Før høsten. Idag: Torbjørn Røe Isaksen

av | 15. august 2008 kl. 11.15 | Ingen kommentarer

Før høsten er et kort intervju med personer som forhåpentligvis kan si noe fornuftig selv i sommervarmen. Må ikke forveksles med sommerintervjuene i medstrømsmedia.

Dagens gjest er Torbjørn Røe Isaksen, som gikk av som Unge Høyre-leder tidligere i sommer. Forfatter og samfunnsdebattant. Tiltrådte nylig som redaktør for Minerva. Les Liberalerens omtale her, og tiltredelsesintervjuet i Minerva her. Røe Isaksen har skrevet debattboken «Høyre om! – for en ny konservatisme». Omtale av boken kommer i Liberaleren.

– Spiser du helst norske eller utenlandske jordbær?

Jeg spiser helst gode jordbær og de norske er ofte best. Men som de sieri USA, «to buy American is un-american».

– Hvilket land legger du helst ikke ferien til?

Jeg har lyst til å dra til både Nord Korea og Iran…egentlig har jeg lyst til å dra overalt, men Burma (Myanmar) er et av de landene som jeg tror bør møtes med økonomiske sanksjoner, så dit ville jeg ikke dratt.

– Hva har du gjort for å medvirke til at datalagringsdirektivet ikke blir en del av norsk lov?

Jeg har tatt opp saken både i media og i mitt eget parti, men kampen fortsetter.

– Hvilken miljøavgift mener du bør innføres/forhøyes i Norge?

Jeg mener i utgangspunktet at miljøavgifter er veldig fornuftig, men da må det skje i kombinasjon med at andre skatter og avgifter settes ned,men jeg får mindre og mindre tro på at for eksempel bensinavgiften kan økes tilstrekkelig til at det har noen effekt. Vi burde hatt en avgift for ekstra, unødvendig embalasje.

– Hva bør gjøres for å overflødiggjøre bilkjøring i storbyene?

Bør vi overflødiggjøre bilkjøring i storbyene da? Det er ikke noe mål i seg selv, men det er et mål at byene skal være trivelige å bo i. Datrenger i gågater, grøntområder og kollektivtransport som går ofte og på tiden, noe ikke akkurat statseide NSB er imponerende gode til.

– Hvilke liberalistiske klassikere kan du ikke unnvære i sommer?

Hayeks «The Constitution of Liberty» er den beste boken innenfor denliberal-konservative tradisjonen, men i sommer har jeg brukt en del tid på Michael Oakeshott, en spennende tenker.

– Dagbladet setter for tiden opp en liste over ”bøkene som endret Norge”. Hvilken bok mener du burde stått på listen?

Det er typisk for Dagbladet at listen har en klar helning mot venstre.Det er merkelig for samtidig er avisen – og mange av dem som sitter i juryen – blant de fremste til å bruke begrepet «nyliberalisme» om liberaliseringsperioden vi har vært inne i de siste 30 årene. Har ikke denne strømningen noen røtter overhodet? Dukket den opp fra intet? Hvor var for eksempel Lars Roar Langslets bøker om konservatisme som var avgjørende for høyrebølgen? Hvor er Trygve J. B. Hoffs Fred og fremtid – liberokratiets vei fra 1945, en bok som kanskje ikke fikk stor påvirkning i sin tid, men som la grunnlaget for mange av ideene som sprengte seg inn i det norske sosialdemokratiet fra slutten av 70-tallet. (Røe Isaksen har skrevet en kronikk i Dagbladet der han kritiserte kåringens ensidighet. Red. anm.).

– Synes du det er dokumentert at de er klimaendringer på gang –og at de er menneskeskapte?

Det er i hvert fall sannsynliggjort, men det er viktig å klargjøre rollene. Jeg er ikke vitenskapsmann. Jeg er politiker. Det eneste jeg kan gjøre er å vurdere hva forskjellige fagmiljøer sier og bruke det som utgangspunkt.

– Hvem er den verste av statsrådene i den sittende regjering?

Tora Aasland. Hun er anonym og gjør så vidt jeg kan se lite for feltet
sitt.

– Hvilken av de ikke-sosialistiske partilederne er minst sansynlig som statsminister efter valget neste år?

Erna Solberg.

– Hvilket parti ser du helst at ikke deltar i regjeringen efter valget neste år?

Alle de tre rød-grønne partiene.

– Hvem ville du helst sett som statsminister hvis du kunne velge på øverste hylle?

Jeg er en lojal partisliter: Erna Solberg.

– Hvilket norsk medium er minst dårlig på å dekke amerikanskpolitikk?

Det er ikke lett å si. Kanskje VG? De har i hvert fall en del journalister og kommentatorer som er oppriktig interessert i hva som skjer der borte.

– Hvorfor blir ikke Barack Obama USAs neste president?

Han bli nok det, men hvis ikke så gjør han noen store tabber, blir stemplet som en liberal elitist og den økonomiske planen hans taper troverdighet.

– Efter at Radovan Karadzic er sendt til Haag-domstolen, hvem er den neste som bør havne på tiltalebenken der?

Al-Bashir, president i det morderiske regimet i Sudan.

– Hvem synes du vi hører for lite til i den offentlige debatten?

Intellektuelle på høyresiden. De finnes, men er skuffende stille med Kristin Clemet som et hederlig unntak.

– Hvorfor vil norsk kulturliv overleve Ulf Erik Knudsen somkulturminister?

Fordi antagelsen om at kultur skapes av staten er absurd og banal, men kulturlivet vil sannsynligvis bli mindre rikt dersom Frp gjennomførerdet verste av politikken sin nemlig å vri subsidier fra «elitekultur»til folkelig kultur…jeg synes resonnementet er helt umulig å forstå. Hvorfor skal man støtte ting som markedet allikevel opprettholder?

– Efter endringene i Ekteskapsloven m.m. – er det mer igjen å gjøre for å inkludere homofile og lesbiske i samfunnet?

Selvfølgelig. Selvmordsratene blant unge homofile er mye høyere enn for heterofile.

– Har du svarene klare om du skulle bli intervjuet i ”På nattbordet”-spalten i Dagens Næringsliv?

Jeg har blitt intervjuet der, men hadde ikke svarene klare, men jeg har alltid masse bøker jeg leser så det burde gå bra.

– Hvem burde vi stille disse spørsmålene til, foruten deg?

Nikolai Astrup, nestleder i Oslo Høyre.


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.