Ukategorisert

Gjør LO partinøytralt!

Er det ikke snart på tide å sørge for at LO bryter partipolitiske bånd, og interesserer seg for medlemmenes ve og vel, istedenfor å være Aps tvilling? Liberaleren er behjelpelig med tekst til et konkret forslag som kan fremmes i LOs medlemsforbund og lokale klubber.

En rekke av LOs medlemmer stemmer på andre partier enn Ap, som LO har formelle bindinger til. LO betalte for å få innsatt dagens regjering, men 20% av LOs medlemmer stemmer heller på FrP enn Aps regjeringspartnere Ap og SV.

Liberaleren mener det er på tide at de ikke-sosialistiske medlemmene av LO nå toner flagg internt i fagbevegelsen, og reiser en virkelig debatt om å fjerne de formelle bindingene mellom LO og først og fremst Ap, men også andre partier. LO skal ikke kunne kjøpe seg makt over landets folkevalgte representanter – og organisasjonen bør speile medlemmenes politiske bredde fremfor å binde seg til Aps politiske løsninger i alle saker.

Ødeleggende med mobbende LO-leder
Konflikten mellom Ingunn Yssen og Gerd-Liv Valla ble en vekker for mange. En organisasjon som skal sloss for ansattes rettigheter på arbeidsplassene ble ledet av en person som selv mobbet og trakasserte en ansatt. At Valla måtte gå var helt nødvendig hvis LO skulle bevare sin troverdighet.

Vallas jerngrep
Fra tid til annen stormer det rundt det faglig-politiske samarbeidet mellom Ap og LO. I 2001 havnet Stoltenbergs første regjering i alvorlig klammeri med LO, da det viste seg at Ap-regjeringen ville stramme inn sykelønnsordningen. På tross av klare løfter om det motsatte. Ap ødela sin egen troverdighet, og tapte valget.

De fire årende under Bondevik II strammet Valla og LO grepet rundt Ap. En reformvennlig og moderat Jens Stoltenberg måtte på LOs befaling inngå en forpliktende allianse med Stortingets to mest konservative partier; SV og SP. Valla holdt seg unna Aps sentralstyre en stund, til tross for at LO-lederen vanligvis er medlem. Tilslutt gikk hun inn igjen, og satt der sammen med Fagforbundets leder Jan Davidsen og Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen. LO betalte store deler av valgkampen for de tre partiene som aldri før hadde samarbeidet i regjering. De vant valget med LOs penger, og valgordningen slo ut til deres gunst. Nå styrer de landet. Regjering med flertall i Stortinget har ikke landet sett siden 1985.

LO har kjøpt seg rikspolitisk makt, og lokalt kan Fagforbundets medlemmer (som stort sett er fra offentlig sektor) legge ned veto mot effektivisering og modernisering av offentlig sektor, ihvertfall i Aps kommunestyregrupper. Slik blir fagbevegelsen et ikke-valgt overhus som kun beskytter sine egne medlemmers privilegier.

Det faglig-politiske samarbeidet mellom Ap og LO går langt tilbake. Det var tross alt representanter for fagforeninger som stiftet Ap i 1887, og betraktet det som sitt politiske redskap. Slik er det åpenbart fortsatt. Men det er også en vekselvirkning. Enhver regjering trenger dialog med en fagbevegelse som er så sterk og mektig som den norske. Et Ap med regjeringsmakt kan bruke LO-apparatet til å skape forståelse blant fagorganiserte for regjeringens politikk. Men noen ganger går det helt galt, som i 2001.

Vallas fall – båndene løsner?
Det er slutt på det kollektive medlemskapet fagbevegelsen hadde i Ap, og LO-lederen var en kort periode ikke medlem av Aps sentralstyre. LO støttet flere partier enn Ap økonomisk i 2005-valgkampen. Men bindingene er fortsatt der i fullt monn. Det er ingen tvil om at Gerd-Liv Vallas jerngrep om regjeringen må være bortimot den sterkeste kontrollen noen LO-leder i nyere tid har hatt over den politiske delen av arbeiderbevegelsen. Det er ikke uten grunn at Liberaleren helt siden 2005-valget har brukt «regjeringen Valla» som betegnelse på Stoltenbergs annen regjering. Kanskje kan Vallas fall løsne båndene litt. Enten for en kort stund, eller mer grunnleggende. Det er lov å håpe på det siste. Det er vanskelig å se for seg Roar Flåthen filleriste statsministeren og medlemmer av regjeringen slik Valla gjorde.

Kampanje for partinøytralt LO
Som nevnt innledningsvis mener Liberaleren ikke-sosialistiske medlemmer av LO bør tone flagg, og reise en debatt om fagbevegelsens bindinger til politiske partier.

Liberaleren har fått tips om at det er gjort forsøk på dette lokalt, og det er reist forslag om å løsne båndene. Vi har fått forslag til tekst – fra Boye Bjerkholt, og anbefaler at denne teksten brukes til å fremme forslag lokalt, for å tvinge frem avstemninger om den partipolitiske bindingen mellom LO og Ap.

Det er ingen tvil om at personer uten tilknytning til Ap utsettes for sterkt press internt i LO-systemet, og at det derfor kan være vanskelig å stikke hodet frem. Men denne debatten bør LO, medlemsforbundene og de lokale klubbene se seg tjent med. Når ikke ledelsen vil reise debatten, men tviholder på bindingen til Ap og den nåværende regjeringen, bør denne debatten reises nedenfra.

Liberaleren anbefaler derfor at ikke-sosialistiske medlemmer av fagforeninger fremmer et forslag om et partipolitisk nøytralt LO. Teksten nedenfor kan brukes.

Forslaget:

Partipolitisk uavhengighet

X (sett inn navnet på den lokale fagforeningen eller klubben) støtter og aksepterer sine medlemmers demokratiske rett til selv å velge sitt politiske standpunkt, og ønsker å være en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon. X krever derfor at Landsorganisasjonen bryter sine økonomiske og politiske bånd til Arbeiderpartiet.

De tette forbindelsene mellom LO og Arbeiderpartiet undergraver medlemsorganisasjonenes legitimitet som rene interesseorganisasjoner for arbeidstakerrettigheter, og fremmedgjør fagforeningsmedlemmer som har et annet politisk ståsted. Spesielt når Arbeiderpartiet har regjeringsmakt, skapes det en uheldig rollesammenblanding for LOs øverste tillitsvalgte som dermed havner i lojalitetskonflikt som beslutningstaker på flere sider av forhandlingsbordet. Både av hensyn til fagbevegelsen som interesseorgan for arbeidstakere av alle partipolitiske tilhørigheter, og av hensyn til fagbevegelsens gjennomslagskraft i sin ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter, mener X at LOs økonomiske og politiske bånd til enkeltpartier må kuttes.

Mest lest

Arrangementer