i SV. Annerledes kan det ikke forstås når SV nå selger avisen Ny Tid (hvori opptatt Orientering) til danske Egmont.
Da jeg nylig kritiserte Civita-leder Terje Svabø for privat å påta seg opprag for Valla-regjeringen, fikk jeg til svar her på Liberaleren at slik fungerer markedet. Man selger seg til den som byr.
Det er jeg naturligvis ikke enig i. Man ser hvem som vil kjøpe – og tenker kanskje gjennom om dette er en man ønsker å selge til. Enten det er brød, olje, brenselsstaver til atomanlegg, eller kommunikasjonsevner.
Denne tankegangen burde kanskje sentralstyret i Sosialistisk Venstreparti fulgt, før planene om å selge avisen Ny Tid til det danske mediekonsernet Egmont fikk ja-stempel.
Det var Klassekampen som meldte om salget, og at planene allerede var godkjent av SVs ledelse. Det er generalforsamlingen i Ny Tid som har det siste ordet.
Klassekampen kunne også melde om at storheter i SV, som Rune Slagstad («De nasjonale strateger») er sterkt kritisk til salget.
For oss spiller det ingen rolle hvem som eier Ny Tid, men det må være tillatt å heve øyenbrynet en smule over at et parti så kritisk til markedet og dets logikk, selger seg til et internasjonalt konsern som Egmont.
Klassekampen, som har gjort flere forsøk på å kunne kalle seg «venstresidens dagsavis», gned seg sikkert i hendene over å kunne informere sine lesere om at konkurrenten Ny Tid nå har havnet i hendene på internasjonale kapitalkrefter.
Sosialister med øye for markedet – og uten moralske anfektelser? Det er SV, det!
