Aps «queenmaker» er død

av | 27. juli 2006 kl. 14.56 | Ingen kommentarer

Rolf Hansen var en kjempe i Arbeiderbevegelsen, og var både forsvars- og miljøvernminister. For 25 år siden sa han nei til å bli statsminister, og banet isteden veien for Gro Harlem Brundtland.

Aps landsmøte i 1975 plasserte sin egen statsminister (Bratteli) på oppsigelse, og løste maktkampen mellom høyre- og venstrefløyen i partiet ved å velge venstresidens Reiulf Steen til partileder, og «krone» høyresidens Oddvar Nordli til kommende statsminister. Uten å vite tidspunktet for et skifte mellom sittende statsminister Trygve Bratteli og Nordli. Konsekvensene av denne løsningen ble fatal for Ap. I skyggen av maktkampen ble den unge legen Gro Harlem Brundtland fra Bygdøy ny nestleder i partiet. Hun var datter av en av på en pressekonferanselandsfaderen Einar Gerhardsens mest betrodde menn, tidligere statsråd Gudmund «Gubbe» Harlem.

Efter 6 år med inntriger og maktkamp mellom fløyene, med den beryktede møbelhandleren Arvid Engen i kulissene, endte det hele med at Nordli måtte trekke seg som statsminister på grunn av helseproblemer, og han ble avløst av Aps nestleder Gro Harlem Brundtland. Hun syntes partiet var blitt plaget nok av det delte lederskapet, og erklærte at hun mente det var best om statsminister og partileder var en og samme person. Dermed ble Steen satt på oppsigelse. Han ville ikke gi seg uten kamp Derfor ble et upublisert intervju med Gerhardsen – der han «kronet» Gro – som fikk Steen til å strekke våpen. Ap-landsmøtet i 1981 valgte Gro Harlem Brundtland til leder. Hun maktet likevel ikke å hindre at Ap gikk på sitt kraftigste valgnederlag i september samme år. Som kjent fikk Brundtland 2 nye perioder som statsminister; 1986 – 89 og 1990 – 96.

Statsminister ved en misforståelse
Om det var Rolf Hansens «gyldne øyeblikk» vites ikke, men det var altså på et møte hjemme hos tidligere statsminister Trygve Bratteli i Ullevålsveien 58 i Oslo, den 01.februar 1981 at Rolf Hansen fikk det avgjørende ord i norsk politisk historie. De tilstedeværende – i tillegg til beboer Bratteli var statsminister Oddvar Nordli, Ap-leder Reiulf Steen, LO-leder Tor Halvorsen, Aps nestleder Gro Harlem Brundtland, partisekretær Ivar Leveraas og miljøvernminister Rolf Hansen. Hansen hørte ikke naturlig hjemme i denne øverste maktsirkelen i Ap, men var tilstede fordi alle utenom han selv og Brundtland mente han skulle bli den neste statsministeren. Hansen mente det var naturlig at nestlederen overtok sjefsjobben, og Gro hadde stor støtte i Aps partiapparat. Bare ikke på toppen. Utenom Hansen og Brundtland visste også Reiulf Steen at det kom til å bli Gro. Han hadde nemlig ringt Hansen før møtet, for å forvisse seg om at Nordli hadde fått med seg det rette svaret fra Hansen. Og det hadde han som kjent ikke.

Hansen hadde sagt til Nordli at han «skulle medvirke til» en løsning. Det ble tolket dithen at han var villig til å gå på som statsminister. En gedigen misforståelse – som gjorde slutt på den gamle tiden i Ap. Gro ble støttet av Gerhardsen, mens det var hans efterfølger og rival Trygve Bratteli som tok henne inn i politikken, som miljøverminister i 1974.

Tidligere var også Bjartmar Gjerde aktuell – ikke minst i egne øyne. Men da han ble innkalt til statsminister Nordli, ble det en samtale i generelle vendinger. Gjerde var skuffet, og søkte jobben som NRK-sjef. Dermed var han ute av politikken.

Rolf Hansen efterfulgte Gro Harlem Brundtland som miljøvernminister i 1979, da hun ifølge media ble sendt til Stortinget som «statsministerskole», men ifølge henne selv var det en degradering. Valgnederlaget i 1981 ble Hansens farvel med rikspolitikken. Hansen hadde da bak seg en meget lang karriere i Arbeiderpartiet.

Maktkampen i Ap på slutten av 1970 – og begynnelsen av 1980-tallet er skildret i følgende bøker: «Makt og mannefall. Historien om Gro Harlem Brundtland» (Hansson/Teigene, Cappelen 1992), «Statsministeren. Makten og mennesket» (Bjerke/Ekeberg, Tiden 1996), «Mitt liv» (Brundtland, Gyldendal 1997), «Der hjertet banker» (Steen, Tiden 1986), «Maktkamp» (Steen, Tiden 1989), og «Edderkoppen» (Johansen/Jørgensen, Aventura 1989).


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.