Det liberale dilemma

av | 1. februar 2009 kl. 01.03 | 4 kommentarer

Essensen i den liberale ideologi er både en styrke og en svakhet.

Menneskers rett til å bestemme over ens eget liv gir dem muligheter til å gjøre ting som den enkelte liberalist ikke er særlig begeistret for. Det er en styrke for de liberale ideer at politikk ikke er alt. Den generelle, universielle liberalismen forteller deg hva som er forbudt. Den sier imidlertid ingenting om hva som er det rette å gjøre.

Enkelte liberale retninger som f.eks. objektivistene styrer unna dilemmaet gjennom å ha en altomfattende filosofi. På veien mister de imidlertid den toleransen som for mange av oss er svært viktig. Det er likevel et nyttig poeng å ta med seg at du som liberaler ikke trenger å like alt du ikke vil forby.

Den utløsende faktor til at denne artikkelen ble skrevet er debatten rundt all slags sjarlataner som tror på det meste av uvitenskaplig ræl. Tidligere har problemstillingen vært svært sentral knyttet til rasisme og diskriminering.

Den liberale ideologien er helt klar. Enhver har rett til å tro på hva vedkommende vil. Enhver har rett til å selge eller kjøpe enhver tjeneste. Enhver har rett til å mene hva han vil om hvem som helst og selv velge hvem hun vil omgås uavhengig av grunn. Det er således uomtvistelig at det må være lov å hate mennesker basert på hudfarge. Det er lov å nekte å servere mennesker basert på seksuell legning, religiøs overbevisning eller på grunn av deres rase. Det er like uomtvistelig at mennesker har rett til å tro hva de vil og praktisere denne religionen så lenge de ikke tvinger den på andre mennesker. De har rett til å velge den medisinske behandlingen som de selv ønsker å tro på.

Denne retten er ikke perifer i den liberale ideologien. Den er svært essensiell. Det er grunnleggende å selv velge ens venner, tanken på offentlig oppnevnte vennegjenger er ikke lystig. Retten til å velge annen behandling enn den offentlig godkjente har historisk sett vist seg som svært viktig for å fremme nye og bedre behandlignsformer. Alt som reguleres av myndighetene stivner i en form som hindrer fremtidens muligheter. Seksuell diskriminering bør ikke bare være lov, den er helt grunnleggende for å få et sivilisert samfunn. Bør homofile menn tvinges til å pule minst 40% kvinner?

Retten til å velge feil er nødvendig for å gi mennesker mulighet til å velge rett. Det som er rett for myndigheten er ikke rett for alle.

Liberalismen er en minimalistisk ideologi som ikke har noen preferanser i forhold til menneskers valg. Liberalismen har imidlertid noen innebygde reguleringer. Det mest åpenbare tilfelle er hvordan markedsøkonomien er regulert av en teori om rettferdig eiendom. La meg ta et eksempel knyttet til medisin.

Svindel er ikke tillatt. Lover man et feilaktig resultat, kan man saksøkes for dette. Selv om all slags kvakksalveri bør være lov, bør markedsføringen og avtaler knyttet til dette følge strenge regler knyttet til ærlighet. Dette prinsippet gjelder selvsagt generelt. Mye reklame som slipper gjennom i dag, bør være straffbart i et fritt samfunn. Det er pinlig å se programmer som TV2 hjelper deg og andre tilsvarende programmer. Disse viser bare at statlig logivning lider av det samme som all stalig aktivitet – store mangler. Handlinger som bør være forbudt, slipper unna lovverket, samtidig som handlinger som bør være lov blir forbudt.

Nå er det imidlertid slik at de fleste liberalister har sterke personlige preferanser knyttet til f.eks. rasistisk diskriminering eller sjarlataner som Snåsa-mannen. Jeg ønsker ikke å leve i et samfunn der mennesker blir diskriminert på grunn av sin hudfarge. Det er viktig for meg, faktisk viktigere – rent persoinlig – enn noen få prosenter med skattelettelser. Likeledes er det viktig for meg å leve i et velstående samfunn der min familie og jeg har tilgang til og råd til bruke medisinsk behandling som gir oss et langt og lykkelig liv. Det tror jeg ikke skjer ved å nedvurdere vitenskap til fordel for overtro og tull.

Det er dette som gjør det bedre å bo i en by der man kan nyte kultur og suge av andre menneskers vidunderlige skaperkraft istedenfor å ha en fantasi om å skape et øde samfunn bestående av kun et fåtall liberalister – en verden uten rettightskrenkelser, men akk så fattig og kjedelig. Så lenge den store majoriteten ikke støtter de liberale ideer, er vårt liv blant dem.

Jeg tror at det både er viktig å få frem den rendyrkede ideologien og få frem at et spennende liv består av mer enn kun en ideologi.

I denne artikkelen har jeg kommet med litt nedlatende beskrivelser av en del menneskers tro. Jeg har lyst til å trekke frem et skille som for meg er viktig.

Det er mulig å foreta en vitenskaplig undersøkelse som falsifiserer de aller fleste – kanskje alle – spåmenn og medisinske sjarlataner. Disse omhandler prediksjoner om fremtiden. Dette skiller dem fra de fleste religiøse oppfatninger. Jeg er selv ateist og har vanskelig for å skjønne hvordan andre kan tro på en Gud. Jeg kan nok langt på vei klare å kritisere de fleste religioner på en måte som kanskje kan skape tvil hos de troende. Gudstro er imidlertid en personlig ovebevisning i en kulturell og historisk kontekst som ikke kan falsifiseres på samme måte som en del helbredende kvakksalvere.

Religiøs toleranse er det derfor viktig for meg å holde opp som et ideal. Jeg kjenner mange både kristne og muslimer og har ikke et vondt ord å si om noen av dem. Det hatet mange har mot kristendommen (før) og islam (enda verre nå), fremstår som et kjerneeksempel på hva som skjer når fanden leser bibelen uten kontakt med menneskene som faktisk er kristne eller muslimer. Denne fremmedfrykten bør bekjempes og ikke brukes til å motarbeide idealet om en verden der staten ikke bestemmer hvor mennesker skal bosette seg.


Kommentarer

  1. Arild Holta | 2. februar 2009 kl 12.59

    Snåsamannen kan ikke for at det er mange som har opplevd å bli frisk etter at har «konsentrert seg om problemstillingen». Hva skal mannen konkludere med? Han har altså konkludert med at han har en gave fra Gud. (I stedet for å mene at han selv er et overmenneske.)

    Selvsagt kunne han studert filosofi i f.eks 4-6 år, deretter like mye statistikk, og SÅ utdannet seg til både psykolog og lege.

    Men er dette spesielt menneskelig?!

    Da hadde han vel fått vekk troen på helbredelser?? Nei, det er ikke en gang så enkelt!

    Eller skulle han valgt ut tilfeldige autoriteter som var ateister, og dyrket autoritetstroen? Det mener selvsagt ikke forfatteren av artikkelen over.

    Det er ikke et overgrep mot menneskers rettigheter å tro at mennesker noen ganger blir frisk etter at man har lagt hendene på de, bedt for de, konsentert seg om problemet, dunket litt på «shaman-trommen» etc.

    De som har problemer med folk som ikke bryter de negative menneskerettighetene i nevneverdig grad, er ganske enkelt irrasjonelle. Det må de selvsagt få være. Noen samler jo også navlelo.

    Det finnes imidlertid VIKTIGE problemstillinger, som angrepene på andres tilværelse, liv, helse og naturlige biologisk betingede sosiale liv.

    Det må da være slikt liberalisme handler om!

    Dette er et voksende problem i Norge, hvor spranget mellom ideologisk sosiobabbel og ideologisk psykobabbel MED MAKT (eks: livsløgnene på Stortinget), får en stadig større avstand til empiri – bevist virkligheten.

    Dette gjelder ikke bare barnevern, som er verstingen! Jeg ble f.eks sterkt advart mot finanskrisen som skulle komme. Dette fra flere hold desto nærmere man kom. Deretter fikk jeg fortalt fra folk jeg har tillit til, at det ble verre enn ventet i media. Så ble det verre enn ventet.

    Regjeringen visste det imidlertid ikke. Hverken at den skulle komme, eller at det ble verre.

    Journalistene visste det heller ikke.

    Kort sagt: Makten og opinionsdannerne klarer ikke å følge med i tiden.

    Likevel økes den statlige (og kommunale) makten og overvåkingen kontinuerlig.

    Hva betyr den koselige enkle snåsabestefaren i en slik sammenhang?!

  2. Weedar | 2. februar 2009 kl 17.18

    Alternativ medisin er allerede underlagt streng kontroll. Det skal ikke være en erstatning for medisinsk behandling, og mitt inntrykk – uten at jeg er noen ekspert på området – er at de som tilbyr slikt er flinke til å orientere kundene sine om dette.

    Det som jeg synes er merkelig, er hvor mange som ergrer seg over andres tro eller overtro og vil denge «vitenskap» eller «forskning» i hodene på dem for å få dem til å skifte mening. Hvorfor kan ikke folk få ha sin overtro i fred? Hvis jeg tror Månen er et levende vesen eller en grønn ost, hvorfor skal andre stikke nesa si i det?

    Hvis folk er lykkelige i troen på en magisk virkelighet hvor de kan drikke en trylledrikk for å bli kvitt kreft, kan de ikke få ha sin lykke i fred? Selv om de skulle komme til å dø noen år for tidlig når magien ikke virker? Hvis du har rett blir de til ingenting når de dør likevel og merker ikke forskjell på om de har levd 20 år eller 90 år.

    Har du rett er jo virkeligheten faktisk så deprimerende likegyldig og blottet for ethvert større formål, at en hvilken som helst fantasi er å foretrekke fremfor den harde sannheten: at livet er kosmisk uhell og når det er over er all bevissthet og erfaring borte. Om noen milliarder år er all brukbar engergi oppbrukt og universet er iskaldt, dødt og sterilt. Det finnes ingen intelligente observatører og ingen er der til å bry seg om hva som foregikk på denne lille kula ute i det tomme intet.

    Sett i et slikt perspektiv blir jo selve kampen for individets frihet også totalt meningsløs. Når vi er døde spiller det ingen rolle hvor frie eller ufrie vi var…

  3. Arild Holta | 3. februar 2009 kl 06.09

    I Bent Johan Mosfjell sitt samfunns mindre liberale sider(?):

    Jeg ser jo også for meg den lokale kjøpmannen som har fått inn varer som han har stor TRO på. TROEN ytrer han offentlig, men blir så overfalt av sannhetspolitiet som beskylder han for løgn i markedsføringen.

    Her har vi viktig prinsipp som Mosfjell ikke fikk frem (Mulig han mener det likevel?):

    1. VISSTE kjøpmannen at markedsføringen var villedende?

    2. Kan man bevise at kjøpmannen VISSTE?

    Om ikke dette ligger i bunn, så skaper man et samfunn hvor mennesker er redde for å ytre seg.

    Vi må ikke glemme at 99% (minst) av alle mennesker har tankefeil. Det skal være lov å ytre sine tankefeil offentlig. Til og med om de rammer andre mennesker. Eks: «Pernille Olsson er dum. Hun kommer jo fra Sverige.»

    Det er ikke akseptabelt at en intellektuell elite skal kreve av andre det de mener seg kunne bevise er sannhet.

    Beviste bevisste løgner derimot skal det ikke en gang være lov å planlegge.

    Kravene til bevis må imidlertid være høyere enn i vårt samfunn. Muligheten for å skaffe beviser må også begrenses i enlighet med retten til seg og sitt.

  4. Arild Holta | 4. februar 2009 kl 09.38

    Vil bare legge til at jeg har spissformulert meg ganske kraftig over. Årsaken er som det nok kommer frem, min reaksjon på det jeg oppfatter som intoleranse overfor _OVERBEVISNING med medfølgende YTRINGER_. Det være seg om det er kapitalisten eller den religiøse som ytrer seg.

    Frihet kan ganske enkelt illustreres i «ETIKKENS ATOM».

    Atomet består av en kjerne: Proton og nøytron.

    Etikkens kjerne er
    EGET VALG og
    RETTEN TIL SEG/SITT.

    Atomet har en negativ motsvarighet til protonet:
    Elektron.

    Etikkens «motsvarighet til eget valg er:
    IKKE TVING.

    Skal folk ha reell rett til seg/sitt eller ha eget valg, så må de ikke begrenses av frykt for å ta feil. Eller frykt for at andre skal stoppe ytringen fordi de andre hevder seg kunne bevise at den var feil.

  • Dagens sitat

    The love of liberty is the love of others; the love of power is the love of ourselves.

    — William Hazlitt
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter