Noen roper på at justismorderne i statens tjeneste må stå til ansvar for å ha sørget for at uskyldige mennesker tilbringer flerfoldige år i fengsel. Staten er imidlertid det perfekte sted å unndra deg ansvar for feil.
Per Liland og Fritz Moen ble begge uskyldig dømte for drap, og satt flere år i fengsel. Liland rakk å oppleve frifinnelse og oppreisning, men fikk kort tid utenfor murene før han døde. Fritz Moen opplevet å ble frikjent for et mord – men døde før han ble frikjent for det andre. Det måtte en engasjert medborger til – Tore Sandberg – for at begge justismordene skulle bli avdekket. For vårt voldsomt utbyggede demokrati, der rettsvesenet har sin plass, klarte ikke å fange opp denne uretten. Nå har Norge imidlertid fått sin kommisjon for gjenopptagelse av straffesaker. Sandberg har forøvrig anmeldt tre høyesterettsdommere for tjenesteforsømmelse.
I de første uttalelsene efterpå var ikke politi og påtalemyndighet spesielt ydmyke, eller villige til å innrømme feil. For tiden har vi en justisminister som har vært en av landets menst kjente advokater i flere år. Han vet nok noe om hvordan det er å kjempe mot påtalemyndighetens skråsikkerhet og arroganse. For han varslet at en kommisjon skal granske justismordet Moen ble utsatt for. Slik også justismordet på Liland ble gransket. Det er betryggende at granskning blir gjennomført. Men om det ikke fører til endringer blir det meningsløst.
Gjør du feil i staten slipper du unna
Er dette en dristig påstand? Neppe. Finnes det mulig å gjøre feil mer graverende enn at noen tilbringer tiår i fengsel for noe de ikke har gjort? Burde ikke en granskning som eventuelt avslører grove feil eller tjenesteforsømmelse føre til at noen stilles til ansvar? Jo, efter min mening. Det gjenstår å se hva granskningen avslører, og om de ansvarlige etater – eller regjeringen – vil foreta seg noe overfor de som har ansvaret for at justismoret på Fritz Moen ble begått.
Det er ikke bare innenfor politi og påtalemyndighet det gjøres feil. Skatteetaten skjønnsligner og ilegger straffeskatt. Uten at det nødvendigvis er riktig av den grunn. I verste fall kan liv (og livsverk) legges i grus, bedrifter gå konkurs og arbeidsplasser gå tapt.
En av de offentlige etater der arrogansen er størst og viljen til å innrømme feil er minst, er hos barnevernet. Ingen tvil om at rettighetene til barn som mishandles eller neglisjeres skal ivaretas. Men det hender at barnevernet gjør feil. At foreldre urettmessig fratas barn. Eller at barn plasseres i fosterhjem selv om nære slektninger har bedt om å få overta omsorgen.
Still offentlig ansatte til ansvar!
Også ansatte i det offentlige som begår feil, eller tjenesteforsømmelse, bør stilles til ansvar. I verste fall bør de miste jobben. Det bør ikke være mulig å unngå personlig ansvar – selv om man er ansatt i det offentlige.
