Tron Øgrim (1947 – 2007)

av | 24. mai 2007 kl. 11.43 | 19 kommentarer

Tron Øgrim er død, 59 år gammel. Han var hjernen bak SUF (m-l) som i 1969 brøt med SF (SVs forgjenger) og ble den sterke mann i AkP (m-l) da partiet ble dannet i 1973.

Tron Øgrim hadde Mao Tse-tung og Pol Pot som politiske idealer, og arbeidet via AKP (m-l) for å innføre proletariatets diktatur i Norge – gjennom væpnet revolusjon.

Gjennom mange år på 1960-og 70-tallet var Tron Øgrim den dominerende skikkelsen på den udemokratiske politiske venstresiden i Norge. Hans arbeid, metoder og innflydelse er skildret i flere bøker, blant annet Finn Gustavsens «Kortene på bordet» (1979), og Hans Petter Sjølis «Mao min Mao».

Det er satt igang et eget prosjekt om å kartlegge ML-bevegelsens historie, og AKPs politiske prosjekt er flere ganger de siste årene satt under debatt. Blant annet av Gerhard Helskog og TV2 i 2001, og av Bernt Hagtvet i Dagbladet i 2003.

Tron Øgrim gjorde det klinkende klart at han ikke ville be om unnskyldning for noe som helst.

Det er ingen grunn til å sørge over at Tron Øgrim aldri fikk makt til å gjennomføre sitt politiske prosjekt.


Kommentarer

  1. Ronny | 24. mai 2007 kl 17.28

    Jeg synes faktisk det er nokså usmakelig å bruke en slik hendelse til å snike inn billige politiske poenger.

  2. Børge Svanstrøm Amundsen | 24. mai 2007 kl 18.00

    Billige politiske poenger? Sannhet kalles dette. Jeg ser ingen grunn til å forherlige Tron Øgrims minne.

  3. Erik B | 24. mai 2007 kl 18.04

    Makan til usmakelig omtale av en avdød person har jeg aldri sett. Skam dere!

  4. L | 24. mai 2007 kl 18.23

    smaksløse jævler. faen ta dere!

  5. Marte | 24. mai 2007 kl 19.36

    Jeg synes ikke det var særlig elegant å hive seg over tastaturet med den artikkelen der kun 3 timer etter at det ble kjent at en aktiv far og sønn er død. Uansett hvor mye dere måtte mislike det dere mener han står for.

  6. Erik | 24. mai 2007 kl 19.42

    Støtter siste taler.

  7. ole | 24. mai 2007 kl 20.23

    Hvorfor så smakløst og skammelig? Står ikke et ord om Øgrim som person, kun en oppramsing av det han sto for og at han ikke ville be om unnskyldning. At det ikke er grunn til å sørge over at det ikke er kommunisme i Norge, er en selvfølge.

  8. Bjarte Møller Bjørge | 24. mai 2007 kl 20.27

    Jeg forsøker igjen. Sensuren har kommet denne såkalte liberalisten til hånde gjennom VG – bloggen.
    Tron Øgrim, var en inkluderende, generøs og helt
    eksepsjonell intellektuell, gjenom flere tiår.
    Denne ignoranten, den såkalte liberalisten, når
    ikke Øgrim til knehasene.

    Bjarte Møller Bjørge.

  9. Helge Magnus | 24. mai 2007 kl 20.30

    Smakløst, nei. Jeg har sansen for nekrologer som sier ting slik de egentlig er. Bare teit med minneord som uttrykker høflig og falsk sorg. Øgrim med sin støtte til for eksempel Pol Pot fortjener ikke mer ære enn dem som støttet Hitler før og under 2. verdenskrig. Jeg husker The Economist skrev i sine minneord om Augusto Pinochet: «Pinochet persistently claimed he had always acted in the inrerest of most Chileans. In the end few believed him.» Dét kaller jeg nekrolog.

  10. Eivind Knudsen | 24. mai 2007 kl 21.41

    Selv om jeg ikke på noen måte støtter hverken kommunisme, sosialisme eller sosialdemokrati synes jeg kanskje at tidspunktet for artikkelen var noe uheldig valgt, ikke minst på grunn av en sørgende familie. Mannen var tross alt et menneske; noen elsket ham, noen savner ham. Øgrim ville ha fylt seksti i år. Jeg vet ikke når dette ville ha skjedd, men da – når dødsfallet er kommet noe på avstand – kunne artikkelen vært publisert. Det er nå min ringe mening.

  11. Bjønnulv Evenrud | 24. mai 2007 kl 22.02

    Øgrim var en fin fyr og en sjeldent direkte og ærlig kunnskapsrik person. Forikke lenge siden døde faren hans også. Far Øgrim sloss mot nazistene. Sønn Øgrim sloss mot kapitalistene. Sånne folk skulle vi hatt flere av! De hadde sikkert ledd godt begge to.

  12. Bent Johan Mosfjell | 24. mai 2007 kl 22.11

    Jeg synes det er direkte usmakelig å skrive noe annet om en person rett etter personens død enn man ville skrevet om personen mens vedkommende var i live. Det handler om intellektuell ærlighet og om å stå for det man mener. Siden det ikke er noen tvil om at Pleym ville skrevet nøyaktig det samme om Øgrim dersom han fortsatt levde, synes jeg overhodet ikke at det er kritikkverdig med en slik nekrolog.

    Når det er sagt… Jeg har to poenger jeg gjerne vil ha frem.

    Det ene er at det er er trist når man først snakker pent om noen når de er døde og ikke lenger kan høre det. Verden hadde blitt betydelig bedre dersom folk begynte å si pene ting til de levende.

    Det andre er at jeg personlig synes verden er blitt fattigere med Øgrims bortgang. Han var en gigant på svært mange måter. Jeg mener at han nok var en av de mest reflekterte intellektuelle i Norge. Jeg baserer dette på en samtale rundt et bord på Chateau Neuf etter et fridem-arrangement for noer år siden.

    Jeg er blant dem som mener at de fleste liberalister har en ikke-sammenhengende ideologi der de selv forsvarer prinsipper som er like som de som kritiseres. Øgrim påpekte dette på en god måte som et argument mot det han trodde jeg stod for. Da jeg påpekte at denne kritikken ikke rammet meg fordi jeg mener noe annet enn de fleste og forklarte hvorfor, forstod han poenget straks og innrømmet at hans argument dermed ikke var relevant.

    Vi ble dessverre forstyrret av øl og andre liberalister og fikk derfor ikke fullført diskusjonen. Synd, for jeg synes det er mye bedre å snakke med en smart kommunist enn en dum liberalist. RIP!

  13. Pleym | 24. mai 2007 kl 22.43

    La meg klargjøre mine hensikter:

    Da jeg leste meldingen om dødsfallet på Dagbladet.no, tenkte jeg at det var nok en interessant person jeg aldri fikk sjansen til å bli kjent med (slik jeg også følte det da Trygve Bull døde).

    Da jeg så leste flere meldinger på andre avisnettsider ble jeg overrasket over hvor nøytrale og tannløse de var.

    Tron Øgrim var hverken nøytral eller tannløs.

    Jeg har ingen forutsetninger for å uttale meg om hvaslags person han var i mellommenneskelige relasjoner, men har ingen grunn til å tvile på den ros han blir til del i mange kommentarer, blant annet av Jon Michelet på NRK Alltid Nyheter i eftermiddag.

    Jeg møtte Øgrim én gang, da han var deltager i en paneldebatt der jeg var ordstyrer på et årsmøte i FRIdemokratene. Efter debatten solgte han boken sin «Kvikksølv». Jeg gav uttrykk for at jeg ønsket å kjøpe boken, men han insisterte på at jeg skulle få den – med dedikasjon.

    Mitt inntrykk er at Tron Øgrim besatt store kunnskaper, og stor arbeidskraft og -glede. Han var utvilsomt en ressurs for de miljøer, meninger og organisasjoner han engasjerte seg i.

    Jeg kan slutte meg til Mosfjells beskrivelse av Øgrim som intellektuell. Derfor er jeg heller ikke i tvil om at Tron Øgrim ville satt pris på ærligheten Liberaleren preges av.

    Alternativet til å skrive den nekrologen jeg nå engang har skrevet, ville vært ikke å omtale Tron Øgrims bortgang. Og det ville være å bagatellisere hans rolle i norsk historie og samfunnsliv. Noe som er sikkert er at dét ihvertfall ville vært uærlig.

    Jeg har ikveld funnet frem igjen og lest «hilsen til en generasjon av kvikksølv!» (1997), som inneholder hans spådommer om datarevolusjonen, verden, Norge og deg (individet). Boken er overraskende aktuell, interessant og forfriskende – 10 år efter at den ble skrevet.

    Det er utvilsomt synd at Tron Øgrim ikke er blant oss og kan delta i samfunnsdebatten. Ikke fordi jeg tror vi ville vært enige om så mye, men fordi saklig debatt basert på uenighet er bra og ønskelig. Derfor er det synd at nettopp han skulle gå bort så tidlig.

    At Tron Øgrim både som far, sønn, og som venn vil bli sterkt savnet er innlysende.

  14. Trio | 25. mai 2007 kl 02.33

    «Jeg ser ingen grunn til å forherlige Tron Øgrims minne.»

    Bare helt latterlig hvordan fyren omtales.
    Som om fyren var en forbryter?
    Meg bekjent drev han med politikk; og ferdig med det.

  15. Simon | 25. mai 2007 kl 09.22

    Ja, Trio han drev med politikk, og støttet reellt sett forbryterske regimer og samfunnsordninger. Desverre.

    Likefullt, han var et enestående menneske, og jeg slutter meg helt til Bent Johans erfaringer.
    Derfor skrev jeg dette i går hos Vampus:

    Tron Øgrim var en enestående kar, tiltross for sine synspunkter på mangt og meget. Hans fremtidsvyer om teknologi og sånt var lærelike og tankevekkende, på en måte som mange kapitalister burde misunne ham.
    Han var heller ikke redd for å gå i dybden i ideologiske nappetak, på en ærlig og ryddig måte. Det er et mysterium for meg at en slik framifrå kar forsvarte Pol Pot. Det gjorde han dog, så det var en avgrunn mellom oss i mange saker.

    Men hans varme vesen, humor, intellekt og innsikt vil bli sterkt savnet. Hans bortgang er et tap for både høyre og venstre.

  16. Eivind Knudsen | 25. mai 2007 kl 18.40

    Kan heller ikke dy meg for å gi Øgrim ros som kriminalforfatter. Joda, han skrev krim – for radio; to hørespill sammen med Klaus Hagerup. «Mannen fra Hewston» (1988) og «Tom Volds siste sak» (1990). Slett ikke dårlig litteratur.

  17. Agora | 26. mai 2007 kl 21.07

    Adolf Eichmann var en flott far og familiemann!

  18. Anonym | 28. mai 2007 kl 20.21

    Så mye hat som venstresiden sprer, så må det være helt greit å ha en nekrolog som uttrykker seg negativt i forhold til en persons politiske prosjekt, som ville gått utover langt flere enn ham selv. Det at nekrologen ikke hakker på personen som menneske viser bare hvor human og godhjertet forfatteren er, og er et eksempel på at de som ikke er like hatefulle og bråker like høyt kan være smarte- Den s(n/t)ille majoriteten

  19. Wilhelm Hagerup | 31. mai 2007 kl 11.06

    Kommentaren er grei den, men litt kort.
    Mer burde vært sagt om det moralsk korrupte og intellektuelt fordervede i Øgrims ideologi.

    Øgrim var IKKE en verdifull samfunnsdebattant, men en som FJERNET verdi fra debatten. Selv om jeg kondolerer med hans nærmeste familie er jeg oppriktig glad for at dette mørke hull med ideologisk anti-stoff er borte.

  • Dagens sitat

    Be wary of strong drink. It can make you shoot at tax collectors… and miss.

    — Robert A. Heinlein
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter