Hvis 21-års aldersgrense for ekteskap mellom norsk og utenlandsk statsborger blir gjennomført, vil disse ekteskapene få status som annenrangs sammenlignet med ekteskap mellom 2 norske statsborgere.
Integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen står steilt på at myndige personer skal måtte vente til de er 21 år med å gifte seg. Hvis ektefellen er utenlandsk og ikke norsk statsborger. For den som måtte være i tvil: Myndighetsalderen i Norge er fortsatt 18 år. Hanssen leter efter måter å bekjempe tvangsekteskap på, men for andre behøver ikke tvangen å være det viktigste. Ofte omtales forslaget i forbindelse med såkalte «henteekteskap». Men er alle slike ekteskap inngått under ulike former for tvang? For noen er henteekteskap egentlig arrangerte ekteskap, og handler om tradisjoner, nærmere bestemt tradisjonen med arrangerte ekteskap. Slike ekteskap har det også vært tradisjon for i visse deler av norsk kultur. Selv om du kanskje må et stykke bakover i tid.
Det er strid om forslaget i regjeringen. Flertallet i Aps stortingsgruppe er for, mens SV og Sp er mot. Kristin Halvorsen uttalte til Oslo SVs årsmøte at forslaget om aldersgrense er diskriminerende. Hanssen leter efter løsninger som innebærer det samme, men uten at aldersgrensen i lovteksten fastsettes til 21 år. Et forslag går ut på å lage et «tilknytningskrav» på minst 5 år – efter endt grunnskole. Hanssen har fått offensiv støtte fra likestillingsminister Karita Bekkemellem, og fra annet hold; f.eks avisen VG på lederplass – og fra Minerva.
Bekkemellems offensiv
Bekkemellem har vært i Drammen for å sette fokus på tvangsekteskap. Det er nemlig kun i Drammen at noen er blitt dømt for dette, til tross for at slike ekteskap er forbudt i Norge. Og nettopp i Drammen ble det igår lagt frem en rapport om hjelpeapparatets evne til å hjelpe personer utsatt for tvangsekteskap. De to siste årene har 63 barn kontaktet hjelpeapparatet på grunn av slike ekteskap. I tillegg legges det frem statistikk blant annet av SSB slik at det skal være mulig å ha en idé om omfanget av saken.
En av forskerne bak rapporten slakter Hanssens forslag om tilknytningskrav.
Ikke imponert over Minerva
Kristian Meisingset har skrevet en artikkel i Minerva med tittelen «Henteekteskap – frivillig eller ufrivillig?». Han begynner med å slå fast at «Kjærlighet og ekteskap er i europeisk kultur dyrket som et romantisk, individuelt prosjekt.» Og forsikrer at «Minerva ønsker derfor hverken å ta et kardinaloppgjør med arrangerte ekteskap eller med det å finne ektefelle i utlandet, så lenge det skjer frivillig.»
Meisingset slår imidlertid fast at individualiteten ikke gjelder innvandrermiljøer. Derfor er det lite reell frivillighet. Og henteekteskapene er måten mange kan innvandre til Norge på, og dette har store konsekvenser for integreringen. Disse to årsakene gjør henteekteskap til et politisk tema ingen kan overse.
I artikkelen slår han fast at » det borgerlige samfunn Minerva ønsker seg, er det klare grenser for hvordan staten kan begrense borgernes adferd.» Han mener det er grunn til å lete frem flere fakta om henteekteskap. Men kan likevel slå fast «Likevel støtter Minerva en aldersgrense på 21 år for at ekteskap skal gi grunnlag for oppholdstillatelse i Norge.».
Det er i det efterfølgende at Liberaleren er skuffet over Minerva. For visst er det slik at 21-års aldersgrense er gradering av myndighetsalderen. Men slik gradering eksisterer jo allerede, slår Meisingset fast. Og myndighetsalder på 18 år «er intet liberalt prinsipp». Om noen skulle være i tvil. Det er tydeligvis ikke verdt å nevne at Høyre/Unge Høyre (som Minerva sogner til rent politisk) i andre sammenhenger bekjemper gradert myndighetsalder. For her fokuseres det på at myndige personer ikke har «reell selvstendighet». Det er nesten så vi hører sosialistenes «det er ikke reell frihet under kapitalismen».
For sikkerhets skyld avslutter Meisingset med følgende imponerende kamprop: «Det er viktig at SV og Sp ikke får viljen sin.»
For Liberaleren spiller det liten rolle hvem som har et standpunkt. Det viktige er hvilket standpunkt de har.
Ekteskap – inngangsporten til Norge
Slik er det faktisk. Det er innvandringsstopp. Det er slett ikke fritt frem for alle som vil til å bosette seg her. Selv om det burde være det. Hvis man er villig til å stå på egne ben istedenfor på andres.
Borgere fra EØS-området kan innvandre for å jobbe. Samt fra visse vestlige land – som USA og Canada. Man skulle tro at det snart gikk opp for myndighetene at de potensielt enkleste å integrere er de som kommer hit for å jobbe.
Flyktninger og asylsøkere derimot, kommer hit efter store bestebelser, ofte rømmer de fra krig eller forfølgelse i en eller annen form. Det er ikke sikkert de ønsker seg hit – men hjemme kan de ikke være. Og Norge har forpliktet seg til å ta imot noen. Og til å vurdere om andre kan få være her – hvis deres tilfelle er innenfor regelverket.
For folk utenfor EØS er det vanskelig å komme til Norge. Fordi man ikke kan flytte hit uten å gifte seg, må man gifte seg. Hvis man mener disse giftemålene er gale, så er løsningen en mer liberal innvandringspolitikk, ikke en mer restriktiv politikk.
En mer liberal innvandringspolitikk – der man ikke automatisk opparbeider seg sosiale rettigheter, kunne vært en god løsning. En liberal løsning. Men da ville Hanssen øyeblikkelig havne i konflikt med LO. Og erte på seg FrP. Det er konflikter og konkurranse Ap frykter. Da er det enklere å ty til kjente (og for Ap kjære) virkemidler som forbud og andre lovreguleringer.
Venstre har fremmet forslaget om et kjærlighetsvisum, for par som ikke er klare til å gifte seg. Det kan også være en løsning for dem som vil unngå å bli presset til å gifte seg. Venstre har også lansert en «greencard»-ordning for arbeidsinnvandring. Begge deler er forslag som både kan lette presset på asylinstituttet – men kjærlighetsvisumet kan også være et virkemiddel i kampen mot tvangsekteskap.
Formelle rettigheter – virkemidler som virker
Liberaleren mener myndighetsalderen er gradert nok som det er – og ønsker ikke ytterligere gradering. I motsetning til blant annet Minerva.
Alle nordmenn har gjennom lovverket formelle rettigheter. Som følger individet. Regjeringen og Stortinget har et enormt apparat til rådighet hvis de ønsker å bruke det. Og det gjør de som regel. Tvangsekteskap er forbudt. Skoleverket kan brukes til å sørge for at den oppvoksende slekt blir seg bevisst at de er individer – med rettigheter.
Det er nylig etablert et såkalt «introduksjonskurs» – som kan brukes til å opplyse alle som kommer til Norge om eksistensen av individuelle rettigheter, og bevisstgjøre nye landsmenn om de individuelle drag i det norske samfunnet. Om viktigheten av å utdanne seg, for å kunne heve sin sosiale og økonomiske status. Budskapet bør være at det spiller ingen rolle om du er kristen, jøde eller muslim – det mest grunnleggende er at du er et individ. Med fri vilje.
Hvis det brytes mot norsk lov, er det politiets oppgave å efterforske. Og så får påtalemyndigheten tiltale – og domstolene dømme. Men å gradere alderen for når individer har rett til å ta egne valg blir å ramme personer man ikke har ment å ramme.
Å ha en 21-års aldersgrense for ekteskap mellom norsk og utenlandsk statsborger er å stemple disse ekteskapene som annenrangs. Det er et sterkt normativt signal – i en tid da også Norges erklært konservative parti er opptatt av at Norge skal ta globaliseringen og det flerkulturelle inn over seg.
Jeg har skrevet mer om ekteskap mellom norske og utenlandske statsborgere her.
