Må kommunene overta barnehavene?

av | 30. juli 2008 kl. 07.00 | 1 kommentar

I motsetning til på skolesektoren er det private innslaget stort i barnehavesektoren. Regjeringen vil fjerne tilskuddet til private barnehaver når løftet om full barnehavedekning er nådd. Enden på visen kan bli at kommunene må overta private barnehaver. Men hvorfor?

Regjeringen vil legge tilskuddet til private barnehaver inn i rammefinansieringen til kommunene. Dette betyr at det øremerkede tilskuddet forsvinner. Reformen begrunnes med øket lokalt selvstyre. Noe som i seg selv er positivt. Mindre makt til sentrale myndigheter.

Problemet er bare at kommuner og fylkeskommuner ikke selv er herre over hverken inntekter, utgifter eller oppgaver. Det er staten som bestemmer.

I forbindelse barnehavene er problemet det vanlige, når staten overlater ansvaret til lokale myndigheter: Det gis ansvar, men følges ikke opp av penger. Det tilskuddet som nå skal bakes inn i den generelle overføringen til kommunene, dekker ikke utgiftene ved drift av barnehaver. I dag dekker staten 60 prosent, kommunene og foreldrene 20 prosent hver av de såkalte private barnehagenes driftsutgifter. Når reformen trer i kraft 01.01 2011 skal kommunene få frihet til selv å bestemme hvor stor tilskuddet til de private barnehavene skal bli.

Det er ingenting i veien for at staten kan lovfeste at tilskuddet skal holdes på dagens nivå, slik at staten pålegger seg selv å overføre et tilskudd tilsvarende dagens, i rammeoverføringene til kommunene. Da har ikke kommunene noen unnskyldning til å kutte i tilskuddet de selv skal vedta at private barnehaver skal få. Men det er ingenting i veien for at kommunene kan redusere sitt eget tilskudd til barnehavene.

Sannsynligvis vil ikke Stortinget gi seg selv et slikt pålegg. Resultatet kan bli at kommuner som ikke klarer å prioritere grunnleggende velferdsoppgaver vil redusere tilskuddet. Som kjent har Stortinget vedtatt makspris. Dette betyr at barnehavene ikke kan øke foreldrebetalingen. Med reduserte driftstilskudd fra det offentlige, og uten mulighet til å øke foreldrebetalingen kan barnehavene komme til å måtte kutte i driftsutgiftene – eller i verste fall redusere bemanningen. I den grad dette er mulig – da det også på dette området er lovregulerte minstestandarder. Kanskje kan enkelte private barnehaver spesialisere seg på å ta imot barn fra ansatte i bedrifter som ikke selv har barnehave.

Men enden på visen kan bli at de private eierne av barnehaver gir opp. Og kommunene ender opp med å overta barnehavene. Lokalavisen Varingen frykter at noe slikt kan skje. I Nittedal er det private innslaget av barnehaver stort; hele 80%. Varingen mener regjeringen har et bakenforliggende ønske med sin reform; at det offentlige skal få monopol på barnehavedrift.

Det skulle ikke forundre oss.

Regjeringen har så langt ikke brukt samme retorikk overfor private barnehaver som ovefor private skoler; om at de stjeler midler fra offentlig eiet tilbud etc. Men så er det jo under 5% av elevmassen som går i private skoler. Andelen i private barnehaver er langt høyere. Derfor er utslaget av regjeringens foreslåtte reform også så dramatisk.

Vi er for lokalt selvstyre, og for private barnehaver. Men regjeringens reform kan altså føre til et offentlig monopol innen barnehavesektoren.


Kommentarer

  1. www carnavalcasino com | 4. desember 2009 kl 03.59

    www carnavalcasino com…

    leased vainly proverb …

  • Dagens sitat

    Man was born to live, not to prepare for life.

    — Boris Pasternak
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter