Hva er unikt med vår ideologi?
Et skarpt teoretisk skille plasserer Liberaleren på en side og alle politiske partiene fra RV til FrP inngår i en allianse som våre ideologiske motstandere.
La meg først understreke at det selvsagt finnes finne betydelige gradsforskjeller i forhold til det skillet som jeg setter opp i denne artikkelen. La meg også understreke at vår liberale grunnholdning gjør det mer naturlig med bruer enn murer. Dette fører selvsagt til at politikere fra ulike partier praktiskpolitisk sett kan stå nærmere våre ideer enn det som fremkommer av de ideologiske tanker som jeg skal komme med her.
Poenget med artikkelen er imidlertid å få frem hvor radikal liberalismen rent teoretisk sett egentlig er. Det er Liberaleren som er forkjempere for en teoretisk revolusjon, ikke ulike utvannede sosialister på venstresiden.
Det finnes to helt ulike menneskesyn som gir det to ulike ideologier. Liberalismen på den ene siden og ikke-liberalisme på den andre siden, med et spenn fra RVs kommunisme til FrPs konservatisme.
På den ene siden kan man mene at alle mennesker har rett til å bestemme over sitt eget liv. På den andre siden kan man mene at mennesker har rett til å bestemme over andre menneskers liv. Disse to synspunktene er gjensidig utelukkende og ingen kan hevde et syn som ikke plasserer dem i en av kategoriene.
Hvis alle mennesker har rett til å bestemme over sitt liv, følger det logisk at ingen mennesker har rett til å bestemme over andre menneskers liv. Hvis mennesker har rett til å bestemme over andre menneskers liv, følger det at ingen mennesker har bestemmelsesrett over eget liv.
Politikk handler om organisering av andre menneskers liv. Råderetten ligger ikke hos enkeltmenneske, men hos et kollektivt organ, enten det har form av et representativt demokrati, proletariatets diktatur eller en annen form.
Den politiske kampen fra ytterste høyre til ytterste venstre handler ikke om hvorvidt man har rett til å styre andre menneskers liv, men på hvilken måte man skal bestemme over andre menneskers liv.
Av denne grunn faller liberalister ut av den politiske samtalen. Vi har ikke meninger om ruspolitikk. Vi er mot den, hvert enkelt menneske bestemmer over sin kropp. Vi er ikke kun mot begrensninger av åpningstider, vi er imot at andre mennesker i det hele tatt har rett til å blande seg bort i når en butikkeier velger å holde åpent. (Bortsett fra at hvert enkelt menneske har en selvsagt råderett til å bestemme seg for om de vil handle i den butikken og eventuelt når de ønsker å gjøre det innenfor de åpningstider eieren har valgt.) Vi diskuterer ikke skattesystemer eller skattereduksjoner, vi er mot at man i det hele tatt har rett til å innkreve skatt.
I kultursektoren kjemper politikerne for sin smak. Overfor tredje verden kjemper politikerne for sin form for u-hjelp. For noen er bomber det mest effektive middelet for å ødelegge fremtiden, mens for den andre siden er offentlige reguleringer mer hensiktsmessig.
Politikerne diskuterer hvordan de vil organisere fremtidens pensjoner. Vi mener at hver enkelt selv bør bestemme hvordan man organisere sin økonomiske fremtid. Hvilke løsninger politikerne velger er således ideologiske sett fullstendig irrelevant. Det handler kun om deres preferanser, risikovillighet og oppfatninger.
La meg oppsummere et liberalistisk statsbudsjett:
Skatteinntekter: 0 kr
Offentlige fellesutgifter: 0 kr
La meg oppsummere antallet offentlig ansatte: 0
Vi passer ikke helt inn i den politiske dag til dag debatten, gjør vi vel?
Grunnen er rett og slett at vi tar et grunnleggende medmenneskelig trekk på alvor. Du har ikke rett til å bestemme over andre menneskers liv. Alle mennesker har nemlig rett til å bestemme over sitt eget liv.
Dette betyr ikke at liberalismen er en uregulert og lovløs ideologi. Alle mennesker like selvbestemmelse forutsetter at alle forhold mellom mennesker skal være frivillige. Eiendomsrettigheter gir klare grensereguleringer og lover sikrer at disse grensene ikke overskrides.
Menneskelig samkvem er grunnleggende viktig for å skape en verden der mennesker lever i fred og velstand. Uten handel og overføring av kunnskap mellom generasjoner, ville menneskene levd som dyr. korte, brutale liv. Liberalismen er sivilisasjon der mennesker nyter godt av andre mennesker som en følge av deres frivillige aksept. Det barbariske alternativ der man kan røve og ta seg til rette uten andre menneskers samtykke har et navn i våre moderne dager: Politikk.
Liberalismen utgjør den mest radikale formen for systemkritikk i vårt samfunn i dag. Det betyr ikke at vi vil bryte ned alt det bestående. Store deler av det norske samfunnet fungerer etter den liberalistiske ideologien. I sitt privatliv vil de færreste drømme om å overstyre andre menneskers rett til å bestemme over sitt eget liv. Det finnes imidlertid et indirekte virkemiddel for å få frem det verste i mennesker: Politikk.
Det gode menneske som aldri ville stjele en tier fra naboen, aksepterer uten videre en rett til å stemme på en politikk som fratar naboen hundretusener hvert år. Demokratiet er bedre enn diktaturet. Flertallsdiktaturet kan imidlertid aldri være mer enn et nødvendig skritt på veien mot det frie samfunn der hvert enkelt menneske selv bestemmer over sitt liv.
Vi aksepterer rett og slett ikke noen menneskers rett til å bestemme over vårt liv, eller livene til de vi er glade i. If you love somebody, set them free.
Vi kjemper for det siviliserte samfunn. De andre kjemper om hvordan det politiske samfunnet skal være
Vi kjemper for hver enkelts rett til å velge sin egen vei. De andre kjemper for at deres religion, deres reguleringsmåte, deres prioriteringer og ønsker skal vinne over andre menneskers alternative synspunkter.
Vi kjemper for likeverd og likhet. De andre kjemper for at ulikheten går på bekostning av andre og ikke dem selv.
Vi kjemper for frihet for alle mennesker. De andre kjemper for sin mulighet til å bestemme over andre mennesker.
Vi kjemper for rettferdighet. De andre kjemper for sine egne særinteresser.
Vi er liberalerne. De andre ønsker å bestemme over ditt liv…
Kommentarer
Skriv en kommentar
Bra artikkel
Et statsbudsjett på 0 kroner, altså. Vil du privatisere politi og domstoler også? Rettssikkerhet og vern om eiendomsrett til den som betaler mest?
Hvis liberalismen er slik du skriver her, så opphever den sin egen mulighet for å kunne realiseres, fordi ingen person er en øy, det er for mye seg selv nok her. Dersom individene skal virkelig bli frie må det være en harmoni mellom det kollektive og det individuelle noe som er demokratiets mål. Jeg er enig i at sosialdemokratiet har for mye kollektiv men den liberaismen du beskriver har for mye individualisme. Jeg har beskrevet noe jeg kaller individliberalisme som bygger på denne harmonien mellom individ og kollektiv og i det samfunnet må man betale skatt men i et akseptabelt nivå som de fleste individer OG staten er enige om er riktig. Misnøyen er i Norge idag meget tilstedeværende med at skatter og avgifter er for høye og derav FRP’s størrelse. Jeg er medlem i FRP fordi jeg synes for tiden at det er nærmest min individliberalisme.
Til Helge:
Selvsagt vil jeg privatisere dette, det bør være en selvfølge at alle selv har ansvaret for å ta vare på sitt eget liv, inkl. organisering av beskyttelse av rettigheter. Dette er det imidlertid en del uenighet om blant liberalister, noen tror staten kan finansieres uten skatt.
Å hevde at dette betyr “[r]ettssikkerhet og vern om eiendomsrett til den som betaler mest?” er like feil som når sosialister hevder at bare de rike vil ha råd til det med private biblioteker, private sykehus, privat opera, private skoler eller private biler.
Til Stig:
Det finnes to svar på din påstand om at mitt syn ikke kan realiseres “fordi ingen person er en øy”. For det første kan det rettt og slett avvises fordi jeg klart og tydelig inkluderer andre mennesker i mitt syn. Mitt syn har en harmoni mellom det kollektive og det individuelle. Nemlig at forholdet mellom mennesker skal baseres på frivillighet og ikke tvang og vold. Blir en sjakklubb en øy bare fordi man ikke tvinger folk til medlemsskap med et balltre? På den andre siden kan svaret være at det er riktig at mennesker er en øy, med et skille til andre mennesker. En øy der andre ikke kan gå i land uten tillatelse. Ulike mobile øyer i et hav der ingen sylinderformet øy har rett til å trenge inn i bukten til en annen øy uten den øyas samtykke.
Jeg er selvsagt positiv til enhver skattereduksjon som ikke er resultat av rettighetskrenkende handlinger (f.eks. gjennom å skyte mennesker som lever på trygd).
Det synet du derimot fremmer her er kort oppsumert følgende. Du er tilhenger av å tvinge ANDRE til å betalse skatt for det DU mener er viktig nok. Du er imidlertid mot å betale skatt for det du ikke selv liker.
Du ønsker altså et samfunn der det er greit at mennesker utnytter hverandre, den sterkestes rett.
Ditt syn illustrerer derfor utmerket godt det jeg argumenterte mot i artikkelen.
“La meg oppsummere et liberalistisk statsbudsjett:
Skatteinntekter: 0 kr
Offentlige fellesutgifter: 0 kr
La meg oppsummere antallet offentlig ansatte: 0″
Dette høres mer ut som et anarkistisk statsbudsjett. Jeg har fått inntrykk av at de fleste liberalister ønsker at politi, rettsvesen og forsvar skal finansieres og drives av det offentlige. Slik du formulerer innlegget høres det ut som du antar at du snakker på vegne av alle liberalister? Det stemmer vel ikke helt?
Ut fra formuleringen snakker du også på vegne av Liberaleren. Er alle i Liberalerens redaksjon enig i at det skal være 0 i skatteinntekter, 0 i offentlige fellesutgifter og 0 offentlig ansatte?
Dette er liberalisme i sin aller ytterste konsekvens – typisk Bent Johan. Etter mitt syn kan man utmerket godt være liberalist, men likevel være tilhenger av skatter og stat. Men det er bra at Bent Johan fremfører et konsekvent og radikalt syn. Det er bra for debatten at folk blir klar over bredden i liberalismen.
Det er riktig som Bent Johan skriver, at det store skillet går mellom dem som vil styre andre, og dem som vil la hver enkelt styre sitt eget liv.
Innen liberalismen går det også et skille, mellom dem som ønsker en sterkt begrenset statsmakt – med klart definerte oppgaver (som oftest å beskytte medfødte rettigheter), og dem som mener at det er unødvendig med noen statsmakt overhodet. Disse siste ønsker et samfunn uten stat – i spontan orden.
Jeg ser et samfunn i spontan orden som det ideelle, men har som redegjort for i min tiltredelsesartikkel som redaktør landet ned på en sterkt begrenset statsmakt.
Dog: Alle liberalister er enige om at selv i den minste statsmakt ligger kimen til en større stat, til maktmisbruk, og til undertrykkelse av individet. Alle andre enn liberalistene har et helt annet utgangspunkt for statsmakten; den skal brukes til å styre andre – og slik bruk av statsmakten er helt naturlig. Statsmakten skal ikke bare beskytte individenes rettigheter, men også beskytte individene mot seg selv.
Slik tenker ikke liberalister.
Jo, det er jeg enig med deg i. Det som var mitt ankepunkt var at han i innlegget ga inntrykk av at han uttalte seg på vegne av alle liberalister, at “0 i skatt, 0 i offentlige fellesutgifter og 0 offentlig ansatte” er gjengs oppfatning blant liberalister. Det stemmer jo ikke, og dermed kan det gi et skjevt bilde av liberalismen for de som leser artikkelen og som ikke kjenner bredden i liberalismen fra før av.
Kommentaren var til Hårek, men jeg er forøvrig enig i det Pleym skriver også.
Det var min intensjon at forbeholdene i begynnelsen av artikkelen skulle hindre slike misforståelser. Poenget var å skisere tankene i sin rene form, et syn som jeg for øvrig personlig står hundre prosent inne for. Jeg ser intet poeng i å ikke være ideologisk konsistent, men er for øvrig sterk motstander av purity-tester når det gjelder vurdering av meningsfeller.
Beklager at jeg tar feil av Sannheten, men jeg trodde alternativene til dagens offentlig finansierte og administrerte rettssamfunn ville være:
1. Klansamfunn med indre justis slik som Somalia, Albania og Norge i vikingtiden. Ikke akkurat veldig liberalistisk.
2. Et samfunn der de som vet å ordne seg med private militser sørger for at rett er makt og makt er rett, slik som, tja, i Somalia og Afghanistan. Ikke akkurat særlig rettferdig i noen henseende.
3. Et anarki som ender med at man inngår en samfunnskontrakt og pålegger seg selv et minimum av obligatoriske skatter for å finansiere offentlig politi og dommerstand.
Å sidestille skatteinnkreving for å sikre en rettsstat som verner om liberale ideer, med Kristin Halvorsens gratis skolelunsj eller Carl I. Hagens gratis sydenturer for sykehjemsbeboere eller hva det måtte være, er vel i billigste laget.
“3. Et anarki som ender med at man inngår en samfunnskontrakt og pålegger seg selv et minimum av obligatoriske skatter for å finansiere offentlig politi og dommerstand.”
Hvorfor kalle det “anarki”?
Man trenger en omstillingsperiode fra dagens system til et “avtalesamfunn”. Dette må trolig gå gjennom en rettstat, som skritt på veien til frihet. I denne rettstaten måtte man tatt et rettslig oppgjør med de styggeste konsekvensene av dagens undertrykkelse. F.eks overfor
1. rettsløsheten i det såkalte barnevernet. Eller:
2. Ekspropiering og maktbruk overfor slektsgårder i utkantstrøk.
3. Grove konsekvenser av eiendomsskatt.
4. “Dagens” politietterforskning mot uskyldige firma, som går konkurs som følge av maktens overfall.
5. Etc.