Ukategorisert

DN oppdager purregebyrene

Dagens Næringsliv har grepet fatt i saken om statlige purregebyrer, under overskriften «Staten er verst» (på nett). Men Liberalerens poeng om at staten forskjellsbehandler til fordel for seg selv, er bortgjemt tilslutt i artikkelen.

Vi var ærlig talt spente på om rikspolitikere i feriemodus ville gripe saken og komme med utspill om at staten skulle underlegges de samme reglene som private. Så langt har vi blitt skuffet.

Men ikke overrasket. For det er jo politikerne som gjennom sine vedtak på Stortinget har sørget for at staten har rett til å ta høyere purregebyrer enn private, både i Statens Lånekasse, NRK og for årsavgiften på bil.

Selv ikke et innlegg i Dagbladet gav støtet til noen redaksjonell reportasje der i gården, selv om det burde vært midt i blinken for «DU-journalistikken». Så langt har heller ingen, hverken fra de nevnte institusjoner eller stortingspolitikerne som er medskyldige i statens fordeler, påtatt seg å forsvare dette systemet.

Idag har altså Dagens Næringsliv valgte å bruke en helside (s. 12) på temaet. Under overskriften «Statens purrebrev svir mest». Artikkelen er mer omfattende enn den som ligger på nett.

Bortgjemt poeng
Liberalerens poeng om systematisk forskjellsbehandling til fordel for staten er gjemt tilslutt i artikkelen: «Bank og annen ordinær kommersiell virksomhet er nemlig underlagt inkassolovens forskrift som fastsetter purregebyr til nettopp 57 kroner, men inkassosatsen er 570 kroner. Staten har altså særegne regler.» Så hvorfor griper ikke DN fast i nettopp dette poenget? Utenom Liberaleren er vel DN den avisen som har den mest liberalistiske vinklingen på sitt stoff – ihvertfall på leder- og kommentarplass.

Interessante tall
I vår artikkel «Statlige purregebyrer» viste vi til hva NRK, Lånekassen og Toll- og avgiftsdirektoratet tar i purregebyrer.

DN har snust opp hvilke ekstrainntekter disse gebyrene gir. Ta NRK, for eksempel. 156.806 krav efter årets to lisensgiroer (februar og juli) er oversendt statens innkrevningssentral. Noen er kun på purrestadiet, mens andre har gått lenger i inndrivningsprosessen. DN har uansett regnet ut at NRK vil få ca. 25 millioner kroner i ekstrainntekter. Og alle pengene går til NRK.

Lånekassen har 500 000 kunder med løpende lån. Og tjener ca 100 millioner i året på sine purringer. Som kjent skal studielånet betales tilbake med 4 avdrag i året. Gebyret er på 280 kroner, med 490 ekstra hvis lånet må sies opp.

Når det gjelder årsavgiften på bil er det sendt 12.300 purringer iår, og der er gebyret 250 kr.

Hvem tar saken?
Det er bra at også Dagens Næringsliv skriver om saken. Kanskje får de noen på banen, hvis de også velger å fokusere på den systematiske forskjellsbehandlingen, og ikke bare størrelsen på gebyrene.

Vi merker oss at politikerne ikke akkurat står i kø hos mediene for å rope på rettferdighet når det er inntektene til staten med underbruk som kan rammes.

Mest lest

Arrangementer