Adresse-tegning viktigere enn terror i islams navn?
Den Trondhjemsbaserte Adresseavisen har kommentert selvmordsbomben mot den danske ambassaden i Islamabad. Og dét med en karikatur. Sett i lys av nettopp bombeaksjonen og alt bråket rundt de danske karikaturene for et par år siden kan det ganske enkelt slåes fast; Adresseavisen mangler ikke mot.
Derfor er advokat og forfatter Abid Q. Raja på viddene når han påstår at avisen og tegneren “mangler baller”.
Tegningen viser en naken selvmordsbomber med påskriften “Jeg er Muhammed”. Selvmordsbomberne bedriver knapt noen form for intellektuell debatt rundt temaer de har sterke meninger. Ytringene forekommer i form av terroraksjoner, som ofte rammer sivile.
Kanskje eventyret Keiserens nye klær ikke er godt kjent blant muslimer, men tegneren har benyttet H. C. Andersens metafor for maktmennesker på en god måte. På nettsteder i den muslimske verden raser allerede debatten, ifølge NRK.
Jeg var ikke spesielt imponert da jeg hørte tegneren i Adresseavisen argumentere for hvorfor denne tegningen var riktig – mens han samtidig var imot at de danske Muhammedkarikaturene ble trykket. Argumentasjonen var knapt til å få tak i, men han mente visstnok at tegningene dengang var bevisst provoserende.
Og akkurat dét er utfordringen med en karikatur. Hvem som helst kan tolke hva som helst inn i en karikaturtegning. Uansett hva tegneren måtte ha ment. En karikatur er en nonverbal kommentar til en aktuell hendelse. Man overdriver og overtolker personer og situasjoner, slik at ord ikke skal være nødvendige.
Jeg synes tegnerens argumentasjon for tegningen i Adresseavisen er god: Terroristen står der naken i all sin gru, men gjemmer seg bak argumentet om at han gjør dette i navnet til Muhammed (og Allah). Adresseavisen har begrunnet publiseringen av tegningen på lederplass.
Rettroende muslimer hevder at terror er uforenlig med islam. Og det kan godt være. Men hvorfor møter ikke terroristene mer motbør for sine påstander om at de representerer nettopp islam og Profeten Muhammed? Det er ikke lett å forstå.
Vi skal ikke gå i den fellen å avkreve vanlige fredelige samfunnsborgere som bekjenner seg til islam at de tar avstand fra enhver terrorhandling som begås i islams navn. Men det er påfallende at samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn og tilhørighet til islam går i strupen på karikaturtegnere – fremfor å gå i rette med dem som misbruker islam til å rettferdiggjøre terror. Kaller man seg talsmann, og deltar i samfunnsdebatten overalt der man slipper til, bør man kunne forklare hvorfor det er viktigere å kritisere en tegner som påpeker at han har tegnet en terrorist – og ikke Profeten Muhammed, enn å påpeke at terroristene faktisk misbruker islams navn.
Abid Q. Raja bør først og fremst ta fatt dem som misbruker religionen han bekjenner seg til, fremfor å angripe en karikaturtegner for å kommentere nettopp dette misbruket. Tegneren bruker den anledningen Raja burde ha brukt.
Ironi, satire og karikatur er en viktig og ikke minst nødvendig del av samfunnsdebatten. Man kan huske en god karikatur lenge efter at en (god) tale er glemt.
Kommentarer
Skriv en kommentar
Vet ikke helt, jeg, men får en slags fornemmelse av at det sitter en redaktør i Trondheim og kauker “Ta et par av ambassadene våre også da! Pingler!”.
Men det er kanskje bare meg.
Hvis man skulle være redd for å skrive noe eller tegne noe, fordi det skulle øke faren for voldelige angrep mot en selv eller mot alle som kunne forbindes med forfatter/tegner, så ville ytringsfriheten være null verdt.
Å ikke kunne kommentere dagsaktuelle hendelser med karikaturer, er meningsløst.
Jeg er selvfølgelig enig i prinsippet, men vi kan sikkert enes om at protester utmerket godt kan fremmes med seriøs argumentasjon. Personlig er jeg i alle fall svært varsom med å lire av meg grove fornærmelser i møte med notoriske voldsforbrytere — uten at jeg føler meg direkte kneblet av den grunn.
Nei, å stå ansikt til ansikt med en selvmordsbomber og si: “Æda bæda, du bare tuller” er ikke ordene jeg ville valgt.
Men hvor ofte står du ansikt til ansikt med en terrorist – eller voldsforbryter?
Lar du være å kommentere kriminaliteten i frykt for at en eller annen voldsforbryter på permisjon skal ta turen innom hjemmet ditt?
Kommentere? Slett og aldeles ikke, men jeg avstår, som nevnt, gladelig fra direkte fornærmelser.
Hvorfor skal man ikke forvente av vanlige samfunnsborgere at de tar avstand fra terrorhandlinger? Bør en ikke kunne forvente av en hver demokratisk sinnet borger at hun tar avstand fra alle former for vold, uansett hvem som begår volden eller i hvis navn den begås? Jeg har aldri voldtatt noen, men selvsagt tar jeg avstand fra voldtekt. Er det illegitimt å kreve at jeg gjør det?
Det er en annen ting som slår meg: Arabiske nettbrukere er tydeligvis meget godt oppdatert på hva som foregåri lille Trondheim i lille Norge. Dette er meget imponerende…
Eller er grunnen kanskje en annen; at det sitter folk i Norge og mottar norske velferdsgoder (det gjør alle som oppholder seg her i landet, uansett statsborgerskap), og viser sin takknemlighet mot det norske samfunn ved å nøre opp under en reaksjonsform som har til hovedmål å utslette den vestlige sivilisasjon – den hånda som gir dem mat?
Hva advokat Raja angår, så er han ikke politiker, han er et casus.
Selv om jeg er mann skal jeg ha meg frabedt å måtte ta avstand fra voldtekt hver gang en eller annen idiot trenger utløp for maktfølelsen sin ved å voldta en kvinne.
Slik bør det også være med muslimer og terrorhandlinger.
Jeg støtter denne karikaturen og formålet med den. Jeg synes karikaturene i Jyllandsposten etc. var av et annet kaliber, og virket som de hadde som hensikt å kun provosere en svært stor gruppe. De bør selvsagt ha rett til å trykke dem, men de kunne også latt være. Man må ikke alltid krenke store folkegrupper for å forsvare ytringsfriheten.
Men når jeg så Al Quaedas angivelige grunn for bombingen av den danske ambassaden (karikaturtegningene, såklart), er det ingen tvil om at adressavisa er med på å bidra til å få frem en svært viktig debatt. Man gjemmer seg bak en religion og utfører de verst tenkelige handlinger. At de fleste drepte også var muslimer, betyr tydeligvis ingenting. Men som du sier, burde man ikke minst av den grunn, inntil annet er uttalt, anta at alle mennesker tar avstand fra slike handlinger.
Debattene i radio/tv etter disse adressetegningene synes jeg har vært spekulativ, og det virker nesten som om de andre aktørene i medienorge er mer opptatt av å skape splid, enn å ta opp den egentlige debatten som adressa initierer. Og det synes jeg er feigt, og man kaller den muhammed-karikatur, noe som undergraver hele debatten som burde opp og frem.
lloyds tsb car insurance…
code,deadness notarize …
texas olden poker toc…
testicles intercommunication whimpers allaying …
[...] Økseangrepet mot Jyllandspostens karikaturtegner Kurt Westergaard gjør det tvingende nødvendig å vise et konkret uttrykk for solidaritet – i ytringsfrihetens navn. Derfor velger Liberaleren å publisere Westergaards tegning fra karikaturstriden om Profeten Muhammed. Jan Arild Snoens artikkel i Minerva om samme tema har fått mye og fortjent oppmerksomhet. Ytringsfriheten handler om en grunnleggende rettighet, og bør ikke begrenses av at noen føler seg krenket av konkrete ytringer. Tre år efter forrige runde karikaturdebatt er det nå duket for en ny. Det er ikke ytringsfrihetsfundamentalister som har lagt grunnlaget, men islamister som forsøker å true Kurt Westergaard og andre til taushet. Men det er slett ikke første gang at norske aviser velger å trykke karikaturer det oppstår strid om. Adresseavisen gjorde det i 2008. [...]
[...] det er slett ikke første gang at norske aviser velger å trykke karikaturer det oppstår strid om. Adresseavisen gjorde det i 2008. Klassekampen skriver imidlertid at det er strid blant norske redaktører om hva som er riktig å [...]