Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, EMD, slår fast at myndighetene ikke kan nekte adopsjonsmulighet på grunn av seksuell legning, og at dette strider mot konvensjonens artikkel 14 som omhandler diskriminering.
Denne uken publiserte EMD utfallet av en sak en fransk kvinne hadde anlagt mot myndighetene fordi hun ikke ble godtatt som adoptivforelder. Dommen slår fast at seksuell legning ikke er et grunnlag for å avslå en søknad. Saken bør få konsekvenser for Norges praksis som åpner for adopsjonsrettigheter for enslige. Åpner et land for adopsjonsmuligheter for enslige, kan ikke avslagsargumentet være at barnet vil mangle en fars – eller morsfigur. Det er rett og slett ulogisk.
Den franske kvinnen, som lever i et parforhold, fikk sin søknad avslått av franske myndigheter. Det ble blant annet vist til hennes seksuelle legning. Da hun søkte om godkjenning var hun åpen om sin seksuelle legning. Det kom også frem at hennes samboer ikke ønsket foreldreansvar, men ville bidra i oppdragelsen til barnet som paret ønsket seg. Søknaden ble avslått. Kvinnen gikk videre med saken til flere forskjellige instanser. Foreløpig punktum er satt hos Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen som etter Liberalerens syn kom til et fornuftig standpunkt. En av de 17 dommerne som behandlet saken var norske Sverre Erik Jebens.
Les mer fra dommen. Også norske Gaysir.no har bred dekning av saken.
Liberaleren ønsker det beste for barna. Seksuell legning gir ingen garanti for at man er en god omsorgsperson, like lite som å være dårlig med barn. Derfor bør homofile på grunn av sin legning heller ikke utelukkes fra en adopsjonsmulighet. Det er den enkelte person/det enkelte par sin egnethet som må vurderes.
