Blant en partileders oppgaver bør være å bygge opp lederemner og efterfølgere. I Olaf Thommessen har Lars Sponheim fått en nestleder han ikke vil ha, og som han gjør sitt beste for å desavuere. En slik situasjon er hverken Venstre eller Thommessen tjent med.
Partilederen ser seg (eller partiet) åpenbart tjent med den stadige hakkingen på Olaf Thommessen, siden han gjentar denne øvelsen med jevne mellomrom.
Det er på Unge Venstre sommerleir at Lars Sponheim har delt ut en ørefik til sin nestleder, behørig omtalt i Aftenposten, Dagbladet og Dagens Næringsliv. Så langt.
Er det virkelig god personalpolitikk i Venstre å uttale seg om sine medarbeideres egenskaper, slik Sponheim her gjør?
Sponheim uttaler ifølge Aftenposten: » Veien til å bli partileder er krevende. Det finnes ingen short-cuts. Dette har jeg kommunisert direkte til Olaf», og «- De som tror det bare er å knipse med fingrene, har ingenting her å gjøre. Jeg har vært partileder i 12 år, men det er først nå jeg føler at jeg er på høyden».
Kritisk til Thommessens kritikk av UNE
Sponheim velger å trekke inn sommerens strid mellom UNE-direktør Sjeggestad og Venstres nestleder: «- Da Olav startet nettstedet tidenstegn.no der han har kritisert UNE, var det en problemstilling at han der kunne si og skrive ting som ikke var Venstres politikk. Jeg mente da, og nå, at Venstre ikke kan hefte for hva han gjør der. Det er problemstillinger knyttet til at en nestleder har andre arenaer, men så langt mener jeg det har gått greit.
– Olaf har fremsatt en generell og ikke begrunnet kritikk mot UNE. Det kan ikke partiet Venstre stille seg bak. Vi var med på å opprette UNE. Jeg forstår godt hvorfor Sjeggestad ville vite hva Venstre mente, sier han.» Ifølge Aftenposten.
Sponheim unnlater å nevne at Venstres landsstyre har vedtatt en uttalelse som gir Thommessen ryggdekning for kritikken av UNE.
Sponheims meritter
Lars Sponheim har sittet på Stortinget for Venstre siden 1993, og brakt partiet inn i 2 regjeringer. Han overtok som partileder i 1996, efter å ha skubbet Odd Einar Dørum tilside.
Sponheims beste periode var kanskje hans første, da han representerte Venstre alene på Stortinget. Partiet ble profilert som liberalt både økonomisk og i verdispørsmål. Et parti liberalere kunne kjennes ved. En velfortjent suksess kom ved stortingsvalget i 1997, men partiet valgte å gå i regjering med illiberale partier som KrF og SP.
I 2001 var det sentrumskamerat Kjell Magne Bondevik som berget Venstre og Sponheim. KrF kunne nemlig ikke gå i regjering med Høyre alene. Frem til 2005 var 1997-valget et foreløbig rikspolitisk toppunkt for Venstre under Sponheim (stortingsvalg: 1993: 3,6%, 1997: 4,5%, 2001: 3,9% – og 2005: 5,9%. Fylkestingsvalg: 1995: 4,7%, 1999: 4,2%, 2003: 3,7%). Hverken Sponheims tidvis liberale profilering av Venstre, eller regjeringsdeltagelsene gav Venstre noe løft. Dét var det misfornøyde Høyre-velgere som gav Venstre i 2005.
Da hadde partiet deltatt i 2 regjeringer på 8 år – avhengige av FrP, men uten å makte å få regjeringene til å forholde seg til FrP, eller til partiets stadig sterkere vekst.
Efter det dårlige valget i 2001 ble det gjort forsøk å kaste Sponheim som leder i 2002, og på nytt på 2004-landsmøtet. Da kom Thommessen inn som nestleder.
Thommessen – fremtidig leder eller løs kanon?
Lars Sponheim mener Thommessens fremste problem dersom han sikter mot ledervervet i Venstre, er at han ikke sistter på Stortinget. Selv om alle partier holder seg med nestledere hvis force skal være at de ikke er en del av stortingsmiljøet, er det vanskelig å være uenig med Sponheim. Hvis Thommessen av et V-landsmøte skulle bli leder (først), vil det innebære at det må ryddes plass til ham. Hvis Thommessen klarer å komme seg på Stortinget først, står han sterkere i kampen om ledervervet.
Da er det kanskje ikke så rart at Sponheim fremholder den andre nestlederen, Trine Skei Grande. Hun er på Stortinget allerede, innvalgt fra nettopp Thommessens hjemfylke. En av Sponheims tidliger statssekretærer, Alvhild Hedstein fremheves også som en sterk og kommende partitopp. Også hun fra Oslo. I tillegg har fylket den aldri hvilende – og stadig mer Sponheim-nære Odd Einar Dørum som stortingsrepresentant. Oslo Venstre har kø av sterke kandidater om Dørum en dag skulle gi seg. Thommessen kan neppe vente seg fribillett til Stortinget fra eget fylke, uavhengig av om partilederen skulle komme med interne formaninger til egne støttespillere om å legge ut snubletråder.
Dermed kan Thommessens «nei» til plass på Akershus-listen i 2005 synes å være hans største tabbe så langt. La meg for sikkerhets skyld gjøre oppmerksom på at jeg var medlem av nominasjonskomiteen – og intervjuet Thommessen.
Om det virkelig var kampen for å stable eget firma på benene, som han selv sa, hensynet til familien, eller dét faktum at Akershus Venstres suverent sterkeste lokallag Bærum ikke var villig til å drive valgkamp for importerte kandidater som fikk Thommessen til å bakke ut, er jeg usikker på. Nå fikk Venstre nesten inn 2 fra Akershus – og med Thommessen på kampplass (2.) er det slett ikke umulig at partiet ville klart å kapre to mandater.
Ikke tjent med striden
Venstre-lederen er så dreven at han må vite at slike uttalser om sin egen nestleder som han kom med på Unge Venstres sommerleir vil bli gjengitt i media, og skape nye spekulasjoner om forholdet i partiledelsen.
Slikt er Venstre slett ikke tjent med, rett foran et viktig valg. Siden 1999 har Venstre hatt en nedadgående trend. Det er altfor tidlig å si om 2005-valget var et blaff, eller om det gode resultatet gav grunnlag for ny og mer stabil vekst.
Et liberalt parti bør ha mulighet for 10 – 20% oppslutning.
Enten må Venstre sette sin partileder på plass ved å gi ham beskjed om å bygge opp istedenfor å rive ned nestlederen, eller så må Thommessen ta et valg: Enten utfordre partilederen (ikke nødvendigvis om ledervervet men f.eks kreve respekt for nestlederposisjonen), eller trekke seg som nestleder og utgjøre en opposisjon utenfra, der han kan bygge seg opp til å delta i kampen om ledervervet den dagen Sponheim gir seg eller får reisepass.
Venstre har så langt ikke hatt noen god opptakt til en viktig valgkamp.
