Tilegnet Berlinmurens ofre

av | 17. august 2005 kl. 14.15 | 5 kommentarer

Denne kommentaren er tilegnet ofrene for Berlinmuren (1961 – 1989) – symbolisert ved Peter Fechter (1944 – 1962). Han ble myrdet av kommunistregimets grensevakter.

Historien om fluktforsøket til den unge tyskeren Peter Fechter er dramatisk – og tragisk. Han kom seg over Muren 17.august 1962, men ble såret av skudd fra kommunistiske grensevakter. Han falt ned på frihetssiden av Muren – men blødde i hjel fordi grensevaktene skjøt mot alle som forsøkte å redde Fechter i sikkerhet. Modige vestberlinere kunne ikke redde Fechter uten å risikere egne liv. De måtte se på at Fechter uten å kunne redde seg selv lå og skrek om hjelp. Det tok over en time med lidelse før 18 år gamle Peter Fechter døde. Fluktforsøket var mislykket.

Redd hjerneflukt – bygget mur
Som Tyskland ble også Berlin delt i 4 soner, der hver av de allierte stormaktene (USA, Storbritannia, Frankrike, og Sovjetunionen) styrte over hver sin. I takt med utviklingen av den kalde krigen slo vestmaktene sammen sine 3 soner, og opprettet Forbundsrepublikken Tyskland (BDR). Sovjetunionen omdannet sin sone til Den demokratiske tyske republikk (DDR).

I Berlin bodde folk i østsonen og jobbet i vest – og omvendt. Grensen mellom de to tyske statene og delene av Berlin ble efterhvert som kommunistene med sitt beryktede STASI strammet grepet i øst en fristende linje å krysse; linjen mellom diktatur og demokrati, mellom ufrihet og frihet. Walter Ulbricht og hans kumpaner i SED (Det sosialistiske enhetspartiet) var bekymret fordi stadig flere unge og velutdannede østtyskere flyktet over til vest. Kommunistregjeringen bestemte derfor at de måtte stenge sine egne innbyggere inne – ved å bygge en mur.

Løgnen avslørt
Walter Ulbricht selv nektet for at det fantes slike planer: ”Niemand hat die absicht eine mauer su errichten” – ingen har planer om å bygge en mur. Erklærte Ulbricht. Og bygget muren likevel.. Han og alle andre skulle hver dag bli minnet om løgnen; store skilt med bildet av ham ved siden av løgnen ordrett sitert sto ved Muren – vendt mot øst.

Natten mellom 12. og 13.august 1961 begynte de å bygge Muren – som efterhvert ble en av de best bevoktede grenser ikke bare i Europa men i hele verden. Mange forsøkte å rømme, ved å hoppe over, fly over i ballonger eller fly, svømme over elven – eller ved å bli smuglet i biler. Desperate mennesker hoppet også gjennom vinduer i bygninger inntil Muren. Vinduene ble murt igjen.. Det finnes et museum tilegnet Berlinmuren og dens ofre, ved den tidligere grenseovergangen Checkpoint Charlie.

Flere ganger har vestlige politikere forsøkt å slå små hull i Muren – ved å få til ordninger med besøk; slik at østtyskere kunne besøke sine slektinger i vest – istedenfor kun den andre veien. 10.august 1987 sto USAs president Ronald Reagan og talte ved Muren, foran tusenvis av entusiastiske vesstyskere. Med store høyttalere vendt mot øst kom han med en direkte oppfordring; «Mr. Gorbatsjew, tear down this wall!».

Og 26.juni 1963, få måneder før han dro til Dallas og døde, holdt USAs president John F. Kennedy en tale, der han svært konkret uttrykte den solidaritet det frie Vesten hadde med Vest-Berlin; «Alle frie mennesker, hvorenn i verden de måtte bo, er borgere av Berlin, og derfor, som en fri mann, sier jeg med stolthet Ich bin ein Berliner!»

Mine besøk ved Muren
Jeg har selv vært i Berlin 3 ganger; i september 1985, september 1989, og juni 1990. Allerede i 1985 var jeg ved stedet Peter Fechter ble et offer for kommunismens løgner og diktatur. Da var regimet dessverre fortsatt høyst tilstedeværende – og ingenting å spøke med. Erich Honecker var østtyskernes øverste fangevokter. Hvert sted langs Muren der et menneske ble drept i forsøk på flukt til friheten, er det reist et stort sort kors – til minne om dem som døde. Det var en meget spesiell følelse å stå ved korset som markerer stedet Peter Fechter ble myrdet.

Høsten 1989 var spenningen til å ta og føle på; Jernteppet hadde begynt å slå sprekker – i Ungarn og Tjekkoslovakia. DDR feiret sitt 40-årsjubileum – men det var Gorbatsjov, det forhatte Sovjetunionens nye statsleder de ufrie østtyskerne satte sitt håp til. Han mottok broderkysset av Honecker – men gjorde det klart for SED-ledelsen at de måtte berge seg selv. Sovjetunionen ville ikke gripe inn.

Muren faller
09.november ble det på en pressekonferanse kunngjort at Muren skulle åpnes – også for østtyskerne. Få timer senere var symbolet på det delte Europa blitt til et symbol på kommunismens og diktaturets fallitt. En fredelig, folkelig protest mot Honecker og hans menn ledet østtyskerne til frihet. Honecker ble avsatt av sitt eget parti – som snart selv ble avsatt; av folket. Under ett år senere var Tyskland igjen samlet.

Sommeren 1990 kunne jeg gå tvers gjennom Brandenburger Tor – den gamle byporten til Berlin, som i 28 år lå på østlig side av Muren – og dermed var sperret for gjennomgang. Nå kunne jeg, efter et besøk i Riksdagsmuseet på vestlig side gå gjennom Tor og inn i det gamle sentrum i Berlin; Mitte – med sin klassiske arkitektur. Det var i sannhet en vakker opplevelse:

Opplevelsen av frihet!

Peter Fecher fikk aldri oppleve den friheten.

I dag, på hans dødsdag, minnes vi ham og alle ofrene for det kommunistiske diktaturet.

Peter Fechter døde ikke forgjeves.


Kommentarer

  1. Kombat-Kåre | 30. august 2005 kl 15.46

    Det grusomme ved hele murens og etterkrigshistoriens Tyskland er dog den ekle dobbeltmoralen.

    De flyktet fra det onde øst het det, og velkomne var de i det frie vest.
    Så gikk det jo slik at muren ble fjernet, og tyskerne var igjen samlet.
    Akk, så herlig lykken var, men dog så kortlivet.
    Nå har de fleste vest-tyskere lite til overs for deres brødre fra øst, og de har liten lyst til å være med på å bygge opp øst igjen.
    Tenk, en veldig stor del av befolkningen der borte ønsker seg faktisk tilbake til DDR..

    Jeg sier ikke med dette at DDR var en god statsmakt, men poenget er vel heller å få fram denne skitne dobbeltmoralen.
    I alle år snakke varmt om hvordan vi i vest er den reddende engel for de i øst, men straks alt skal betales for, ja da kan de heller klare seg selv..

  2. Pleym | 30. august 2005 kl 15.56

    Regningen ble nok større enn noen kunne forestille seg.

    Og så hadde sikkert de rødes nyttige idioter i vest gjort en god propagandajobb i å fremstille DDR med glanset omslag – slik at ingen kunne tenke seg hvor nedkjørt og gammeldags hele DDR faktisk var.

  3. Knut Albert | 21. desember 2005 kl 11.37

    Jeg anbefaler boken Stasiland, der forfatter intervjuer både undertrykkerne og de undertrykte – skremmende lesning.
    http://www.amazon.com/gp/product/1862075808/002-8789059-8835252?v=glance&n=283155

  4. Harald Hanssen | 14. januar 2008 kl 15.07

    Hei. vet du om det finnes en liste iver fallne ved Berlinmuren. Dette er interessant for oss og vår familie. Vi holder på med å finne ut detaljer i min kones barndom.

    hvh.: Harald Hanssen

  5. Odd Erling N. Eriksen | 14. januar 2008 kl 16.21
  • Dagens sitat

    There is one good thing about Marx: he was not a Keynesian.

    — Murray N. Rothbard
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter