I dag fyller Fremskrittspartiet 30 år. Det er imidlertid bare navnet som fyller år, men det er da ingen grunn til å ikke feire.
Det var i de tider at Fremskrittspartiet nesten var nede i 0,2% oppslutning. Anders Lange hadde vært død i flere år og maktkampen hadde vært hard. Restene ble feid sammen. De fikk på plass et nytt partinavn, fikk valgt Carl I Hagen som leder og satset alt.
Nettopp her er et poeng. Carl I Hagen satset hundre prosent! Mot alle odds. Og det er faktisk bra når en slik satsning lykkes. Det er alt for mange som vralter igjennom livet med en sølvskje i munnen uten å ta noen sjanser.
Det er litt moro når jyplingene lykkes. Bare tanken på hvordan det plager Willoch, er nesten grunn nok til å glede seg over Hagens suksess. Og i disse dager det vel ikke mange selv i Høyre som har noe imot at Willoch har litt politisk, prestisjemessig smerte.
Når jeg har skrevet ferdig denne artikkelen skal jeg gjøre noe jeg ikke har gjort før. Sende en mail til Carl I. Hagen og gratulere ham hjerteligst med suksessen. Bare tanken på at det er han som bør gratuleres med jubileet til Fremskrittspartiet, forteller litt om hva et menneske kan utrette.
Individet kan flytte fjell. Husk på det når du sliter i motbakke. Det er mulig. Opp gjennom den politiske historien er det ingen som har fått så mye juling som Hagen. Men han har vært en politikkens Rocky Balboa (shit, der er min kulturelle tilhørighet på FrP-nivå avslørt…)
Jeg skal i tillegg minne ham på at han kan være stolt av sin kone. I gladfeirings ånd har jeg nemlig anmeldt Eli Hagens bok på Bokavisen i dag. Teamwork er bra selv for den sterke.
Det er vanskelig å spå angående Fremskrittpartiets fremtid. Jeg tror imidlertid partiet har en lys fremtid. De gamle politiske partiene vokste frem med bakgrunn i politiske skillelinjer gjennom forskjellige akser.
De siste årene er nye skiller oppstått, og FrP har vært svært dyktige på å tilpasse budskapet til disse. De har f.eks. vært dyktige på å tilpasse liberale strømninger til helt andre retninger. Ofte stikk i strid med hva vi liker på Liberaleren, men jeg tenker imidlertid på noe en venn sa.
Alternativet ville vært at disse stemmene gikk til Senterpartiet eller Arbeiderpartiet. Det er nok både behov for folk som holder den ideologisk stien ren, og de som velger andre innfallsvinkler.
Frps utvikling – både politisk og angående oppslutning – har gått i bølger. Det er uansett grunn til å glede seg over partiets fremgang de siste årene.
Vi gratulerer så mye og håper partiet vil bli stadig bedre i årene som kommer.
