Jeg har et innlegg i Aftenposten idag, om fredsprisen til Al Gore. Innlegget er sterkt redusert. Om du vil lese det originale innlegget, finner du det her.
17.oktober hadde Nobelinstituttets leder Geir Lundestad et innlegg i Aftenposten, der han forsvarte tildelingen av årets fredspris til Al Gore, og argumenterte for at det ikke var mulig å følge testamentet til Alfred Nobel i våre dager.
Jeg sendte svar samme dag. Aftenposten meldte tilbake at jeg måtte kutte innlegget til 900 tegn for å få det på trykk. Resultatet ser du i dagens avis.
Fredrik Heffermehl svarte også på Lundestads innlegg. Han kom på trykk dagen efter. .
Her er mitt opprinnelige innlegg:
«Fredspris eller miljøpris?
Nobelinstituttets direktør Geir Lundestad har i Aftenposten 17.10 et innlegg der han forsvarer årets tildeling til Al Gore. Argumentene overbeviser ikke.
Fredsprisvinneren fra 1991 (Aung San Suu Kyi) sitter fortsatt i husarrest, mens militærjuntaen knuser ikkevoldelige demonstrasjoner for demokrati. Fredsprisvinneren fra 1989 (den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso) er fortsatt i eksil mens Folkerepublikken China okkuperer Tibet, og fredsprisvinneren fra 2003 (Shirin Ebadi) har svært vanskelige arbeidsforhold mens det religiøse diktaturet i Iran jobber for å skaffe seg atomvåpen – og tviholder på makten. Det finnes nok av konflikter og kriger verden over som kunne fortjene søkelyset fra Nobels fredspris. Men Nobelkomiteen velger å løfte klimasaken. Forstå det den som kan.
Gore har vært en miljøpolitiker i flere tiår, men fikk et løft og stjernestatus med filmen ”En ubehagelig sannhet”. En film som ifølge en fersk dom i Storbritannia kun kan vises i britisk skole sammen med ”balanserende materiale”. Er det så sikkert at kloden er på vei mot stupet – eller er svingningene de siste 2 – 300 årene innenfor det som må forventes? Egentlig er det jo en kort tidsperiode i planetens lange levetid.
Personlig er jeg bekymret for hvordan Folkerepublikken China benytter sine økonomiske muskler til å opprettholde diktaturer og tømme ressurser i Afrika og Asia, samtidig som de lover å holde demokratiet unna i eget land i minst 100 år til. Jeg er bekymret for hvordan Russland er på vei til å bli et autoritært regime som fjerner seg mer og mer fra hva som vanligvis kjennetegner et demokrati, bryter tidligere nedrustningsavtaler, og herjer rundt med etniske, kulturelle og religiøse minoriteter nær Kaukasus. Jeg er bekymret over at vestlige demokratier allierer seg med kongelige undertrykkere i arabiske land – i frykt for religiøse fundamentalister – fremfor å bistå med en fredelig overgang til demokrati. Det er i det hele tatt mye å være bekymret over i verden. Hvorfor skal undertrykkede mennesker bry seg om kampen for et bedre miljø når de og deres nærmeste hver dag er berøvet rettigheter vi oppfatter som selvfølgelige? Hvorfor kunne ikke Nobelkomiteen vise solidaritet med fredelige munker i Burma, en utsultet befolkning i Nord-Korea, eller andre undertrykkede?
Viktige virkemidler for å skape fred, og unngå krig er å arbeide for; at menneskerettigheter respekteres, størst mulig utbredelse av demokrati, reduksjon av verdens våpenarsenaler, og arbeide for folkelig forbrødring (som slett ikke er noe utdatert begrep fra Nobels testamente, slik Lundestad skriver) fremfor konflikter skapt av fordommer og dårlig dialog. Det er nok av utfordringer i verden knyttet til disse virkemidlene. Fantes det ikke verdige prisvinnere som arbeider for å nå slike mål?»
Her er innlegget som tilslutt kom på trykk i dagens utgave av Aftenposten:
«Fredspris eller miljøpris? (Aftenposten har endret overskriften til Fred eller miljø?)
Nobelinstituttets direktør Geir Lundestad har i Aftenposten 17.10 et innlegg der han forsvarer årets tildeling til Al Gore. Fredsprisvinneren fra 1991 sitter i husarrest, fredsprisvinneren fra 1989 er i eksil, og fredsprisvinneren fra 2003 har svært vanskelige arbeidsforhold i det religiøse diktaturet i Iran. Nok av konflikter og kriger fortjener søkelyset fra Nobels fredspris. Nobelkomiteen velger å løfte klimasaken. Forstå det den som kan. Kina benytter økonomiske muskler til å opprettholde diktaturer og tømme ressurser i Afrika og Asia.. Russland bryter tidligere nedrustningsavtaler og herjer rundt med etniske minoriteter. For å skape fred, og unngå krig må menneskerettigheter respekteres, ha størst mulig utbredelse av demokrati, verdens våpenarsenaler reduseres, og folkelig forbrødring fremfor konflikter skapt av fordommer og dårlig dialog. Fantes det ikke verdige prisvinnere som arbeider for å nå slike mål?»
