Idag konstituerte det nyvalgte Stortinget seg. Parlamentet er i funksjon – med rødt flertall, og snart vil en folkefrontregjering tiltre. Vi står foran en eksperimentell periode i norsk politikk.
Stortinget konstituerte seg idag i samsvar med § 68 i Grunnloven, og valgte Torbjørn Jagland fra det største partiet (AP) til president, og Carl I. Hagen fra det neststørste partiet (FrP) til visepresident. Disse to skal løfte arven efter Carl Berner, C. J. Hambro og andre markante størrelser i Stortingets historie. Det var en symbolsk dato Stortinget trådte sammen på; I 1861 ble grunstenen til den nåværende stortingsbygningen lagt ned.
Selv om vi kan styre vår begeistring for mannen får Norge nå en erklært «tenker» som nr. 2. efter Kongen. han har vært både statsminister, utenriksminister, partisekretær (1987 – 92) og leder (1992 – 2000) for Ap. Det må kunne hevdes at Stortinget får en belest og bereist mann med tilstrekkelig ballast til å lose Stortinget gjennom det fireårige eksperimentet med kinderegg-regjeringen til Jens Stoltenberg (Ap i regjering med andre, SV i regjering for første gang, SP i regjering med (andre) sosialister for første gang).
Med Carl I. Hagen får Stortinget Nord-Europas mest vellykkede populist (i sør er det naturligvis Il cavaliere) et hjerteslag fra førersetet. Denne mannen som veksler mellom rollen som antipolitiker og statsmann er alltid best i rollen som seg selv. Han har fristet velgerne med sosialdemokratisk velferd, høyresidens skattelette og antibyråkrati, og populismens fremmedfrykt. Nå skal han passe på at Stortingets arbeid går på skinner – forhåpentligvis uten å falle for fristelsen til å misbruke parlamentet til egne, partipolitiske formål. Hagen trer nå efter egen påstand og ønske i bakgrunnen, og slipper til et nytt lederskap; trofaste Siv Jensen, populisten Per Sandberg, liberalisten Per Arne Olsen (fra provinsen). Om dette Første triumvirat efter Hagen vil lykkes, gjenstår å se.
Imorgen skjer den høytidelige, offisielle åpningen av Stortinget. Den skjer efter Grunnlovens § 74. Kongen leser trontalen, som er regjeringens program for det kommende året. Denne gang er det en avtroppende regjerings forsvarstale for egne gjerninger – og kanskje programmet for den minste halvdelen av opposisjonen. Det er forøvrig i § 74 det slåes fast at Stortinget ikke kan begynne å diskutere og avgjøre saker før Kongen har forlatt bygningen. Dette fordi Kongen og Stortinget er 2 forskjellige statsmakter. Rollene skal ikke blandes.
Stortinget skal utføre sitt arbeid de neste fire årene efter Grunnlovens § 75.
Liberaleren vil garantert være uenige både med det nye flertallet i Stortinget, og regjeringen som snart skal dannes med basis i dette flertallet. Derfor vil vi følge arbeidet til Stortinget og regjeringen med argusøyne.
