Mandela er 90 idag

av | 18. juli 2008 kl. 07.05 | 6 kommentarer

og VG omtaler ham som verdens moralske leder. Kanskje verden bør sende ham til China, så han kan få dem på bedre tanker når det gjelder Tibet, Burma, Darfur og Zimbabwe?

90 år er jo en imponerende alder, og Mandelas innsats for frihet, demokrati og ikke minst forsoning i Syd-Afrika er imponerende. Men det spørs om alderen er imponerende nok for kommunist-Chinas ledere. En av dem fikk spørsmål om hva han mente om virkningene av den franske revolusjon. Han svarte at «det er det for tidlig å si noe om». For det har tross alt bare gått 200 år.

Det er mye omtale av Mandela i dagens medier, og panegyrikken er omfattende. Men det finnes også skildringer av hans utvikling som menneske. Da konkluderes det med at fengselsoppholdet på Robben Island (27 år) forandret ham grunnleggende.

Han satte seg inn i sine motstanderes historie og synspunkter. Og fant at også det hvite mindretallet hadde vært utsatt for diskriminering og forfulgt. Av de britiske imperialistene. Og det var nettopp i Syd-Afrika at konsentrasjonsleire ble oppfunnet. Av britene. Under Boerkrigen (1898 – 1902). Et Syd-Afrika frigjort fra apartheid kunne ikke bygges på en diskriminering av det hvite mindretallet.

Kanskje er det her vi finner forklaringen på hans forsoningslinje, på at landet efter at aparheid ble avskaffet i 1994 fikk verdens mest liberale grunnlov, og på at Mandelas regjering ble en av de etnisk mest farverike verden har sett.

Nelson Mandela nøyet seg med én periode som president. Ingen kunne leve opp til hans standard som moralsk leder, sies det. Men det sies mindre om hans realpolitiske resultater som president.

ANC fikk ca 2/3 flertall i parlamentet, i landet som er det sydlige Afrikas økonomiske motor. Men fattigdommen er fortsatt utbredt, det samme gjelder korrupsjon og kriminalitet. Hva fikk Mandela egentlig utrettet for innbyggerne de årene han var president?

Mandelas arvtagere
Mandela var i nesten en menneskealder verdens mest kjente politiske fanger. Nylig ble en annen fange løslatt; Ingrid Betancourt. Hun har sagt at hun vil fortsette å engasjere seg politisk i Colombia. Fortsatt sitter Aung San Suu Kyi i husarrest i Burma. Kanskje vil disse to løfte arven efter Mandela – som verdens moralske leder.

På Mandelas eget kontinent og i hans eget hjemland er det vanskelig å se noen som skal kunne løfte stafettpinnen.


Kommentarer

  1. Nasjonalkonservativ | 18. juli 2008 kl 12.47

    Hva er en menneskerettighet? Er det mangel på menneskerettigheter vi kritiserer i Kina, eller er det et forferdelig kommunistisk-kapitalistisk system?

    Ifølge en dokumentar på NRK2 for ca. en måned siden kom det frem – man skal selvsagt ta høyde for at opplysningene ikke medfører riktighet – at Dalai Lama ikke ønsker et uavhengig Tibet, stikk i strid med hva mange Tibet-fokuserte OL-demonstranter synes å mene.

    Når jeg ønsker at Norge skal boikotte OL, subsidiært åpningsseremonien, handler det ikke om OL. Det handler om til hvilke krefter vi skal gi styringen over våre liv i fremtiden. I mellomtiden kan man boikotte Kina som forbruker, samt de selskaper som reklamerer for sine produkter under OL.

  2. Pleym | 18. juli 2008 kl 14.16

    Det politiske systemet forklarer mangelen på individuelle rettigheter.

    Det er korrekt at Dalai Lama ikke tar til orde for full uavhengighet.

    Jeg er helt enig i at det er betenkelig å investere i/lefle med et regime som er ansvarlig for så mye ondskap i verden. Det er liksom så mye lettere å boikotte Burma..

  3. Nasjonalkonservativ | 18. juli 2008 kl 23.37

    Hmm, jeg skrev feil i forrige innlegg. «[…]handler det ikke om Tibet» skulle det være. Mitt poeng er dog at menneskerettigheter i «det internasjonale samfunn» er definert av FN eller lignende organisasjoner. Ser man på overflaten av denne organisasjon, kan man finne mange forhold som tilsynelatende synes å fremme menneskerettigheter, men et problem med organisasjonen er at det etableres strukturer innenfor hvilke det man må anta er totalitære systemer, kan finne et talerør. Et eksempel på dette kan sees her: http://www.youtube.com/watch?v=BMEw0lZ3k_Y

    Det er først og fremst det politiske system det må reageres mot. Hvis jeg ikke er feilinformert, brukes kapitalismen i Kina i dag i kommunismens tjeneste. Med andre ord: markedsøkonomi, som er et tveegget sverd, gjør at forbrukeren får som fortjent på lengre sikt. Jo flere varer som kjøpes «made in China», desto nærmere kommer man monopolkapitalisme/samvirkelag/kommunisme og mindre konkurranse.

    På den annen side må man selvsagt finne en balanse mellom idealisme og pragmatisme. Man må ikke bli fanatisk. Likevel opplever jeg i dag en manglende interesse for grunnleggende rettsprinsipper i et land, konsekvenser av valg man tar som forbruker, samt at mange stadig synes å ha «forståelse» for kommunismen som ideologien som er god på papiret, men som ikke fungerer i praksis. Faktum er vel at hvis denne ideologien hadde fungert i praksis, hadde familien vært brutt ned, eiendomsretten borte, monarkiet svekket og personvernet en saga blott. Ser man seg om, vil man se at mye av dette preger dagens samfunn. Kanskje er det riktigere å si at kommunismen er en ideologi som er dårlig på papiret, men som dessverre fungerer i praksis (fordekket som alt annet enn kommunisme/korporativisme)?

    Kongemakt er også en form for korporativisme og presumptivt en form for mangel på ”menneskerettigheter”. I et globalt, geostrategisk perspektiv er det dog mindre trolig at det med dette systemet som det rådende kan etableres totalitære systemer (kommunisme, som ikke var særlig fremtredende under kongemaktens hegemoni) over hele verden, fordi det da vanskeligere etableres fora for ”verdenssamfunnet”, ”internasjonal dialog” og ”menneskerettigheter”. Hadde man bare holdt seg til maktfordelingsprinsippet og latt makt stanse makt, kunne det ha fungert. Dessverre ser man nå at det var umulig å skape himmel på jord, og at fravær av verdensomspennende totalitære strukturer ble sikret nettopp med en slik kongemakt, selv om fyrsten kunne gjøre som han ville i sitt eget land.

    I dagens samfunn ville det å vende tilbake til kongemakt være revolusjon, og det vil konservative som jeg heller ikke ha. Da må man heller forsvare Grunnloven, i stedet for å mase om at den er gått ut på dato. Liberalere burde også slutte opp om dette prinsipp, rett og slett fordi Grunnloven i dag er et vern mot mange av de trusler vi i dag er utsatt for. Kontrafaktisk historieskrivning skal man være forsiktig med, men jeg har vanskelig for å tro at kommunismen kunne ha etablert seg uten den franske revolusjon (som markerte en slags start på ideologiene i politisk praksis, og gav således grobunn for antiteser og synteser. Kommunismen kunne i egenskap av antitesen til et rådende, tilsynelatende urettferdig system, forføre store skarer av mennesker). Det skal ikke være lett.

  4. Pleym | 19. juli 2008 kl 17.24

    Aftenposten har idag en kommentar om følgene av Mandelas politikk som president: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article2548993.ece

  5. #15 | 21. juli 2008 kl 09.22

    «Jeg er helt enig i at det er betenkelig å investere i/lefle med et regime som er ansvarlig for så mye ondskap i verden. Det er liksom så mye lettere å boikotte Burma.»

    Den massive velstandsøkningen i Kina har skapt en voksende middelklasse som, etter å ha dekket sine krav til levestandard, begynner å kreve politisk innflytelse. Er ikke et diktatur avhengig av fattigdom ? Finnes det eksempler på diktaturer hvor det er middelklassen som undertrykkes ?

  6. Kakigori | 21. juli 2008 kl 23.32

    @#15

    Ja, blant annet flertallsdiktaturet i Norge. Dette diktaturet krever at noen er fattigere enn andre, altså relativ fattigdom.

  • Dagens sitat

    Only two things are infinite, the universe and human stupidity, and I’m not sure about the former.

    — Albert Einstein
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter