Som første kommune i landet har Trondheim innført forbud mot markedsføring på kommersielt eller politisk grunnlag i skolen.
Vi kan lese i Aftenposten at det er tverrpolitisk enighet om forbudet i kommunen.
«Bystyret ønsker at skolene i Trondheim, med SFO og barnehager, skal gi barn og unge kompetanse og bevisst holdning i forbrukerspørsmål, slik at de blir i stand til å håndtere det kommersielle presset i samfunnet.«
Dette gjøres da ikke ved å stenge virkeligheten ute? Det er ikke overraskende at initiativet kommer fra Fremtiden i våre hender.
Merkelig nok aksepterer de sponsing fortsatt, bare ikke reklame. Det skal ikke være gjenytelses. Så budskapet er at man bare skal kreve, men ikke yte noe til gjengjeld. Det er et bra budskap å lære ungdommen, bare enda litt nivåsenkning på undervisningen, så er jo dette forberedende til sosialkontoret.
Det skumleste med forbudet er det meningsmonopol som skolen påberoper seg. Det er på sin plass å sitere Stalin:
«Skolen er et våpen hvis effekt avhenger av hvem som holder det i sine hender og hvem det er rettet mot.«
Det å slippe til ulike aktører i skolen er helt grunnleggende for å skape et mangfold av meningsbærere og synspunkter. Skal ikke politiske ungdomsorganisasjoner få mulighet til å spre sitt budskap lenger?
Det skrives riktignok at skolene skal utvide det lokale samarbeidet. Her setter man opp en a- og en b-liste. Det er ikke et totalforbud, nei, det er et forbud mot dem som vi ikke liker. Det er et meningsmonopol der man gir inntrykk av mangfold, men der man i realiteten stenger døren for de man ikke ønsker der.
Resultatet er at elevers mulighet til selvstendige initiativ og organisering blir ødelagt.
Det er på tide å innse at reklame og markedsføring er krumtapper i et fritt samfunn. De er en nødvendig del av både ytringsfrihet og næringsfrihet. De sikrer oss mot monopoler og gir oss mangfold. Men det forstår dessverre ikke politikerne i Trondheim. Det er spesielt skuffende at vedtaket er tverrpolitisk, sosialister i alle partier har forent seg.
