Personvernkommisjonen mot datalagringsdirektivet

av | 15. juni 2008 kl. 23.26 | Ingen kommentarer

Personvernkommisjonen har endelig konkludert når det gjelder vurderingen av om EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov. Kommisjonen er negativ. Regjeringens ansvarlige statsråd for prosessen med direktivet, Liv Signe Navarsete, vil legge vekt på kommisjonens vurdering.

Dagen før Liberaleren kunne markert at det var fem måneder siden epostkampanjen mot datalagringsdirektivet siterte NTB Personvernkommisjonens leder Kjellbjørg Lunde på følgende utsagn: «Personvernkommisjonen kan ikke støtte innføring av direktivet uten at behovet for utvidet lagring er bedre dokumentert. Både politiets og andre nasjonale myndigheters behov for utvidet lagring og tilgang til trafikkdata i det omfang som er foreslått må derfor begrunnes bedre».

Personvernkommisjonens uttalelse om EUs datalagringsdirektiv er på tre sider, og kan leses her.

Kommisjonen mener blant annet at behovet for lagring av trafikkdata (sms, mms, telefonsamtaler, epost) ikke er godt nok begrunnet. overraskende nok er datakrimsjefen i KRIPOS helt enig. Det er Computerworld som melder dette.

Datatilsynet, hvis direktør Georg Apenes heroisk har kjempet mot at direktivet innføres, og for å øke offentlighetens interesse for direktivet, er naturligvis fornøyd med uttalelsen fra Personvernkommisjonen.

Ifølge Computerworld er samferdselsminister Liv Signe Navarsetes skepsis mot direktivet styrket, efter Personvernkommisjonens uttalelse. Navarsete er regjeringens ansvarlige statsråd for direktivets eventuelle innlemmelse i norsk lov, og hun opplyser at hun vil legge vekt på kommisjonens uttalelse i det videre arbeidet med direktivet. Betryggende, for SP har ikke vært spesielt høyt på banen om datalagringsdirektivet. Landsstyret i SP har riktig nok sagt nei til direktivet, men uten å nevne veto – slik Venstre og FrP har gjort i sine uttalelser fra tilsvarende nivå i partiorganisasjonen. SP kunne kommet høyere på banen da Stortinget denne uken behandlet FrPs forslag om egen sak om direktivet, men valgte sammen med de to andre regjeringspartiene kun å henvise til at direktivet er til behandling i regjeringen..

Direktivet ikke EØS-relevant?
Omtrent samtidig med at Personvernkommisjonen vendte tommelen ned for direktivet, konkluderte to av Norges fremste eksperter på EU og EØS med at direktivet ikke er EØS-relevant. Det er dr juris Finn Arnesen og professor dr juris Fredrik Sejersted ved senter for europarett ved Universitetet i Oslo som har foretatt denne utredningen, som du kan lese her. Det er IKT-Norge som har bedt om utredningen. Konklusjonen har også fått omtale på deres nettsider.

Da Venstre, IKT-Norge og flere andre tidligere i år arrangerte høring på Stortinget om datalagringsdirektivet, var det professor Finn Arnesen ved Senter for europarett ved Universitetet i Oslo som skulle informere om hvilke muligheter Norge har for eventuelt å unngå direktivet. Arnesen påpekte at Norge har flere andre samarbeidsrelasjoner med EU enn EØS-avtalen. For eksempel Schengen-avtalen slik at dersom det skulle være slik at direktivet ikke er indre marked -relevant, og heller ikke EØS-relevant, kan det dukke opp i en av disse samarbeidsrelasjonene. Og der kan det hende at konsekvensene av å reservere seg er mer vidtrekkende enn konsekvensene av en reservasjon mot innlemmelse i EØS-avtalen. Du kan lese mer om hvilke alternativer Arnesen så for seg, her.

Irlands sak for EU-domstolen
Som kjent har Irland anlagt sak for EU-domstolen, mot Rådet og Europaparlamentet (sak 1-301/06), fordi man mener at direktivet er vedtatt på galt rettsgrunnlag. Irland mener at et riktig grunnlag vil være Unionstraktatens avdeling VI om politi- og justissamarbeid. Arnesen pekte på at tvisten (som Irland har med Rådet og parlamentet) gjør at det kan bli utsatt gjennomførelse av direktivet, og derfor er det ingen grunn til å forhaste seg. Flere EU-land har bestemt seg for å utsette gjennomføringen av den delen av direktivet som omhandler internettdata.

Arnesen sa på høringen i mars at Irland har en sekk full av argumenter, og at direktivet har lite med fri bevegelighet å gjøre. Han opplyste at EU-domstolen flere ganger har underkjent direktiver grunnet galt rettsgrunnlag. Hvis Irland vinner er direktivet ugyldig. Kommisjonen må da starte på nytt, med et annet rettsgrunnlag. For eksempel via EUs 3.søyle – noe som forutsetter enstemmighet. Men det kan også tenkes at et direktiv med regler som ikke avviker svært fra datalagringdirektivets kan begrunnes på en slik måte at det lar seg vedta med hjemmel i EF-traktaten.

Stortinget misbrukte muligheten Arnesen anbefalte
Som nevnt over behandlet Stortinget denne uken et forslag fra FrP om å få egen sak om direktivets konsekvenser, til behandling i Stortinget. Dagens regjeringspartier henviste til at saken er til behandling i regjeringen allerede, og ville derfor mene minst mulig. De tre tidligere regjeringspartiene, Høyre, KrF og Venstre, påpekte i en merknad i innstillingen fra Kommunikasjonskomiteen at Norge bør vente med å ta stilling til direktivet – til Irlands sak er ferdig behandlet. Pussig nok valgte de tre partiene ikke å fremme denne merknaden som forslag. FrP ville ganske sikkert ha stemt for forslaget – og dette ville satt SP og SV i en interessant posisjon. Men noe slikt forslag kom ikke, og Stortinget misbrukte dermed hele muligheten til å plassere EUs datalagringsdirektiv på sidelinjen – inntil videre. Liberaleren har forgjeves forsøkt å få svar på hvorfor Høyre, KrF og Venstre ikke kom med noe slikt forslag. Saksordføreren for saken svarte ikke på vårt spørsmål om dette, i sitt gjesteinnlegg på Liberaleren.

Bedre utsikter for motstanderne av direktivet?
Sammen med aksjonister på nettet har Venstre og FrP vært de mest tydelige motstanderne av at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov. Høyre har vært noe delt, og selv om både SV og SP har motstandere på lavere nivå i sine partiorganisasjoner, har de vært mindre tydelige på rikspolitisk plan. Navarsetes uttalelser er løfterike, og hvis SV kan gjøre noe mer enn å flørte med fagbevegelsen om sin motstand mot EUs tjenestedirektiv, og også huske på at en liberal fanesak som personvern også fenger SVs velgere – kan kampen mot direktivet få ny energi og bredere motstand – som også vil bli mer profilert.

Datatilsynet, IKT-Norge og andre har vært med på laget hele tiden. Nå har også Personvernkommisjonen tonet flagg.

Utsiktene for motstanderne av direktivet er bedre enn på lenge.

Det er på tide at regjeringen utsettes for kraftig press – fra folk flest.

Så om du ikke har gjort det tidligere, er nå tiden inne – også for deg – til å delta i Liberalerens epostkampanje mot at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov. Du finner både relevant kontaktinformasjon og forslag til tekst for et brev, i vår kampanjeartikkel.


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.