Rugovas død

av | 23. januar 2006 kl. 11.20 | 2 kommentarer

Ibrahim Rugova døde lørdag av lungekreft. Den kjederøykende kosoalbanske lederen fikk aldri oppfylt drømmen sin, et fritt Kosovo som lever i fred med sine naboer og seg selv.

Av Tarjei Leer-Salvesen, journalist

Hans død kommer ubeleilig for prosessen i landet. For Rugova var den av de albanske lederne som serberne nøt en viss respekt for. Det skyldes nok hovedsakelig hans uttrykte motstand mot vold som virkemiddel i konflikten som har herjet både Kosovo og resten av Balkan de siste femten årene.

Nå har det blitt reist en del spørsmålstegn ved hvor reell ikkevoldslinjen til Rugova og LDK har vært. Albanerne var den undertrykte majoritet i Kosovo i lang tid, og serberne var overgriperne. Etter krigen i 1999 er det serberne som føler seg undertrykket. Mange har flyktet. Og noen spør seg om albanerne først og fremst har kjempet for frihet fra serberne, ikke for fredelig naboskap.

Rugova balanserte hårfint mellom rollen som en samlende leder for såvel muslimske som sekulære albanere, for frihetskjempere i eget land og i eksil, og samtidig som en leder serberne kunne forholde seg til. Han ble sterkt kritisert av sine egne da han reiste til Milosevic for å få i gang fredssamtaler mens USA gikk til luftkrig og UCK-geriljaen slo til samtidig mot serbiske mål på bakken.

Jeg kan ikke huske å ha sett et eneste bilde av Rugova uten sneipen i munnen. Da jeg besøkte LDKs hovedkontor i Pristina i 1997 sammen med en delegasjon fra Kristiansand Katedralskaole som besøkte sin vennskapsskole i Kosovo, møtte jeg mannen kort en gang. Det var en vennlig, men skrøpelig mann som hilste den norske delegasjonen. Håret stod til alle kanter og han så ut som om han hadde sovet altfor lite og kompenserte med røyk og kaffe konstant.

Dagens Kosovo må ha vært umulig å slå seg til ro med for en mann som Ibrahim Rugova. En uavklart folkerettslig status, i praksis et Nato-protektorat og rent formelt en bare delvis selvstyrt republikk under Serbia. Naboskapet er langtfra godt, og stemningen mellom folkegruppene internt i Kosovo er heller ikke god.

Rugovas ettermæle blir nok godt. Hvordan sluttkapitlet i historien om Kosovos løsrivningskamp blir seende ut, er vanskeligere å spå. Hadde han røyket litt mindre, kunne Ibrahim Rugova muligens levd lenge nok til å oppleve det.

Tarjei Leer-Salvesen er journalist, tidligere medarbeider i Norwatch og Klassekampen.


Kommentarer

  1. L.Gashi | 28. januar 2006 kl 01.20

    Til deg som har skrevet den teksten.
    Når jeg ser slik infårmaskjoner som er skrevet fra en journalist, som kann ikke beskrive engang får alltid en riktig og sant historie, da mange blir provosert. Du kan ikke lyve nor du sir at:
    Du kan ikke huske å ha sett en eneste bilde av Rogova uten sneipen i munnen!
    Han har slyttet å røyke siden 1988 og er sett i mange bilder utten sneipen i munnen.
    Albaner har alltid jobbet for fred og naboskap, men serber som bor i kosovo 85% av dem har deltat i krig og masakrer som er utført i kosovo mot albaner, Og I dag Serber i kosovo vill ikke ha fred, selv om dem får ny byggt hus-(gratis), har reten til steme, har reten til språk, har reten til allt, og fårtsat di klager hvorfor albaner bakker ikke kaker til dem og ber pent , vasegod,Vi glemmer allt hva som skjede før, vi glemmer alle masakrene og bare komm vi lever i freds naven. SERBER VIL IKKE DETTE Kjare MISter» BLIND» Journalist.
    Og til slutt, Nor du sier at Kosova er en provins som tilhører Serbia. Det er bare du som ikke kan sanheten skriver son provoserene teks. Får å rete deg, slikk at du og mange journalister som deg kan larer sanheten, jeg ber deg at du graver lit dypt i 15 år tilbbake, og der finer at : Kosovo er OKUPERT AV SERBIA., det vet du sigert!

  2. Tarjei | 31. januar 2006 kl 18.09

    Kjære L. Gashi

    Du må ha misforstått meg når det gjelder Kosovos status. Jeg benevnte Kosovo som «i praksis et Nato-protektorat og rent formelt en bare delvis selvstyrt republikk under Serbia» fordi dette er slik det er slik den rådende oppfatningen av status er i Vest-Europeisk, legalt sett. Men ikke moralsk, i alle fall ikke i mine øyne. Da jeg hadde mitt ene korte treff med Rugova, var jeg i Pristhina fordi jeg hadde tatt initiativ til at Kristiansand Katedralskole skulle ha en vennskapsskole i Kosovo. Vi hadde samlet inn en del penger, og denne innsamlingen og reisen innebar selvsagt en politisk og moralsk støtte til albanerne. Jeg er meget godt klar over undertrykkelsen av albanerne, politisk og kulturelt, som har funnet sted gjennom lengre tid, og jeg støtter albanernes krav om selvstendighet.

    Men jeg er sikker på at jeg har rett når jeg beskriver Rugovas drøm: Et fritt Kosovo som lever i fred med sine naboer. Jeg tror ikke han ville vært fornøyd med bare en av delene, friheten eller freden. Jeg tror han virkelig mente at begge deler er nødvendig før albanernes kamp er over.

    Vennlig hilsen Tarjei

  • Dagens sitat

    The man who removes a mountain begins by carrying away small stones.

    — Chinese Proverb
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter