«Diverse synspunkter» – svar fra Jens

av | 16. oktober 2006 kl. 11.53 | 10 kommentarer

Iår som ifjor har Liberaleren oppfordret sine lesere til å sende brev til Jens Stoltenberg for å protestere mot at fagforeningskontingent er fradragsberettiget på selvangivelsen. En som fulgte vår oppfordring om å sende brev, har fått svar.

Statssekretær Hilde Singsaas har (efter fullmakt) sendt svarbrev med følgende innhold:

«Diverse synspunkter

På vegne av statsminister Jens Stoltenberg takker jeg for e-post av 2.oktober i år, der du tar opp spørsmålet om fradrag for fagforeningskontingent.

Regjeringspartiene varslet i felleserklæringen fra Soria Moria at fradraget for fagforeningskontingent skal dobles fra nivået i 2005, som var 1 800 kroner. Fradraget ble økt med 450 kroner i 2006, og er i budsjettforslaget for neste år foreslått økt med ytterligere 450 kroner i 2007, til 2 700 kroner. For de aller fleste skattytere innebærer fradraget en reduksjon i skatten på vel 750 kroner.»

Legg merke til at Statsministerens kontor overhodet ikke svarer på utfordringen i brevet Liberaleren har kladdet; nemlig at det er et selektivt skattefradrag, som skyver regningen for egne valg over på alle andre.

Det synes vi er feigt.

Regjeringen burde faktisk svare på om det er greit å skyve regningen for egne valg over på alle andre. Men vi vet jo at de synes det er greit. For det er hele forutsetningen for den sosialdemokratiske samfunnsorden.

For å sitere Bastiat: «Staten er den fiksjon hvor alle lever på alle andres bekostning.»


Kommentarer

  1. Odd | 16. oktober 2006 kl 13.23

    «For de aller fleste skattytere innebærer fradraget en reduksjon i skatten på vel 750 kroner.»

    Dette er en direkte usannhet. I 2004 var det 3.538.000 skatteytere, hvorav 1.145.000 nøt godt av fagforeningskontigenten.

  2. Pleym | 16. oktober 2006 kl 13.30

    Jeg hadde en mistanke om det, ja. Du må gjerne gripe fatt i usannheten på egen blogg. Det kan jo gi partilederen din mer ammunisjon i påstanden om regjeringens forhold til sannheten..

  3. Per | 16. oktober 2006 kl 18.10

    Dette svaret er jo overhodet ikke noe verdt, siden man ikke svarer på det som man blir spurt om. Det blir «God dag mann, økseskaft»…

  4. Kjetil | 16. oktober 2006 kl 19.12

    Ikke rart de svarer slik. Ordningen er jo umulig å forsvare med vettuge argumenter.

  5. Tomas | 16. oktober 2006 kl 20.24

    Flott og informativt svar, må jeg si. Skjønner forsåvidt godt at Jensemann må grave seg godt ned under jorda, for det her er jo, som Kjetil påpekte, umulig å forsvare.

    Jeg sendte også e-post til sjæfen sjøl, men har ikke fått noe svar. Så enten svarer de ikke, eller så svarer de, men gir ikke noe svar.

    Noen burde vel ta det opp med noen på Stortinget og fått det svart på under en spørretime, helst spontantimen, så det kommer uforberedt på dem.

  6. Baltzersen | 16. oktober 2006 kl 22.33

    Fagforeningskontingent er jo noe man i utgangspunktet betaler for at ens stilling overfor arbeidsgiver skal ivaretas. Slik sett er jo kontingenten en utgift til inntekts erverv.

    Når dette er sagt, er det flere spørsmål som kan stilles:

    1. Hvorfor er det bare fagforeninger med landsdekkende forhandlingsrett som er omfattet av ordningen? (det var ihvertfall en slik — eller lignende — begrensning tidligere)
    2. Hvorfor kommer ikke slik kontingent inn under minstefradraget?
    3. Når det er eget fradrag for fagforeningskontingent, hvorfor er det da ikke fradrag for f.eks. diverse kurs for individuelle lønnsforhandlinger?

    Det kan sikkert stilles flere spørsmål, men poenget tror jeg er kommet frem.

  7. Z | 19. oktober 2006 kl 18.20

    Utgift til inntekts erverv?

    Det likner da vitterlig mer på en forsikringsordning.

    Jeg betaler for at jeg kan få gratis advokathjelp, eller hjelp til forhandling om jeg trenger det.

    Sånn sett skulle man jo tro at hvis dette fradraget er legitimt, så burde man kunne trekke fra kontigent i Leieboerforeningen, Huseiernes landsforbund, Skattebetalerforeningen og en skog av andre medlemsorganisasjoner som gir «gratisytelser» om man skulle trenge det.

    Det forsåvidt uavhengig av om man vil kalle det utgifter til inntekts erverv eller forsikring mot overgrap fra arbeidsgiver.

  8. Z | 19. oktober 2006 kl 18.21

    Tro jeg heller vil kalle det utgifter til større utgifts fravær!

  9. Johan | 20. oktober 2006 kl 02.43

    Hvis dette er utgift til inntekts ervervelse, tror jeg jammen hele forsikringspolisen går på selvangivelsen til vårs… + alle medlemsskap i klubber og foreninger som gir rabatter på diverse varer. Skulle bli noen kr spart det 🙂

  10. Baltzersen | 22. oktober 2006 kl 12.08

    Jeg kan være enig i at det er mye fagforeninger driver med som har lite eller ingenting med det å ivareta arbeidstagernes vilkår overfor arbeidsgiver å gjøre. Vi kan nevne noen få eksempler: valgkampstøtte, lobbyvirksomhet for å få sugerør inn i statskassen og rabatter på diverse forsikringer.

    Allikevel vil jeg hevde at utgangspunktet for fagforeninger er å sikre arbeidstageres vilkår overfor arbeidsgivere. Vi kan si hva vi vil om den kollektive måten å gjøre dette på, men dét er egentlig en annen diskusjon.

    Det er liten tvil – om noen i det hele tatt – om at det er mye man får for et fagforeningsmedlemskap som man kan få andre steder, men da uten rett til å trekke fra på inntekten i skatteligningen. I noen tilfeller får man det kanskje hvis man benytter «reelle utgifter» istedenfor minstefradrag. I andre tilfeller får man det ikke i det hele tatt. Dette lå forsåvidt mellom linjene i mine spørsmål.

  • Dagens sitat

    Like all great travellers, I have seen more than I remember, and remember more than I have seen.

    — Benjamin Disraeli
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter