De 4 opposisjonspartiene har endelig funnet en sak å gjøre front mot regjeringen på; at Norge ikke skal iverksette en boikott mot Israel! Snakk om å slå inn åpne dører.
FrP, Høyre, KrF og Venstre har endelig oppnådd den enigheten de ikke klarte før valget i fjor; å stå sammen i en sak. Det handler hverken om skattepolitikk, eiendomsrett eller reduksjon i statens oppgaver.
De fire partiene velger seg en fillesak, og hensikten er å fiske i rørt vann; regjeringens interne strid om SVs aksjon for boikott av israelske varer – og voksenopplæringen av SVs leder, finansminister Kristin Halvorsen.
Det har aldri vært aktuelt for norske myndigheter å oppfordre til boikott av israelske varer. Utenriksminister Jonas Gahr Støre valgte likevel å sende beroligende brev til sine kolleger utenriksministrene i USA og Israel – fordi et fremtredende medlem av den norske regjeringen i forrige uke valgte å ta på seg partilederhatten for et øyeblikk, og fronte sitt partis boikott-aksjon mot israelske varer.
Gjennom ordvalget i brevene har Gahr Støre kommet til å legge Norges syn på konflikten mellom Israel og palestinerne nærmere Israels offisielle syn enn Bondevik klarte i 2 regjeringer – med FrP som medspiller (for en gangs skyld).
Kristin Halvorsen og SV har dermed oppnådd å vri norsk Midtøstenpolitikk – dog i motsatt retning av hva man ønsket. Gahr Støre på sin side, har i iveren efter å opprettholde Norges etablerte syn på konflikten, tilsynelatende bidratt til å endre den. Han bedyrer at ordvalget – ”forsvarbare grenser” er tilfeldig. Språkbruken er som tatt ut av ordboken til enøyede forsvarere av Israels brutale fremferd i sine nærområder. Dermed kan det hevdes at regjeringen som sådan har bidratt til å skape uklarhet om hva som er Norges offisielle syn i denne konflikten.
Det er i denne delikate situasjonen at Siv Jensen, Erna Solberg, Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim finner sammen, og ber Stortinget behandle et forslag alle vet at er helt unødvendig; å fastslå i eget vedtak at det er uaktuelt for Norge å oppfordre til boikott av israelske varer.
Jensen, Solberg, Høybråten og Sponheim må gjerne påstå at de vil rydde av veien den uklarheten regjeringen har skapt. Det er åpenbart for alle som ser bak ordene at de 4 parlamentariske lederne vil bidra til å forlenge pinen for regjeringen. Det er innenrikspolitisk taktikkeri som ligger bak forslaget – ikke ønsket om gjenopprette klare linjer i norsk utenrikspolitikk. Det hele minner sterkt om måten Carl I. Hagen bruker utenrikspolitiske saker på.
Forslaget er altså unødvendig – men det er likevel realiteten i norsk politikk i konflikten. Så hvorfor ikke vedta forslaget – og parkere saken til fordel for viktigere utfordringer? Aps talspersoner sier at de har lang tradisjon for å stemme imot forslag de anser som unødvendige. Hvilket signal vil det gi utad hvis Stortinget stemmer ned et forslag som bare gjentar hva som er det offisielle standpunktet Norge har til et delspørsmål i Midtøsten-konflikten? Jo, man opprettholder uklarheten finansminister Halvorsen skapte i forrige uke. Det var dette Gahr Støre for alt i verden ville unngå da han skrev de famøse brevene. Om SV har vært i en vanskelig situasjon, vil ikke Aps situasjon bli mindre vanskelig med forslage fra opposisjonen.
Det er fristende å anbefale Ap å stemme for forslaget, fordi det likevel ikke bidrar til noe nytt i norsk Midtøsten-politikk, og for å parkere hele saken. Det vil nok skape bølger i regjeringen, og sterk misnøye i SV. Det får så være.
Det begynner imidlertid å bli forståelig at Statsministerens kontor har ønsket å sette regjeringsapparatet på skolebenken for å lære seg å kommunisere bedre.
Liberaleren holder ikke med noen av partene i Midtøsten-konflikten. Vi er opptatt av at menneskerettigheter ikke brytes, og at folk har frihet til å styre sine egne liv og velge seg sine egne ledere. Begge parter i konflikten har stygge pletter på sitt rulleblad. For utenforstående er det ikke enkelt å holde rede på alle årsakssammenhenger og nyanser i denne konflikten. Som aktør i internasjonal politikk (som f.eks den norske regjering) skal man navigere godt for ikke å havne i en hengemyr i denne striden.
At Statsministerens kontor i den opphetede situasjonen som fulgte efter SVs boikottaksjon ble bekjentgjort av visestatsminister Halvorsen, bidrog til å stemple enhver kritikk av staten Israel som et utslag av antisemittisme grensende til nazistiske holdninger, er sterkt å beklage
