En alternativ trontale

av | 11. oktober 2005 kl. 14.16 | 4 kommentarer

Kongen leste den avtroppende regjeringens trontale ved åpningen av Stortinget. Hverken den gamle eller den nye er optimal i våre øyne. Derfor presenterer vi en alternativ trontale – slik den kunne vært fremlagt fra en liberalistisk regjering. En annen verden er mulig!

President, denne regjering vil gi enkeltmennesket selvråderetten tilbake, slanke staten – og sette klare grenser for statens makt og utbredelse.

Regjeringen har tillit til at nordmenn flest selv klarer å ta de nødvendige avgjørelser for sitt liv, uten andres innblanding; det være seg staten, religiøse samfunn, partier eller fagforeninger. Regjeringen vil la tilliten til enkeltmennesket komme klart tilsyne i den politikk regjeringen vil føre i det kommende året.

Regjeringens politiske basis
Regjeringen bygger sin politikk på den liberalistiske grunnidé; der alle mennesker har rett til å leve som frie og selvstendige individer, så lenge de ikke griper inn i i andres rett til fri og selvstendig livsutfoldelse.

Regjeringen ønsker et samfunn styrt efter folkesuverenitetsprinsippet – der mennesket avgir en begrenset suverenitet til valgte representanter hvis fullmakt kun skal gjelde på enkelte områder av menneskets liv. Videre ønsker regjeringen en sterkt begrenset statsmakt og minimal offentlig sektor. Regjeringen anser den stadig omseggripende offentlig sektor som en stor trusel mot enkeltmenneskets utfoldelsesmulighet og ønsker derfor en sterk reduksjon i omfanget av offentlig sektor.

Regjeringen ser med forståelse på den voksende mistillit til troen på at politikere og byråkrater er i stand til å løse utfordringer og problemer, bedre enn det enkelte menneske selv.

Regjeringen vil gjenreise tilliten til enkeltmennesket, og troen på at enkeltmennesket gjennom sine valg i et fritt og uregulert marked kan fordele goder og byrder på den best mulige måte, for derigjennom å løse de stadige utfordringer det enkelte menneske stilles overfor.

Regjeringens ideal er et samfunn hvor forholdet mellom mennesker er basert å frivillighet, tillit, toleranse og personlig ansvar, der medfødte rettigheter som retten til liv, personlig frihet (inkludert ytringsfrihet, trosfrihet, organisasjonsfrihet) og retten til å søke lykken respekteres fullt ut.

Statsformen, og forholdet mellom statsmaktene
Regjeringen vil i løpet av perioden ta initiativ til at det arrangeres en folkeavstemning om statsformen i fremtiden skal være monarki eller republikk.

Regjeringen tar sikte på gi Høyesterett tilbake den funksjon retten var tiltenkt i forfatningen. Det vil derfor bli fremmet en grunnlovsendring, om at regjeringens utnevnelser til Høyesterett skal godkjennes av Stortinget med 2/3 flertall – efter åpner høringer med kandidatene og ansvarlig statsråd.

Regjeringen vil i perioden arbeide for at statsbudsjettet skal gjenspeile statens kjerneoppgaver; og vil foreslå å konsentrere bevilgningene om disse oppgavene.

Personlig frihet, herunder ytringsfrihet, religionsfrihet, bevegelsesfrihet
For å gi enkeltmennesket sin selvråderett tilbake vil regjeringen foreslå å redusere omfanget av de lover som i dag begrenser menneskets personlige frihet, og de skatter og avgifter som begrenser den økonomiske friheten.

Regjeringen vil gjenreise den private eiendomsretten, som kun anses som en forlengelse av enkeltmenneskets eiendomsrett til eget liv. Adgangen til ekspropriasjon og forkjøpsrett vil bli foreslått avskaffet. Eiendom skal kun omsettes som følge av frivillige avtaler i et fritt marked.

For å gjenreise den personlige friheten vil regjeringen avskaffe ordningen med verneplikt. I en fireårsperiode vil andelen av vernepliktige bli gradvis nedtrappet, samtidig med at andelen vervede styrker øker. Det er ingenting som kan erstatte tapet av personlig frihet for den enkelte vernepliktige, men regjeringen vil øke den økonomiske kompensasjonen kraftig.

For å sikre reell religionsfrihet vil statskirkeordningen bli foreslått oppløst, og kristen formålsparagraf bli foreslått fjernet både i offentlig eiede barnehaver og skoler. I tråd med dette og for å sikre reell ytringsfrihet vil blasfemiparagrafen bli foreslått opphevet.

For å sikre homofile, lesbiske og bifile mot diskriminering vil Partnerskapsloven bli foreslått opphevet, og bestemmelsene bli innlemmet i ekteskapslovgivningen – dog slik at trossamfunn ikke pålegges å utføre handlinger i strid med deres troslære. Regjeringen vil foreslå å senke aldersgrensen for stebarnsadopsjon, og samtidig gi homofile og lesbiske rett til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile og enslige.

Regjeringen vil foreslå å sikre arbeidstagere retten til å være uorganisert på lik linje med retten til å være organisert, ved å ta med bestemmelser om uorganiserte inn i Straffelovens § om diskriminering.

For å imøtekomme behovet for utenlandske spesialister i norsk arbeidsliv vil det generelle forbudet mot arbeidsinnvandring bli opphevet. Det vil i stedet bli opprettet en lovlig dør inn til Norge også for mennesker som ikke er på flukt, ved at det opprettes en greencard-ordning. Regjeringen vil komme tilbake med forslag om hvor mange som kan omfattes av denne ordningen. Regjeringen vil videre foreslå at bedrifter som ønsker å hente inn utenlandsk arbeidskraft som ikke omfattes av greencard-ordningen skal få anledning til dette, forutsatt at arbeidstageren ikke belaster offentlige budsjetter.

Regjeringen vil oppmuntre til konkurranse mellom offentlige og private virksomheter. Derfor skal foreldre få rett til å velge skole uavhengig av personlig økonomi. Dette gjøres ved at det innføres et system med skolesjekk for hver elev. Skolesjekken skal kunne brukes både i offentlige og private skoler. Likeledes skal pasienter selv få velge sykehus.

Økonomisk frihet
Regjeringen vil i tråd med løftet om å slanke staten og gi enkeltmennesket sin økonomiske selvråderett tilbake, foreslå å avvikle formuesskatten, arveavgiften, og skatten på overtidsarbeid.

Regjeringen vil i tillegg foreslå å avvikle dokumentavgiften, da staten ikke bør ha inntekter som følge av omsetningen på boliger.

Fortsatt lav inflasjon
Regjeringen vil gjennom pengepolitikken beholde lav og stabil inflasjon, da dette over tid også bidrar til stabil pengeverdi og kronekurs, noe som igjen er vesentlig for bedriftenes konkurranseevne. Norges Bank skal fortsatt være uavhengig og selvstendig, og gjennom pengepolitiske virkemidler sikre lav og stabil inflasjon, uten innblanding fra politikere. Penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep.

Lønnsomme bedrifter sikrer øket kjøpekraft og velstand
Regjeringen vil i det kommende år basere sin sysselsettingspolitikk på at velstand ikke uten videre et produkt av politiske avgjørelser og ikke nødvendigvis basert på landets naturressurser, men fremfor alt et resultat av enkeltmenneskers daglige innsats i produktiv virksomhet. Arbeid er også et vesentlig grunnlag for allmenn trivsel. Derfor er det først og fremst er den enkeltes oppgave å skaffe seg arbeid, basert på egne forutsetninger og utdanning, samt markedets behov for arbeidskraft.

Regjeringen tar sikte på å skape et friest mulig uten monopollignende organisasjoner som inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere. Efter regjeringens oppfatning fungerer arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift.

Regjeringen anser det ikke som en statlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet. Regjeringen vil derfor at staten i minst mulig grad skal blande seg inn i hvordan bedriftene ansetter og lønner sine arbeidstagere, og sørge for at staten ikke blander seg inn i hverken lønnsdannelse eller annet som kan anses å være et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstager.

Kommunalt selvstyre og overføringsordninger
Regjeringen vil foreslå å grunnlovsfeste det lokale selvstyret. I denne forbindelse vil det bli foretatt en vurdering av ansvarsforholdet mellom staten og kommunene, slik at det samtidig med grunnlovsfesting av lokalt selvstyre fastlås hvem som har ansvaret for å løse hvilke oppgaver. Kommunene skal sikres mot å bli pålagt nye oppgaver, uten at finansiering er på plass. Regjeringen vil foreslå å avvikle ordningen med fylkeskommuner.

Regjeringen vil foreslå en ny måte å beregne overføringene til kommunene på. Alle kommuner skal få et likt kronetilskudd pr. innbygger, med høyere beløp for dem under 18 og over 67 år, og for funksjonshemmede. Dette vil lette kommunenes budsjettarbeide, og gjøre budsjettplanlegning mer uavhengig av Stortingets behandling av statsbudsjettet. Regjeringen vil la kommuner som opplever øket skatteinngang få beholde disse inntektene til bruk for dem som har betalt dem.

Regjeringen tar til efterretning at det er flertall for en viss distriktspolitikk i Stortinget. Regjeringen vil synliggjøre prisen for forskjellsbehandlingen som tidligere regjeringer har gjennomført – til fordel for distriktene og til ulempe for byer og sentrale strøk. I forbindelse med forslaget om ny overføringsordning til kommunene vil regjeringen samtidig opprette en egen post på statsbudsjettet der samtlige distriktspolitiske tiltak samles.

Kommunene skal få anledning til selv å avgjøre valgdato innenfor valgåret, om ordfører skal velges direkte, om valg og folkeavstemninger skal kunne gjennomføres på internett.

Regjeringen vil gi kommunene fri beskatningsrett, og anledning til å la velgerne koble skattenivået med kommunens aktivitetsnivå. Samtidig vil utfordringsrett bli innført.

Rydde opp i statens roller – avslutte forretningsdrift i statlig regi
Regjeringen tar sikte på å avslutte statens blanding av roller som i dag foregår når staten både vedtar rammene for næringsvirksomhet, selv eier næringsvirksomhet som konkurrerer med private aktører – og samtidig har gitt seg selv monopol på en del næringsvirksomhet.

Det er ingen grunn til at staten skal utføre oppgaver som private kan gjøre like godt eller bedre. Det er direkte uheldig at staten både konkurrerer med private aktører og samtidig i kraft av sin rolle som lovgiver og skattlegger gir rammer for både egne og andres virksomhet.

Regjeringen tar i løpet av perioden sikte på å avslutte all statlig næringsvirksomhet, oppheve alle offentlige monopoler, og legge til rette for konkurranse på alle områder i næringslivet.

Regjeringen vil omdanne NSB, Telenor, og statsbankene til såkalte folkeaksjeselskaper. Alle norske borgere vil få tildelt en lik andel av aksjene. Aksjene vil derefter være fritt omsettelige. Regjeringen ser det som en ubetinget fordel at flest mulig nordmenn bidrar til verdiskapning i samfunnet gjennom å investere i og eie aksjer i næringsvirksomhet.

Regjeringen vil omdanne dagens offentlig eiede fengsler til egne selskaper, skille disse ut fra det offentlige. Driften av fengsler vil bli konkurranseutsatt.

Selskaper som innehar kontrollfunksjoner, slik som Avinor, vil bli omdannet til selvstendige enheter utskilt fra det offentlige, og virksomheten konkurranseutsatt. De til nå offentlige selskapene vil bli invitert til å delta i anbudskonkurranse om egen virksomhet.

Friere konkurranse – mer og bedre omstilling
Regjeringen ønsker en friest mulig konkurranse i markedet, og vil derfor i størst mulig grad fjerne konkurransehemmende og –hindrende tiltak fra statlig side. Offentlige monopoler vil bli avviklet, offentlig deltagelse i næringsvirksomhet vil bli avviklet, toll og annet som hindrer import og eksport av varer og tjenester vil aktivt og ensidig bli bygget ned – uten å avvente på internasjonal enighet om felles tiltak. Subsidier vil bli bygget ned.

Næringssubsidier bidrar til å holde kunstig liv i bedrifter som ikke er lønnsomme, og som før eller senere vil gå konkurs. En gradvis avvikling av slike subsidier vil sammen med en bedring av generelle rammebetingelser bidra til lønnsomme og verdiskapende bedrifter som igjen er den beste garanti for sikre og stabile arbeidsplasser. I løpet av stortingsperioden tar regjeringen derfor sikte på å fjerne alle subsidier til næringsvirksomhet. Blant subsidiene som skal fjernes i perioden er landbrukssubsidiene, pressestøtten,

Regjeringen vil i perioden fjerne alle konsesjons- og løyveordninger, oppheve odelsretten og konsesjons- , bo- og driveplikten i landbruket. Også i landbruket skal markedsøkonomien avgjøre størrelsen på produserende enheter, og prisen på varer og tjenester.

Norge i verden; fred, lavspenning, menneskerettigheter, frihandel, demokrati
Regjeringen vil føre en utenrikspolitikk som først og fremst skal bidra til sikre norske forpliktende internasjonalt samarbeid med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter

Regjeringen vil beholde den sikkerhetspolitiske forankringen gjennom fortsatt aktivt medlemskap i NATO, og bidra til at NATO-samarbeidet styrker samholdet mellom organisasjonens medlemmer.

Regjeringen vil arbeide for at FN som omstilles til en mer effektiv og handlekraftig organisasjon, slik at arbeidet for nedrustning, mest mulig frihandel, og at grunnleggende menneskerettigheter respekteres gjennom demokratisk styresett for flest mulig mennesker i verden, intensiveres.

Regjeringen ser både fordeler og ulemper ved ulike deler av EU-samarbeidet, og vil bruke EØS-avtalen aktivt til å redusere politisk styring og inngripen i markedet. Regjeringen vil i perioden vurdere tilknytningen til Schengen-samarbeidet.

Regjeringen vil i alle internasjonale sammenhenger der det er naturlig at Norge skal ta til orde for ytterligere liberalisering av verdenshandelen, med nedbygging av tollbarrierer, eksportsubsidier og alle andre handelshemmende tiltak.

Regjeringen vil endre norsk bistandspolitikk. De negative erfaringene med offentlig bistand til såkalte hovedsamarbeidsland spesielt i Afrika, tilsier at denne politikken ikke bør fortsette. Stat-til-stat-bistanden skal i løpet av perioden derfor avvikles.
Den enkelte må selv vurdere om den personlige økonomien anses tilstrekkelig robust til å yte bistand til mennesker i andre deler av verden, og i hvilken form denne bistanden skal gies. Regjeringen vil likevel oppmuntre til å gi slik bistand, ved å innføre en ordning der bidrag til bistandsorganisasjoner kan trekkes fra på skatten.

Denne regjeringens ideal er et samfunn der færrest mulige beslutninger skal taes av politiske organer – og flest mulige beslutninger skal taes av den enkelte menneske, i samsvar med egne behov, ressurser og preferanser.

Regjeringen ber om Stortingets samarbeid til å gjennomføre en omfattende reduksjon i politikkens inngripen i den enkeltes daglige liv og virke, og likeledes redusere politikernes skadelige intervensjon i markedet.

Regjeringen har et ambisiøst program for fireårsperioden – og ber om forståelse for at ikke alt kan gjennomføres det kommende året.


Kommentarer

  1. VamPus | 11. oktober 2005 kl 18.25

    *snufs* Nå ble VamPus så rørt til tårer at hun må ut å ta seg en røyk gitt.

    Men hun regner med at det finnes en eller annen der ute som finner en kommafeil i dette innlegget og MÅ kommentere, uten å bare tenke at – JA – jeg er ikke enig i alt, men en annen verden ER mulig – og dette var en god begynnelse…

  2. Kombat-Kåre | 13. oktober 2005 kl 14.43

    ## jeg er ikke enig i alt, men en annen verden ER mulig – og dette var en god begynnelse…##

    Haha, ja vi så jo hvordan det gikk sist høyresiden fritt fikk utfolde seg. (1800-1920)
    At vi alle ønsker en bedre verden tror jeg vi er enige om, men at den verden er en kapitalistik høyborg.. neei.
    Nå skal vi jo ikke glemme at kommunismen ble dannet nettopp fordi høyrekreftene til slutt frarøvet folket friheten. (Ikke nekt for det)

  3. Eivind Knudsen | 13. oktober 2005 kl 15.52

    Dette var et meget godt innlegg!!! Hadde dette vært Hans Majestet Kongens trontale, hadde jeg blitt stolt av å være nordmann! I dag, da det er klart at Kristin Halvorsen blir finansminister, synes jeg det bare er flaut! Den demokratiske kapitalisme/liberalisme er den sikreste vei mot folkenes absolutte frihet. De 110 millioner mennesker sosialismen i perioden 1871-2005 har ryddet av veien, beviser det. Lenin skrev en gang; «livet er for kort til å ta menneskelige hensyn». Denne «trontalen» setter mennesket i sentrum.
    Jeg er selv funksjonshemmet (blind på begge øynene), og er ikke høyremann for ingenting. Mens vensresidens populister kappes om å fylle maven min med trygd, vil høyresiden sette meg i stand til å bli en selvstendig, arbeidende skattebetalende borger, som i ett og alt er en ressurs for samfunnet.
    Til Kombat-Kåre kan opplyses følgende: Det var ikke Høyre som fikk utfolde seg i perioden 1800-1920. Venstre overtok regjeringsmakten i 1884, ble avløst av Høyre i 1889, og mens Høyre-regjeringen Stang satt fikk vi våre første forsikringsordninger, samt den første arbeidervernlov. Høyre-regjeringen Konow gav i 1911 alle blinde rett til skolegang på lik linje med en hver annen borger. Arbeiderpartiet og Venstre stemte mot denne lov. Begrunnelsen var at man så blinde håndverkere (pianostemmere osv.) som en trussel mot de fagorganiserte, funksjonsfriske arbeidernes monopol på arbeidsplasser.
    Bondevik 2-regjeringen har gjort det lettere for funksjonshemmede å skaffe seg arbeide, idet man har åpnet for økt bruk av midlertidit ansettelser. Dette skjedde mot sosialistpopulistenes stemmer. At Stoltenbergs folkefrontregjering vil oppheve denne mulighet, gjør Regjeringen allerede før tiltredelsen til den mest usosiale regjering Norge har hatt siden Gunnar Knudsens tid.

  4. Andy | 2. oktober 2012 kl 14.07

    Fortsatt like aktuelt. Og allikevel enda lengre inn i fremtiden, dessverre.

  • Dagens sitat

    Veni, vidi, vici

    — Julius Caesar
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter