Verneplikt er komplisert!

av | 29. august 2007 kl. 17.12 | 5 kommentarer

I dag har Liberaleren snakket med representanter for Forsvaret, vi har snakket med advokater, vi har snakket med ansatte i tingretten og vi har snakket med militærnektere. I tillegg har skribenten og redaktøren hatt telefonmøte. Militæret har tatt mye av vår tid i dag.

Verneplikt er en komplisert ordning. Derfor er det umulig å presentere en mal som skal gjelde for alle som har lyst å nekte tjenesten. Eller vi kan komme med en mal, men vi kan ikke gjennom denne malen garantere at de som nekter ikke får straff, enten betinget eller ubetinget fengsel eller kanskje begge delene.

Bakgrunnen for dagens tidsbruk var en henvendelse fra en leser og et oppslag i Nordlys fra 27. april 2007. Der kom det frem at en mann ble idømt fengsel i 90 dager for å ha unnlatt å møte til militærtjeneste. 60 dager av dommen ble gjort betinget. Nord-Troms Tingrett trodde ikke på mannens pasifistiske overbevisningsgrunner. Det hjalp ikke mannens sak at han argumenterte sterkt for at forelskelse var hovedgrunnen til at han ikke kunne avtjene tjenesten. En form for skjønn i retten er en uting når argumentet er forelskelse. Mannen burde nok ha erklært seg som pasifist og godtatt siviltjeneste. Det hadde i alle fall vært enklere for mannen om han ikke vært så fordømt ærlig på at han ikke ville avtjene førstegangstjenesten.

Liberaleren har i dag sammenlignet dommen fra Nord-Troms Tingrett med dommen fra Høyesterett, en sak Liberaleren omtalte 8. juni 2006. Vi mener bestemt at dommen fra Nord-Norge ikke følger praksisen fra Høyesterett som fastslår at ingen skal i fengsel fordi de ikke møter opp til tjeneste. Dessverre kan det se ut som om de to sakene omhandler hver sin paragraf, noe som kompliserer sammenligningsgrunnlaget mye. For mannen som ble dømt i Nord-Troms Tingrett er det uheldig at Høyesterett etter fast og langvarig praksis har utmålt ubetinget fengsel for lovovertredelser som den det her er tale om. Mannen får sannsynligvis svi for tradisjoner, istedenfor de nye argumentene fra juni 2007.

En av advokatene vi snakket med i dag kom med følgende uttalelse om den siste saken: Det finnes ingen brukbar begrunnelse for å putte mannen i fengsel i det 21 århundre, og formålet bak hvorfor samfunnet bruker straff kan ikke legitimere det.

Liberaleren skal ikke gi den 22-års gamle mannen noen råd, bortsett fra at militærnektere i Norge trenger flere dommer i tråd med avgjørelsen i Høyesterett fra juni 2007. Vi trenger en ny langvarig praksis som slår fast gang på gang at ingen skal i fengsel fordi de ikke møter opp til tjeneste. Stå på!


Kommentarer

  1. Eivind Knudsen | 30. august 2007 kl 17.11

    Mannen dere nevner er sannsynligvis dømt etter den militære straffelovs § 35, som setterstraff for den som har til hensikt aldeles å unndra seg militærtjenesten. Dette burde dere ha redegjort for nærmere. Det er mulig dette er komplisert for liberalister, men for andre dreier det seg kun å lese en dom på fem-seks sider og to paragrafer på til sammen ti-femten linjer.
    Det blir ikke bedre av at dere påberoper dere Høyesteretts praksis i § 34-sakene, når det vitterlig er en helt annen paragraf vedkommende er dømt efter. Det blir som å reagere på at en tyv (strl. § 257) får for streng straff fordi straffen for drap (strl. § 233) går ned.
    Jeg synes det også er påfallende at dere var mer interessert i å snakke med militærnektere og ikke navngitte forsvarsadvokater enn å ta en prat med den militære påtalemyndighet, hvis oppgave det er å ha oversikt over rettspraksis til enhver tid.
    I tillegg er det nå en gang slik at underordnede rettsinstanser ikke på noen måte er forpliktet til å følge Høyesteretts praksis. Velger den å unnlate å gjøre det, vil det være et ankegrunnlag, men efter lov og praksis er det ingenting som heter prejudikater i norsk rett. Det er heller ingenting som pålegger Høyesterett å følge egen praksis.
    Imidlertid har jeg et lite tips til Liberalerens forfattere og lesere: Sakene dere nevner dreier seg om unnlatt oppmøte til førstegangstjeneste. Fravær fra påbegynt militærtjeneste er imidlertid ikke behandlet av Høyesterett i nyere tid. Det er imidlertid en sak berammet i Høyesterett nå, nemlig den 12. oktober klokken 9; aktoratet utføres av generaladvokat Dahl, og Eders ydmyge tjener vil være tilstede som tilhører.
    Ta en tur bort dit og lag et fyldig referat av saken, for dette er spennende.

  2. Bjørn Magne Solvik | 30. august 2007 kl 20.10

    Eivind, du har rett i paragrafene, men du tar feil når du påstår at dette ikke kompliserte spørsmål. Spørsmålene vi mottar om førstegangstjenesten, siviltjenesten og Sivilforsvaret tyder på at dette er vanskelig for ganske mange borgere.

    Dommen fra Høyesterett er etter paragraf 34, mens den siste saken var om en som var tiltalt etter paragraf 35. Tiden har endret seg mye, både selve tjenesten, antall soldater og trusselbildet, noe dommen fra Høyesterett tar innover seg. Det er ønskelig, fra vårt ståsted, at dette gjenspeiler seg også i saker som ikke omhandler paragraf 34.

  3. Johan R. Sjöberg | 31. august 2007 kl 23.21

    Ni har hört att värnplikten är på väg att avskaffas hos «Söta bror», inte sant?

    http://frimarknadsanarkist.wordpress.com/2007/08/30/varnplikten-pa-vag-ut/

  4. PÃ¥ tal om den svenska värnplikten « Frimarknadsanarkist | 31. august 2007 kl 23.23

    […] Liberaleren skrev nyligen om värnplikt, uppenbarligen helt utan samband med den svenska värnpliktens (förhoppningsvis) snara avskaffande. […]

  5. MrFixit | 29. november 2007 kl 17.10

    Det er et stort personlig dilemma å håndtere verneplikten når man er overbevist om at et frivillig vervet forsvar er det eneste rette forsvar å ha for enhver stat i enhver situasjon. En ting er å ha en politisk overbevisning, men hva gjør man når man får en innkalling til å møte til et gitt sted til en gitt tid og det trues med fengsel dersom man ikke møter?

    Noen velger å totalnekte, noen velger siviltjeneste, noen blir dimittert av helsemessige eller sosiale årsaker, noen velger å gjennomføre verneplikten med en negativ innstilling og noen velger å gjennomføre verneplikten med en innstiling om å gjøre det beste ut av det.

    Selv har jeg gjennomført 12 måneders verneplikt og har i ettertid sett på det som en positiv og lærerik opplevelse. Men jeg var så heldig at jeg var friluftsinteressert og hadde lekt så mye med krigsleker som barn at jeg syntes selve tjenesten var relativt gøy og spennende. Jeg ville kanskje valgt å verve meg frivillig til militærtjeneste hvis det ikke var verneplikt på den tiden. På den tiden hadde jeg heller ikke så veldig bevisst forhold til verneplikten og aksepterte den på samme måte som jeg aksepterer gravitasjonskraften.

    Slik er det sikkert for mange, og det bidrar til at ordningen opprettholdes og forsvares. Mange får nye venner, gode minner fra spennende øvelser, økt selvtillit, bedre selvbilde og økt stolthet som følge av militærtjenesten. Men det er et problem at mange setter likhetstegn mellom positiv erfaring med militærtjeneste og at verneplikt er bra. Det er egentlig to forskjellige ting som ikke har noe med hverandre å gjøre.

    Problemet for meg nå er at jeg i en alder av 31 år er overført til Heimevernet. Det betyr at jeg kan bli innkalt til militærøvelse 3-6 dager hvert år inntil jeg blir 45. Det er et betydelig inngrep i min frihet. Det betyr at jeg blir underlagt andre menneskers kommando uten å ville det, og uten mulighet til å komme ut av det på lovlig vis. Jeg har for tiden ikke alvorlig nok overbevisning til å få siviltjeneste (som jeg også er mot), og jeg har god nok helse til å være tjenestedyktig. Totalnekting er ulovlig og straffes så vidt jeg forstår med betinget fengsel ved første innkalling og kanskje ubetinget fengsel ved andre innkalling. Totalnekting med tilhørende rettssaker og mulighet for fengsel vil sannsynligvis være en så stor belastning for meg og min familie at det er et lite fristende alternativ for meg.

    Totalnekting innebærer dessuten et usikkerhetsmoment i forhold til hva som skjer ved andre innkalling som kan være tungt å bære. Man får frihet, men må ofre noe trygghetsfølelse og livskvalitet ved å vente på et mulig fengselsopphold. Det er usunt å bekymre seg, og bekymringen for fremtiden er kanskje den største straffen man får som totalnekter med mindre man har svært sterk psyke.

    Mangel på trygghet for fremtiden og bekymringer knyttet til verneplikten er også noe jeg må slite med hvis jeg velger å gjennomføre tjenesten i Heimevernet. Hvis jeg blir underlagt en dårlig leder og gitt oppgaver jeg ikke liker kan tjenesten bli en pest og plage. Militærtjeneste vil dessuten alltid være forbundet med fare for skade på liv og helse. Faren for vådeskudd (ref skyteepisoden i politiet nylig) vil være til stede. Det kan være folk som klikker under skyteøvelse og skyter sine medsoldater på grunn av psykiske problemer (ref skyteepisoden på en skole i Finland). Da jeg gjennomførte førstegangstjenesten var det en på min patrulje som hadde glemt igjen en skarp patron i bunnen av et magasin. Magasinet ble så fylt med løsammunisjon og vi dro ut i skogen og skjøt på hverandre. Det var bare flaks at ingen ble drept i den sammenhengen. Han oppdaget den skarpe patronen da vi tømte magasinene igjen.

    Løsningen for meg blir sannsynligvis å kjempe for et frivillig forsvar utelukkende med politiske midler. I tillegg vil jeg benytte alle lovlige metoder for å søke om fritak fra å delta på heimevernsøvelsene slik at jeg forhåpentligvis blir blant de første som fjernes hvis Heimevernet reduseres.

    Innlegget ble litt fokusert på meg og min situasjon, men jeg håper at disse tankene kan være til hjelp for andre som er i samme situasjon.

  • Dagens sitat

    In the ideal socialist state power will not attack power freaks. people who makes decisions will show no slightest bias toward their own interests. There will be no way for a clever man to bend the institutions to serve his own ends. And the rivers will run uphill.

    — David Friedman
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter