De vil, de vil, men de får det ikke til!

av | 22. august 2007 kl. 22.40 | 4 kommentarer

Ved et uhell ble jeg sittende å se på en valgdebatt på tv2 nå i kveld. Én ting fremstår som den åpenbare konklusjonen

Første gang jeg fulgte med i valgkampen var i 1985, og de neste ti årene var jeg skikkelig aktiv og fulgte nøye med. Kveldens debatt handlet om eldreomsorg. Jeg husker at temaet stod på dagsordenen også på slutten av 80-tallet. Jeg antar at det også har vært aktuelt i de årene jeg ikke har fulgt med.

Det som slår meg er at noe går igjen i ALLE debattene. Det er at ALLE politikere fra ALLE partier i ALLE debatter jeg har sett er enige om at det er et offentlig ansvar å ta ansvar for dette. De er ALLE enige om at det må bevilges mer penger og bli flere ansatte i eldreomsorgen.

Det slår meg også at velgerne mener at dette er viktig.

Vi har da et kontinuerlig problem som ALLE mener bør ordnes på en bestemt måte. Spørsmålet som da bør stilles er: Hvorfor blir det ikke fikset? Hvorfor er en sak ALLE politikere har vært enige om i mer enn 20 år, ikke blitt løst?

Jeg ser for meg to mulige forklaringer. Den ene er litt konspiratorisk, men har likevel interessante elementer. Politikere har ikke interesse av å fikse problemer som de stadig kan markedsføre seg på en positiv måte på. Her er et område der de kan vise sitt gode hjertelag og love i bøtter og spann på. Selv om denne er besnærende, tror jeg imidlertid en annen grunn er mer sannsynlig, og supplerer den første.

Det offentlige er ikke istand til å fikse slike komplekse problemer. Siden det ikke noen liten pressgruppe som kan bestikkes, blir løsninger så dyre at det ikke er verdt å gjøre noe med dem. De gjøres generelle og siden en alderdom er en kompleks og variert begivenhet, hjelper ikke slike tiltak.

Et resultat er at de fleste eldre er svært rike, mens de som ville havnet på sosialen om de var unge i dagens samfunn, også sliter i alderdommen. Likeledes sliter alle eldre med at de avhengige av politiske løsninger, uten mulighet for å ta ansvar for egne liv.

Jeg har et ønske for min alderdom. Jeg ønsker selv å ta ansvar for den. Spare selv. Forberede meg selv. Styre min egen fremtid. Slik at jeg ikke sitter i en stol om 40 år og lytter til politikere so0m lover gull og grønne skoger for min fremtid. Jeg vil ikke bli en gammel klient for politikkens fiasko.

Det er på tide at ansvaret for alderdommen tilbakeføres der det hører hjemme og der den beste styringen kan skapes fra, hos det enkelte menneske.

Så kan politikerne heller stikke å få seg et ærlig arbeid i stedet for å sitte på tv og gjenta løfter de ikke har holdt de siste 20 årene


Kommentarer

  1. Knut Johannessen/Vox populi | 22. august 2007 kl 23.33

    Jeg tror på den første forklaringen. Konspiratorisk eller ei. Dersom samfunnet fungerte, så ville vi sannsynligvis måtte ansette noen politikere til å rote til litt, slik at det ikke ble for kjedelig. De har klar egeninteresse i at det er områder som trenger deres «innsats».

    Ett område som politikerne nå tilsynelatende har ordnet opp i er barnehager. I løpet av kort tid blir det tilsynelatende barnehageplass til alle. Men man har stuet barn inn i det meste som har gulv, vegger og tak. Man gir dispensasjon fra kravet om ledere med pedagogisk utdannelse og hele barnehageløftet bærer mer og mer preg av oppbevaring. Når dette etterhvert blir synlig så må politikerne på banen for å ordne opp igjen. Et politikkens perpetuum mobile.

  2. Carl Joakim Gagnon | 23. august 2007 kl 03.43

    Nei, hvorfor er ikke eldreomsorgen blitt «løst,» du … Og på tjue år, da!

  3. fabelfisk | 23. august 2007 kl 12.30

    Det var nettop noe sånt jeg satt og tenkte når jeg så (tre minutter av) debatten. ALLE er enige i at dette kun kan løses ved at det offentlige går inn og ordner opp. Hva hvis det hadde vært tillatt å gjøre som man ville når man ble gammel? Jeg for min del vil aller helst spare meg opp et pent beløp, for så å leie meg et koselig rom i en ombygget gammel gård eller helst et digert gods, hvor det bor en gjeng med andre gamlinger som jeg kan spille poker og drikke vin eller whiskey med. Folk ansettes etter hvor stort behovet er og hvor mye vi har råd til å betale for det.

    Det evige eldreomsorgsproblemet løses ved at vi gir folk lov til å løse deg selv. Og så skal vi selvsagt sørge for at ingen havner på gata eller i en annen uverdig situasjon – men det gjelder unntaket, de aller aller fleste ville klart seg fint på egenhånd om de ikke hadde trengt å betale halvparten av det de tjener i skatt.

    Det største problemet ville kanskje bli at man ikke kunne skylde på politikerne lengre, og det ville jo blitt noe ubehagelig å gå og være sint på seg selv..

  4. Ukens dårskap | Den alternative valgbloggen - www.valg.org | 25. august 2007 kl 19.23

    […] NÃ¥r det gjelder eldreomsorg er alle partiene enige, og da er det merkelig at sÃ¥ lite har skjedd de siste tiÃ¥rene. Den alternative valgbloggen tror Liberalerens litt konspiratoriske teori ligger nær virkeligheten.Valgspillet fra NRK gir deg en mulighet til Ã¥ leke sosialdemokratisk lokalpolitiker. “Min by ble fraflyttet av alle innbyggere før første Ã¥ret var gÃ¥tt. Jeg satte alle utgifter til null og ventet pÃ¥ mulighet til Ã¥ gi alt i skattelette, noe jeg ikke fikk…” melder Liberalerens BJM. […]

  • Dagens sitat

    Men become civilized, not in proportion to their willingness to believe, but in their readiness to doubt.

    — H. L. Mencken
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter