Årsmøtet i Akershus Venstre 09.februar vedtok å be regjeringen si nei til å gjøre EUs datalagringsdirektiv til en del av norsk lov.
80 delegater var samlet til årsmøte i fylkestingssalen på Galleriet i Oslo, og fikk høre innledninger av Ola Elvestuen og fylkets stortingsrepresentant Borghild Tenden. Elvestuen er leder i Oslo Venstre og innstilt av valgkomiteen som ny nestleder i Venstre efter Olaf Thommessen. Valget skjer på landsmøtet 21 – 23.april.
Det var foreslått ialt 17 resolusjoner til årsmøtet, som tilslutt valgte å vedta 4 resolusjoner. Som den første av disse fire prioriterte ba altså årsmøtet regjeringen om å si nei til datalagringsdirektivet.
Debatten rundt resolusjonen handlet om hvilken strategi som er best. Å velge den mest drastiske varianten; å legge ned veto – eller bare la være å innlemme direktivet i norsk lov, og avvente EUs indre prosesser. Irland bestrider selve traktatsgrunnlaget for direktivet, mens det i Tyskland er anlagt sak mot direktivet ved forfatningsdomstolen. Det var enighet om ikke å binde seg til bare én strategi på et så tidlig tidspunkt.
Her er den vedtatte resolusjonen:
«Nei til datalagringsdirektivet!
Personvernet kan aldri bli bra nok – men i Norge er det allerede for dårlig. Skal vi akseptere at det svekkes ytterligere? Nei, naturligvis ikke!
Akershus Venstre oppfordrer regjeringen til å avvise EUs datalagringsdirektiv som en del av norsk lov, enten ved å legge ned veto mot dette direktivet – eller ved å la være å gjøre direktivet til en del av norsk lov. Om ingen annen sak er viktig nok til å legge ned veto, så er dette saken.
EU-direktiv 2006/24/EF om datalagring kan bli en del av norsk lov i løpet av de nærmeste par årene. Direktivet pålegger teleselskap å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Selve innholdet lagres ikke, men all data om trafikken skal lagres i opptil to år.
Retten til privatliv, og til ikke å bli overvåket av myndighetene – uten at det foreligger en rettslig kjennelse, basert på konkret mistanke – burde være en selvfølge i et fritt og demokratisk samfunn. Selv i et høyteknologisk samfunn som det norske bør det være mulig å leve et sporløst liv. Som lovlydige borgere forventer vi at staten ikke pålegger tele- og internettoperatører å lagre detaljert informasjon over lang tid. Som borger ønsker jeg å føle meg trygg på at staten ikke lagrer detaljinformasjon om meg i ulike registre, som uten min viten og vilje kan kobles sammen, og brukes i den detaljert og nærmest helhetlig kartlegging.
Innføres EUs datalagringsdirektiv i norsk lov er det først og fremst de lovlydige borgerne som blir rammet. Det er også viktig å understreke at politiet i dag har mulighet til å “fryse” trafikkdata fra mistenkte personer. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden – er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er “uskyldig inntil det motsatte er bevist”.
I bunn og grunn er det bare en måte å stanse direktivet på: Nekte å ta det inn i norsk lovverk. Det vil samtidig sette EØS-avtalen i fare, og true andre vitale norske interesser. Spørsmålet er om ikke denne saken er av så avgjørende prinsipiell art at alle må foreta en grundig sjeleransakelse, og finne ut om ikke grensen bør gå her.»
Akershus Venstres hjemmeside om resolusjonen.
Vi minner om at Liberalerens epostkampanje mot å gjøre datalagringsdirektivet til en del av norsk lov fortsetter for fullt!
