Kan terskelen til valglokalet senkes?

av | 1. september 2005 kl. 18.44 | 10 kommentarer

Elevorganisasjonen er misfornøyd med at 3 av 10 videregående skoler ikke har prøvevalg. Andre blogger om lav valgdeltagelse. Jeg har forsøkt å senke terskelen til valglokalet.

At det er førstegangsvelgere som stemmer, bekymrer mange. Erna har hyret Harald ”skrukken” Eia for å bruke humor til å lokke ungdom inn i valglokalet. Elevorganisasjonen uttrykte i går bekymring over at bare 70% av de videregående skolene deltar i prøvevalget 05. og 06.september. Om skolene ikke deltar i den felles registreringen av stemmer, kan det jo hende de har prøvevalg likevel.

Tema og form
Synes ungdom valgtemaene er uengasjerende? Folketrygd, barnehaver, kontantstøtte og Union er kanskje ikke like relevante for alle unge. Temaer som skolepolitikk, skatt, miljø, samferdsel, etc burde likevel fenge.

At politikerne krangler om sneen som falt i fjor og for 15 år siden er kanskje ikke så spennende. Tall og statistikker hagler gjennom luften i nærmest enhver TV-debatt, unntatt der Kristin Halvorsen deltar. Hun er bedre på føleri. Tall engasjerer lite, visjoner mer?

Påstander som ”dere krangler så mye, men burde samarbeide mer” er ikke uvanlige, og viser hvor dårlig det står til med undervisningen i norsk skole. Kunnskaper om ideologi og ideologiske forskjeller er åpenbart mangelvare.

Moderne metoder i valgavviklingen
Myndighetene har eksperimentert med ulike måter av avvikle valg på; muligheten til å forhåndsstemme på postkontorene er blitt avviklet, 2-dagers valg, mulighet for å krysse av også på stortingslistene, etc. Datavalg ble forsøkt i Oslo for noen valg tilbake, men endte i kaos. Brasil klarer det Norge ikke klarer; valg avviklet med datateknologi.

Min løsning; å senke terskelen til valglokalet
Mitt forslag er enkelt: Mange førstegangsvelgere er elever på videregående skole. Gi disse velgerne anledning til å stemme/forhåndsstemme på den skolen de er elever! Ved å legge valglokaler til videregående skoler siste uken eller siste par ukene før valget har elevene ca. 7 timers tilgang til valglokalet hver dag i denne perioden. Da har førstegangsvelgerne som er elever på videregående skoler få eller ingen unnskyldninger for å la være å stemme.

I resten av artikkelen vil jeg fortelle hva jeg har gjort for at førstegangsvelgerne i mitt fylke Akershus skulle få denne muligheten.

Årsmøteresolusjon – for å påvirke regjeringen
Allerede i januar 2004 tok jeg forslaget opp i en resolusjon på årsmøtet til Akershus Venstre, som ble enstemmig vedtatt. Jeg henvendte meg oppover i systemet (Venstre er tross alt et regjeringsparti!). For valgloven vedtas av Stortinget, og Kommunaldepartementet har ansvaret for avviklingen av valget. Parlamentarisk leder Trine Skei Grande svarte at ansvaret for organisering av valgavviklingen ligger i den enkelte kommune.

Jeg har merket meg at kommunalminister Erna Solberg har anbefalt kommunene å gi velgerne så gode muligheter som mulig til å få avlagt stemme. Valglokaler på videregående skoler er blant tiltakene hun anbefaler.

Brev til førstekandidatene
30.mars i år sendte jeg en epost med forslaget til førstekandidatene til de 7 partiene som enten har representanter fra Akershus på Stortinget, eller deltar i regjeringen. Rolf Reikvam fra SV og Morten Høglund fra FrP svarte positivt. Umiddelbart. Jan Petersen fra Høyre sendte forslaget videre til fylkespartiet, ifølge hans sekretær. Venstres Borghild Tenden hadde noen betenkeligheter, ved at elevene skulle gå rett til valgurnen og stemme efter en sirkuslignende skoledebatt. Anniken Huitfeldt fra AP hadde ingen tro på selve formen jeg valgte, og mente hun hadde større tyngde overfor sitt eget parti om hun kom med forslaget der. Så jeg håper hun har fulgt opp. Ap har jo en del ordførere og medlemmer i valgstyrene i Akershus-kommunene. Førstekandidatene til KrF (Svarstad Haugland) og Sp (Åslaug Haga) hørte jeg aldri noe fra.

Det var altså ikke mulig å få samstemmighet om et felles brev til valgstyrene fra førstekandidatene.

Henvendelse til skoleeier; fylkeskommunen
26.april sendte jeg brev til fylkesordfører Hildur Horn Øien (KrF), der jeg ba om at fylkeskommunen som skoleeier aktivt gikk ut og tilbød kommunene å opprette valglokaler på de videregående skolene. Svaret var at dette er kommunenes ansvar, men henvendelser derfra ville bli betraktet positivt.

Brev til fylkespartiene
Omtrent samtidig, 28.april, fikk fylkeslederne i de 7 førstekandidatenes partier forslaget i en epost. Venstre valgte å sende henvendelsen videre til sine kommunestyregrupper. Det er jo der valgstyrenes medlemmer befinner seg (i alle partier). Hva de andre partiene gjorde, vet jeg ikke. Dem hørte jeg ingenting fra.

Brev til ordførerne
10.juni sendte jeg som siste forsøk et brev om forslaget til samtlige ordførere i Akershus. Det er de lokale valgstyrene som avgjør hvor det skal være valglokaler, og når de skal være åpne. Flere ordførere var positive; I Follo var det Christian Holm (SV) på Nesodden, og Johan Alnes (Ap) i Ås. På Romerike Åge Tovan (Ap) i Lørenskog, Harald Espelund (FrP) i Ullensaker, og Jorunn Larsen Glosli (SV) i Hurdal. De negative ordførerne var Morten Strand i Asker (H) og Arild Sandahl i Eidsvoll (Ap).

Hurdal har ikke ressurser til å gjennomføre forslaget alene, og da Eidsvoll er negative får ikke førstegangsvelgere fra hverken Eidsvoll eller Hurdal forhåndsstemme på videregående skoler. Espelund fikk visstnok tommelen ned av de andre partiene i valgstyret i Ullensaker. Jeg har fått tilbakemelding efter skoledebatten på Bjørkelangen videregående skole om at Aurskog-Høland kommune har valgt å følge opp forslaget mitt, uten at jeg har fått noen bekreftelse fra kommunen eller ordføreren.

Hva som skjer i de andre kommunene vet jeg ikke. Det var kun 7 av 22 ordførere som svarte på min henvendelse. Det kan likevel hende at forslaget er fanget opp av andre, gjennom de kanalene jeg forsøkte først.

Skoledebattene – evig sirkus?
Det er alltid mange som mener mye om skoledebattene. Sirkus, uverdige forestillinger som skaper politikerforakt allerede før førstegangsvelgerne har stemt første gang. Innvendinger om at det negative i at elever skulle gå rett fra en sirkuslignende debatt til valgurnen i det ”ordentlige valget” var ikke overraskende. Men det er å gripe fatt i gal ende.

Hvis det etableres valglokaler på de videregående skolene kan velgerne (elevene) stemme når som helst. Ikke nødvendigvis efter en skoledebatt. Dessuten kan det hende både elever og partier skjerper opplegget for skoledebattene, når det faktisk er det egentlige valget det gjelder.

Min egen førstekandidat kombinerte sirkusargumentet med at å stemme skal være en høytidelig og viktig borgerhandling i et demokrati.

Det er ingen ”naturlov” som tilsier at skoledebattene skal fortsette å ha den formen de har i dag. Dersom idèen gjennomføres, kan dette komme til å endre formen på debattene, og på den politiske aktiviteten på videregående skoler i forkant av valget.

I dag er det mange skoler som nødig slipper partiene til, det være seg med legitim informasjon i timene, eller med utdeling av materiell i friminutt og fritimer. I stedet er holdningen at ”vi har så dårlig tid”, så det får greie seg med de timene som går med til å avholde skoledebatten og prøvevalget.

Skolen har en nøkkeloppgave i å lære de unge om verdien av demokrati, og de ulike sidene ved demokratiet. Spørsmålet er hva som kan få skolene til å endre holdning til spørsmålet om partienes adgang til å møte 1.gangsvelgere på vgs.

Hvis prøvevalget i sin nåværende form avskaffes, og elevene som har stemmerett i stedet får ta del i det ordentlige valget, kan 2 ting skje:

Det første er når elevene selv forstår at det å forhåndsstemme i det ordentlige valget er noe annet enn å delta i prøvevalg, så vil de forlange skikkelig og seriøs informasjon før de skal stemme.

Det andre er at partiene innser at hvis 1.gangsvelgerne ikke skal få forakt og avsmak for politikken, må sirkustaktene i skoledebattene legges bort – til fordel for saklig og skikkelig informasjon.

Det pussige er at selv om alle partier (og mange i media) vet på hvilket nivå debattene ofte (ikke alltid!) utspiller seg, så blir det nasjonale resultatet av prøvevalget tillagt stor vekt som indikator på hvor valgvinden blåser. Det er merkelig å tillegge prøvevalget så stor vekt, når man vet hvilke tilfeldigheter som kan påvirke elevenes valg av parti efter slike debatter.

Konsekvensen av de to ovennevnte punktene kan bli at skolene på en annen måte enn i dag åpner seg for partienes informasjonsvirksomhet over en lengre periode, og debattene får mer saklig og informativt innhold. Dette krever at både skolene og partiene endrer sin nåværende holdning.

Dødt til jorden?
Ved at ordførerne som ledere i valgstyrene har fått henvendelsen, burde den kunne bringes rett inn på valgstyrets bord. Hvis fylkespartiene har gjort som Venstre og sendt mitt forslag til lokallagene, burde mange folk fra samtlige 7 nevnte partier kunne fanget opp forslaget. Spesielt partienes ungdomsorganisasjoner, i den grad de møter i partistyret, burde tatt fatt i forslaget og forsøkt å legge press på valgstyrene (eller eget partis valgstyremedlemmer). Jeg har ingen indikasjoner på at noen av dem har gjort dette.

Medieblest om forslaget
Jeg har skrevet innlegg om forslaget til regionavisene og enkelte lokalaviser i Akershus, samt riksmedia. Østlandets blad og Eidsvoll blad er de eneste jeg vet har satt innlegget på trykk. Dagbladet var raskest av riksmedia til å avvise innlegget.

Når du leser bekymrede ytringer i media både før og efter valget om lav valgdeltagelse blant ungdom, skal du vite at det finnes løsninger. Og flere av dem som helt sikkert kommer til å ytre seg med bekymring, kunne gjort noe med det. I hvert fall i Akershus.

Kanskje ligger forslaget på bordet ved neste valgkorsvei?


Kommentarer

  1. Dawg | 1. september 2005 kl 20.45

    Hvorfor bør det være et mål at uengasjerte ungdommer uten innsikt i politiske og ideologiske problemstillinger absolutt skal stemme? La dem få noen år på baken først, så kommer de nok sterkere tilbake når de faktisk har gjort seg opp en mening om politiske spørsmål. Det er ingen løsning på noe som helst at de tvinges til å mene noe ved nærmest å dyttes inn i valglokalene.

    Man skal stemme fordi man har meninger; man skal ikke skaffe seg meninger fordi man skal stemme.

  2. y | 2. september 2005 kl 08.31

    Det er jo bare å selge stemmen sin hvis man ikke har peiling.. Hvorfor skal kun politikere tjene på sirkuset..

  3. Pleym | 2. september 2005 kl 09.37

    Jeg tror mange unge har sterke meninger om mye – men den politiske debatten og inntrykket av at ingenting skjer kan skape følelse av avmakt og gi avsmak for politikk. Jeg mener det kan bli et problem at dette kan føre til generell apati overfor styringen og det demokratiske systemet – da risikerer vi at de som styrer tilraner seg mer makt enn det er grunnlag for – på sikt.

  4. Dawg | 2. september 2005 kl 10.52

    y: Det er ulovlig å selge stemmen sin.

    Pleym: Hvordan vil det å gjøre det enklere å stemme endre på noe av det du nevner i ditt innlegg?

    Personlig er jeg av den formening at det er positivt om folk misliker politikk. Det er nettopp kampen mot å gjøre alt til politikk som er liberalismens essens.

  5. Pleym | 2. september 2005 kl 11.28

    Jeg er helt enig i at liberalister skal jobbe for at det blir mindre politisk styring. Det er flere strategier for å oppnå dette:

    1. Sivil ulydighet – ikke følge lover og regler man er uenig i.

    2. Sivil ulydighet – lage kampanjer og aksjoner for å svekke tilliten til politikere, og politiske vedtak, og for å argumentere for at umoralske lover de facto er ugyldige.

    3. Stemme på partier som søker å redusere politikernes innflydelse, ved å senke/fjerne skatter og avgifter, liberalisere, forenkle, fjerne lover/regler.

    4. La være å stemme – og argumentere for at når valgdeltagelsen er under 50% har det politiske systemet mistet sin legitimitet.

    Det er åpent for hvem som helst til å følge et eller flere av de ovenstående punkter.

    Jeg har valgt å legge vekt på de 3 første, spesielt 1 og 3.

    Senker man terskelen til valglokalet for f.eks førstegangsvelgere – kan valgdeltagelsen blant disse øke.

    Bruker man elektronisk valg, enten med datamaskiner istedenfor stemmesedler i valglokalet, eller ved å gi adgang til å stemme på internett, bør valgavviklingen kunne forenkles betydelig.

    Dawg, vi er sikkert ikke uenige om at politikerne skal miste mer makt – så får det bli opp til enhver hvordan de vil oppnå dette.

  6. Wilhelm | 4. september 2005 kl 18.05

    Jeg har ikke lest hele artikkelen. Orket ikke.
    Men jeg vil gjerne kommentere det med å senke terskelen. Det er innført i Nordland i år en ordning som gjør at det kan være forhåndsstemming på VGS skoler samme dag som skolevalget. Dette er noe som er opp til hvert enkelt valgstyre og skole selvfølgelig, men er et ønske fra ung. partiene i fylket.

  7. Liberaler | 5. september 2005 kl 15.53

    Hadde det vært en ide å heve stemmerettsalderen til 25 eller 30 år. På denne måten slipper vi forhåpentligvis alle de tåpelige verdensmesterne av noen ungdomspolitikere som har pugget partiprogrammet og tror at de kan og vet alt, og er eksperter på alle livets områder. Jeg har ofte lurt på om samfunnet ville blitt littegrann mer høyredreid dersom den politiske innflytelsen hadde i større grad vært representert av menn mellom 35 – 60 år?

  8. Wilhelm | 6. september 2005 kl 22.12

    Så du tar en Thomas Andre?
    Mener du at folk under 25 ikke er modne nok til å stemme eller vil du rett å slett bare øke stemmealderen fordi de borgelige vil gjøre det bedre?

  9. Liberaler | 6. september 2005 kl 23.00

    Wilhelm:

    «Så du tar en Thomas Andre?
    Mener du at folk under 25 ikke er modne nok til å stemme eller vil du rett å slett bare øke stemmealderen fordi de borgelige vil gjøre det bedre?»

    Både og! Liberaler klarer nemlig å ha to tanker i hodet samtidig, en egenskap som kommer med alder og modning. Dvs. sånn rundt de 25 hehe.

  10. Ingolf | 9. september 2005 kl 17.42

    Er det rett at det ikkje er lov å røyste blank i år? Det er i så fall svært uheldig at veljarar som ønskjer å vise misnøye med dei politiske alternativa i sitt fylke må gjere dette ved å bli «heimesittarar» i staden for å uttrykkje misnøya gjennom ein blank røysteseddel.

  • Dagens sitat

    An ignorant person is one who doesn’t know what you have just found out.

    — Will Rogers
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter