Før høsten. Idag: Trine Eilertsen

av | 26. august 2008 kl. 11.15 | Ingen kommentarer

Før høsten er et kort intervju med personer som forhåpentligvis kan si noe fornuftig selv i sommervarmen. Må ikke forveksles med sommerintervjuene i medstrømsmedia.

Dagens gjest er Trine Eilertsen. Hun er politisk redaktør i Bergens Tidende.

– Spiser du helst norske eller utenlandske jordbær?

Jeg spiser de beste og søteste, og de er ofte norske, gjerne fra Askøy. Men jeg spiser ikke norske tomater, selv om noen av dem i desperasjonen har fått navnet «smakstomater».

– Hvilket land legger du helst ikke ferien til?

Land der det er plagsomt å reise som kvinne.

– Hva har du gjort for å medvirke til at datalagringsdirektivet ikke blir en del av norsk lov?

Vi har skrevet flere ledere mot direktivet i Bergens Tidende, personvern er en av våre kampsaker, vil jeg si.

– Hvilken miljøavgift mener du bør innføres/forhøyes i Norge?

Det bør innføres rushtidsavgift i byene.

– Hva bør gjøres for å overflødiggjøre bilkjøring i storbyene?

Det aller viktigste er kollektivtrafikk med hyppige avganger. Folk må vite at de kan belage seg på at toget, trikken og bussen går når de trenger det, da kommer pris i andre rekke.

– Hvilke liberalistiske klassikere kan du ikke unnvære i sommer?

Nå er vel sommeren snart over, og det sto ikke noen liberalistiske klassikere på boklisten min. Men jeg rakk å anbefale Ayn Rands «The Fountainhead» til en venn.

– Dagbladet setter for tiden opp en liste over ”bøkene som endret Norge”. Hvilken bok mener du burde stått på listen?

Mange bøker beskriver Norge, få gir svar på hva Norge bør være. Vi trenger flere slike bøker, fra oppegående forfattere med uforutsigbart og kunnskapsbasert syn på store problemstillinger.

– Synes du det er dokumentert at de er klimaendringer på gang – og at de er menneskeskapte?

Jeg er ingen naturviter, og er prisgitt resultatene forskerne gir oss. Og det gir meg grunn til å tro at menneskenes omfattende virksomhet på kloden påvirker klimaet. Noe annet ville i grunnen være pussig. Det betyr ikke at debatten om årsaker og sammenhenger er over, og jeg er svært skeptisk til idioterklæringer av forskere med et annet ståsted, eller av dem som forsiktig stiller spørsmål ved premissene. Det er jo vitenskapens natur å stille spørsmål ved såkalt vedtatte sannheter, og det må vi oppfordre til, og støtte.

– Hvem er den verste av statsrådene i den sittende regjering?

Jeg må vite mer om hva den enkelte statråd faktisk har klart å gjennomføre av politikk før jeg kan vurdere det. Men for den som er opptatt av konkurranse, er det verdt å legge merke til fornyingsminister Heidi Grande Røys anonyme innsats. Helt i det stille har hun bidratt til at konkurransepolitikken er blitt endret, og det er ikke til det bedre.

– Hvilken av de ikke-sosialistiske partilederne er minst sansynlig som statsminister efter valget neste år?

Dagfinn Høybråten.

– Hvilket parti ser du helst at ikke deltar i regjeringen efter valget neste år?

Frp og SV, alle partier må kompromisse i regjering, men det blir nesten pinlig når kompromissene blir så heftige som disse to partiene må belage seg på.

– Hvem ville du helst sett som statsminister hvis du kunne velge på øverste hylle?

Det er vanskelig å svare på. Vår politiske kultur dyrker frem en viss type mennesker i toppolitikken, men kanskje hadde det vært spennende med en helt annen type som statsminister?

– Hvilket norsk medium er minst dårlig på å dekke amerikansk politikk?

Mediemarkedet i Norge, som er et bittelite marked, gjør at ingen medier riktig klarer å fange de viktigste utviklingstrekkene i amerikansk politikk. USA-kompetansen i Norge er begrenset, kanskje fordi vi tror at alle egentlig kjenner USA så godt?

– Hvorfor blir ikke Barack Obama USAs neste president?

McCain har virkelig tatt innpå nå, og Obama begynner å merke at ordentlig valgkamp er tøffere enn all annen kamp om velgerne. Obama blir av enkelte omtalt som elitist, men en som skjuler det godt. Blir han avslørt som det, kan det bli alvorlig for ham. Ellers må han snarest bli enda mer konkret i de store spørsmålene.

– Efter at Radovan Karadzic er sendt til Haag-domstolen, hvem er den neste som bør havne på tiltalebenken der?

Sjefene i Burma.

– Hvem synes du vi hører for lite til i den offentlige debatten?

Reflekterte og beleste mennesker fra næringslivet. Da mener jeg mennesker som leser mer enn faglitteratur, og som greier å reflektere uavhengig om mer enn sin egen navle.

– Hvorfor vil norsk kulturliv overleve Ulf Erik Knudsen som kulturminister?

Selv om Frp skulle gjøre alvor av å pukke på dette skillet mellom elitekultur og folkelig kultur (bare debatten om det skillet vil jo ta all tiden til kulturministeren, den er utømmelig), tar det lang tid å snu det tankskipet Norge er. Dessuten skjer det ofte mye med Frp når partiet kommer i posisjon – driver ikke Terje Søviknes og Frp og bygger kulturhus i Os for tiden?

– Efter endringene i Ekteskapsloven m.m. – er det mer igjen å gjøre for å inkludere homofile og lesbiske i samfunnet?

Det har jeg ikke oversikt over.

– Har du svarene klare om du skulle bli intervjuet i ”På nattbordet”-spalten i Dagens Næringsliv?

Nattbordet mitt er til enhver tid befolket av to-tre romaner som jeg driver og leser på alt etter stemning og humør. Men jeg husker få titler, og roter veldig med forfatternavn, så jeg ville nok gjøre en dårlig figur der.

– Hvem burde vi stille disse spørsmålene til, foruten deg?

Torgrim Eggen.


Kommentarer

Denne artikkelen er stengt for kommentarer.