 76% vil nekte nazister ytringsfrihet, 25 vil nekte kommunister, og tallene for muslimer er ikke kjent. Vi tør ikke tenke på hvordan tallene vil være efter den siste tids terroraksjoner.
Det er verdt å merke seg at folk gjør stor forskjell på de like totalitære ideologiene nazisme og kommunisme. Heller ikke her har folk flest spesielle evner til prinsipiell tenkning. Ingen bombe, akkurat – men forstemmende.
Det mest forstemmende er dog at de spurte graderer ytringsfriheten efter i hvilken grad de liker/støtter ytringene som fremføres. Det er åpenbart at nazister, kommunister og religiøse fundamentalister ikke har stor støtte for sine ytringer. Men bør ikke ytringene deres ha det samme vern som mindre omstridte ytringer?
Jo, mener Liberaleren. Ytringsfriheten må gjelde – ubeskåret. For alle.
Ytringer om vold er ikke det samme som utført vold. Oppfordringer til vold er ikke det samme som utført vold. Derfor blir det galt å ta fra grupperinger ytringsfrihet, fordi de ytrer seg om handlinger som ikke er utført.
I USA er det tillatt å brenne flagg. Det er en del av ytringsfriheten, har den mektige Høyesterett slått fast. Til stor fortvilelse og frustrasjon for konservative og religiøse grupper. USA er et av de land i verden der ytringsfriheten har hatt størst vern. Dette kan imidlertid stå for fall. I Norge er ytringsfriheten innsnevret allerede i den grunnlovsparagrafen som skal verne retten til frie ytringer.
Slik er Grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet:
§ 100 Ytringsfrihed bør finde Sted.
Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.
Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.
Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.
Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.
Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.
Grlbest. 29 okt 2004 nr. 1402
I 1814 lød samme paragraf:
”Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsetligen og aabenbar enten selv har visst, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen. Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.”
Som regel er folket som kollektiv størrelse mer restriktive i spørsmålet om ytringsfrihet, enn de representanter de har valgt. I dag utgjør spesielt religiøse grupperinger en trusel mot ytringsfriheten. Konservative som ønsker å beskytte religionen, kongefamilien og flagget er en tilsvarende trusel. Sosialdemokrater og andre som mangler evnen til prinsipiell tenkning er en trusel mot ytringer som ikke kan anses å ha almen støtte i samfunnet. Lakmustesten på graden av ytringsfrihet er i hvilken grad de omstridte og ubehagelige ytringene er beskyttet.
Den som best har oppsummert vårt syn på ytringsfrihet er den franske filosofen Voltaire:
”Jeg er uenig i Deres meninger, men jeg vil inntil døden forsvare Deres rett til å hevde dem.”
Slik bør grunnlaget for alle lovformuleringer om ytringsfrihet være.
Intet mindre.
