FrP med standardsvar – som ikke holder

av | 21. februar 2009 kl. 00.58 | 18 kommentarer

Jeg (og flere andre) har mottatt svar fra Per Sandberg, som er 1.nestformann, og leder i FrPs programkomite. Svaret er sannsynligvis et standardsvar, som også er gjengitt på bloggen til Vox Populi, av en annen FrP’er enn Sandberg. Han hevder saken om datalagringsdirektivet blir avgjort i denne stortingsperioden (altså før høstens valg). Er nå det så sikkert?


Tidligere idag sendte jeg epost til Sandberg. Teksten var hentet fra artikkelen med oppfordringen «Send epost til Siv Jensen!» som Liberaleren publiserte i eftermiddag.

Sandberg skrev:

«Hei!

Vårt vedtak fra landsmøte ligger fast., og er relatert til eksisterende program. Det nye programmet skal gjelder perioden 2010-13. Datakagringsdirektivet skal avklares i 2009, det er derfor vedtak fra landsmøte simen er gjeldende politikk.

Mvh
Sandberg»

Sannsynligvis står det ingenting i FrPs program fra 2005 – 2009 om datalagringsdirektivet (men jeg kan jo ta feil). Dermed er det landsstyreuttalelsen fra 2008 som dekker dette (antatte) tomrommet i partiprogrammet. Og slik skal det jo være; partiets nest høyeste organ vedtar aktuell politikk som utdyper eller utfyller partiprogrammet. Det kommer opp mange saker i en stortingsperiode, som programmet/partiet ikke har noe avklart politikk på.

Når det gjelder EUs datalagringsdirektiv, og spørsmålet om dette skal bli en del av norsk lov, så er FrPs landsstyreuttalelse helt patent.

Problemet er om Sandbergs svar holder som begrunnelse for ikke å ta med én setning om datalagringsdirektivet i programmet for neste stortingsperiode. Mitt svar er nei. Begrunnelsen holder ikke. Jeg må understreke at den er en antagelse, men den står til den blir motbevist.

Opprinnelig var fristen for å innlemme datalagringsdirektivet i norsk lov 01.mars. I juni fikk vi vite at regjeringen ville vente til EU-domstolen hadde kommet med sin avgjørelse i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen. Den avgjørelsen ble kjent i begynnelsen av februar.

Medmindre regjeringen har klart å hemmeligholde en prosess for å forberede innlemmelsen av datalagringsdirektivet i norsk lov, tviler jeg på at de har kommet særlig langt. De er jo fortsatt dem som mener at direktivet kan holdes utenom EØS-avtalen. Juridiske avklaringer tar tid. Fristen til 01.mars rekker regjeringen uansett ikke. Selv om Stortinget i juni ifjor avviste FrPs forslag om en egen sak på direktivet, må den komme når regjeringen har gjort sitt arbeide med eventuell innlemmelse klart. Og ennå vet vi ikke hva regjeringen mener.

Spørsmålet er om regjeringen både rekker nødvendige juridiske avklaringer, saksforberedelser, gjøre seg opp sitt eget standpunkt – og fremme og få vedtatt saken i Stortinget før sommerferien.

Jeg tviler. Sterkt.

Derfor holder ikke Per Sandbergs begrunnelse.

Standpunkt til datalagringsdirektivet bør inn i partiprogrammene for neste stortingsperiode.

For sikkerhets skyld.

Og uansett om regjeringen skulle rekke hele prosessen jeg har beskrevet ovenfor, så vil presset både mot FrP og mot andre partier (som vi holder på å forberede), være en nyttig påminnelse om at denne saken engasjererer opinionen.

Det er altså ingen grunn til å slå seg til ro med forklaringen til Per Sandberg.

Fortsett presset! Send epost!


Kommentarer

  1. Boye | 21. februar 2009 kl 10.04

    Det er åpenbart at saken ikke vil være over før sommeren. Det er heller ikke sikkert at saken vil være over innen utgangen av neste stortingsperiode.

    Som the står i dommen: «The Court notes at the outset that the action brought by Ireland relates solely to the choice of legal basis and not to any possible infringement by the directive of fundamental rights resulting from interference with the exercise of the right to privacy.»

    Domstolen tok med andre ord ikke stilling til innholdet i direktivet, bare hvorvidt vedtaket var fattet på riktig traktatgrunnlag. Når domstolen nå har funnet at datalagringsdirektivet er indre marked-relatert, betyr det i praksis at direktivet er EØS-relevant. Norge kan imidlertid hevde at det ene ikke automatisk følger av det andre.

    Prosessen videre blir da helt enkelt at Norge lar være å innføre direktivet, inntil ESA (EFTAs overvåkingsorgan) åpner sak. Da vil det startes en ny rettsprosess i EFTA-domstolen, og selv om Norge kan synes å ha en dårlig sak, så vil den formelle saksgangen likevel fort ta flere år etter at rettssaken er startet.

    I tillegg har Irlands rettsprosess allerede kjøpt masse tid: Kun et fåtall land har allerede implementert datalagringsdirektivet, selv om fristen egentlig var utgangen av 2007. Når situasjonen er slik den er i EU, er det lite som tyder på at ESA vil begynne å bry seg med Norges manglende implementering i nærmeste fremtid.

    Viktigere er imidlertid de sivile rettsprosessene som er satt i gang i flere land, f.eks. i Tyskland. For i motsetning til Irlands sak og diskusjonen om for eller mot reservasjon i Norge, er dette rettsprosesser som ikke tar for seg det traktatmessige grunnlaget for beslutningen, men som går på det reelle innholdet i datalagringsdirektivet, og hvorvidt det er kompatibelt med Charter of Fundamental Rights og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

    Med andre ord er dette en sak som er langt fra ferdig. Og med mindre Norge aktivt velger å implementere direktivet på egen hånd, har vi mange år med trenering foran oss frem til de endelige avgjørelsene må tas.

  2. Pleym | 21. februar 2009 kl 10.35

    Bra, Boye! Takk (for hjemlig EU-ekspertise)

  3. Eivind Knudsen | 21. februar 2009 kl 16.37

    Vi har følgende situasjon:
    1 Særlig på grunn av regjeringens konfiskatoriske beskatning av bedrifter, går fler bedrifter over ende enn hva tilfellet er i borgerlig styrte land. De arbeidsløse må gå på sosialen fordi sosialistregjeringen ikke har giddet å ta sitt ansvar for NAV-reformen og øke arbeidsstokken der. Liberaleren er taus.
    2 Vi var like ved å få vedtatt en lov som forbød kritikk av religion. Liberaleren har bemøyet seg til å skrive noen få linjer da de ble presset til det.
    3 Regjeringen var iferd med å oppheve prinsippet om politiets nøytralitet. Justisministeren visste ingenting – statsråden har altså ikke kontroll på sitt eget departement. Liberaleren kaller dette uviktig og/eller tier i hjel hele debatten.
    4 Vi har aldri betalt mer skatt enn nå. Igår kunne NRK fortelle at en 88 år gammel dement vestlending hadde fått sykehjemsplass – på do! Årsaken var ressursmangel. Liberaleren holder kjeft.
    Hva er det så Liberaleren er opptatt av: Joda; en oppkonstruert redsel for at statsminister Stoltenberg skal få hjemmel til å overvåke Pleyms e-poster.
    Skjerpings!

  4. Pleym | 21. februar 2009 kl 17.44

    Kjære Eivind Knudsen: EUs datalagringsdirektiv er det kraftigste angrepet på personvernet i Norge noensinne. Det handler ikke bare om når, hvorfra og til hvem eposter sendes, det handler også om mobiltlf.samtaler, fasttlf.samtaler, sms’er og mms’er. Gisle Hannemyr har påpekt at trafikkdata kan konverteres til inholdsdata. Da blir det som Vox Populi skrev da han lanserte sin underskriftskampanje: Det vil være som om det sto en person og registrerte hvem du sendte brev til og hvem du fikk brev fra hver dag. Man opphever simpelthen rettsstatsprinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist, og at det skal være skjellig grunn til mistanke for å gå til aksjon. Istedet mistenkeliggjør man hele folket hele tiden. Dette er det ingen grunn til å bagatellisere.

    1. Det er ingen hemmelighet hva Liberaleren mener om skattenivået i Norge, uansett om det gjelder personer eller bedrifter. Hadde folk og bedrifter fått beholde mer av egne penger ville man kunnet sette av til trangere tider, og man ville kunne forsikre seg mot f.ek arbeidsledighet. Vi registrerer er ingen partier som er i nærheten av å omfavne vår løsning.

    2. Liberaleren skrev om forslaget allerede samme dag som det ble kjent, 19.desember. Det er få som er så konsekvente i sitt forsvar for ytringsfrihet som Liberaleren. Vi er mot blasfemiparagrafen, rasismeparagrafen og injurielovgivningen. Vi var også meget klare da debatten om Muhammedkarikaturene var på sitt høyeste.

    3. Når det gjelder hijabdebatten var vi så ærlige å si at dette engasjerer oss ikke sterkt. Vi lever godt med begge løsninger – når det gjelder integrering ligger utfordringene helt andre steder.

    4. Jeg vet knapt noen som gjentar så ofte i sine artikler at det offentlige må konsentrere ressursene sine om kjerneoppgavene, som Liberaleren. Det er ingen grunn for Liberaleren til å løpe efter populistiske politikere, som alltid vil stå i kø foran medias redaksjoner for få lufte sin indignasjon, efter oppslag av typen du nevner. Liberaleren er ikke avhengig av stemmer. Vi skal ikke bli valgt til noe som helst. Vi prøver å være en annerledes stemme. Hvem har sagt at 88-åringen og dennes pårørende må støtte opp om at det offentlige skal ha ansvaret for eldreomsorgen. Hva med å ta ansvar for eget liv, og velge løsninger som ikke er avhengig av politikere som bruker penger på alt en eller annen pressgruppe måtte kreve penger til for øyeblikket?

    Spar indignasjonen din til bedre anledninger, Eivid, og kom ikke og klag til oss når konkurransen mobilmarkedet blir knekket av kostnadene ved lagring av trafikkdata som følge av EUs datalagringsdirektiv. Og fordi prisene går opp, og du må betale for at noen skal overvåke deg.

    Vi kjemper for personvern og mot overvåkning av alle og enhver. Det er også en kamp for deg, uansett om du innser det eller ei.

  5. Sentrumskonservativ | 21. februar 2009 kl 18.54

    Etter mitt syn er trafikkdata som regel enda mer sensitive enn innholdsdata. Med EUs datalagringsdirektiv blir mitt navn knyttet opp mot alle de personer jeg kommuniserer med. Selve innholdet i 99 prosent av korrespondansen er antagelig av triviell karakter, og om denne ble knyttet til mitt navn i en database (uten navnene på dem jeg korresponderer med), ville dette sannsynligvis være mindre alvorlig enn hva direktivet innebærer.

    Med datalagringsdirektivet kan man med enkle metoder få et sosiogram som dekker praktisk talt hele Norges befolkning. Dette er et potensielt instrument for å kontrollere den samme befolkningen.

  6. Eivind Knudsen | 22. februar 2009 kl 00.01

    Når jeg går hjemmefra hver morgen, låser jeg døren. Jeg gjør det for å verne om min private eiendom, verne den mot pptensielle tyver. Ved denne handlingen sier jeg, om enn indirekte, at enhver den som nærmer seg min dør er en potensiell tyv som jeg beskytter meg mot. Da opphever jeg uskyldsprinsippet.
    Etter min mening er dere altfor paranoide når det gjelder datalagringsdirektivet. En logisk konsekvens av dette syn, vil være at patruljerende konstabler i gatene også er et angrep på rettsstaten, fordi politiet da kan se vanlige mennesker ute i lovlig ærend, skrive det ned og lagre opplysningene.
    Det er langt viktigere ting å bekymre seg for enn at det finnes teknologi som kan oppfange e-posten jeg sender Ole Skibnes for å bestille ti bokser mustasjevoks – som om noen skulle være interessert i det.
    At Liberaleren tydeligvis ikke er opptatt av et religionsnøytralt politi, og heller foretrekker den stadig mer vanlige Mittawwin-modellen vi kjenner fra araberlandene, er beklagelig, men ingenting jeg kan gjøre noe med. Det blir også hevdet fra hijab-forsvarerne at hijab-bærende politikvinner ikke skal være forpliktet til å pågripe menn. Det betyr at hvis jeg utsettes for en integritetskrenkelse og kun en hijab-bærende politikvinne er i nærheten, skal hun – selv om hun er skattefinansiert politi – ha rett til å la være å gripe inn hvis forbryteren er en mann. Men så lenge Krekar får motta ordre per e-post uten tilsyn, er vel dere fornøyde. Makan!
    Pleym har rett i en ting: Liberalerens syn er prisverdig i skatte- og ytringsfrihetssaker. Men når det gjelder trusler mot integriteten for øvrig, er dere så livende redd for å tråkke noen på tærne at dere velger å lukke øynene. Det er synd.

  7. bigboyen | 22. februar 2009 kl 14.01

    Det er vanskelig å ta brune Eivind seriøst med de her argumentene han fremfører.

    Først vil jeg gjerne ha kilde til hvem som har sagt at hijabkledd politi ikke skal arrestere menn. Og det er jo en mildt sagt latterlig argumentasjonsrekke, det er ingen politikere eller seriøse aktører i det åpne rom som har gått inn for noe slikt, og når man må lage seg fiendebilder i stede for å diskutere saken utfra den virkeligheten som eksisterer så blir det håpløst.

    Og du låser døra for å verne om det som er ditt (og der inngår privatliv), og jeg tror ikke du syns det har vært greit om staten hadde nøkkelen til ditt hus slik at de kunne gå inn i ditt hus når som helst. Du argumenterer jo utfra at du ikke har noe å skjule og dermed er all informasjon uinteresant for myndighetene. Det er historieløst. Når man lager systemer så må man tenke på at det kan misbrukes, og det er klart at muligheten for politisk overvåkning blir større.

    Så det spiller i liten grad noen rolle hva som er intensjonene til de som støtter lovverket, så lenge de lager et overvåkningssystem som ikke må fysisk settes i gang etter at en domstol har godkjent overvåking så er det en total overvåkning av hele befolkningen. Og det er ingen grunn til at krekar ikke skal bli overvåket, så lenge en domstol har ment at han er en fare for rikets sikkerhet.

  8. Tage | 23. februar 2009 kl 11.01

    Ingen lærdom av Lundkommisjons arbeid?

    10 tusner av nordmenn ble ulovlig registert og forfulgt av myndigheten gjennom tiden fra 1945 til langt inn på 1980 tallet.

    Rettsapparat og Storting undro i mange år kunnskapen for folket. Mennesker som opplevde overvåking, ble latterliggjort og oppfattet som paranoide, når de forsøkte å ta opp disse sakene som var høyst ubehaglig.

    Kapitel 17 i rapporten kan være nyttig til ettertanke, når det gjelder forsikringer fra politikkere som styrer folket etter «Vi vet best prinsipper».

    Politikkere som bruker mistenkliggjøring av minoriter, som avledning for egne politiske feil.

    http://www.stortinget.no/Global/pdf/Dokumentserien/1995-1996/dok15/kap17.pdf

  9. Christian Tvedt-Hansen | 23. februar 2009 kl 23.22

    Hvis bigboyen ville bemøye seg til å dokumentere hvilke holdninger som gjør Knudsen til innehaver av hedersbetegnelsen «brun», vil jeg være ham meget takknemlig.
    Kravet om imampoliti og pågriping osv. ble fremsatt i NRK Dagsnytts morgensending torsdag den 19. februar 2009 klokken 06:00. Imamens navn har jeg dessverre glemt, men innslaget er bevart i NRK’s sendingsarkiv og kan fås der ved forespørsel. At forslaget ikke var seriøst ment bestrider jeg. Som sagt, det ble fremsatt den 19. februar og ikke den 1. april.
    Det er forstemmende å se hvordan rasisme-argumentet brukes når man har sluppet opp for noe bedre. Willoch ble kalt brun da han kritiserte Israels folkerettslige krigføring i Gaza. Lahnstein ble kalt brun på grunn av motstanden mot EU. Holtsmark ble av lederen for FN’s klimapanel kalt brun, fordi han tillot seg å kritisere vitenskapelig visse deler av premissene for klimapanelets konklusjoner. Borten ble kalt brun fordi han var Senterpartiets første statsminister etter Hundseid, sic! Når Knudsen således er i selskap med både Willoch, Holtsmark, Borten og Lahnstein, kan han ta det med ro.
    Men en ting lurer jeg på: Hva i all verden har alt dette med datalagringen å gjøre?

  10. Eivind Knudsen | 23. februar 2009 kl 23.36

    Imamens navn er Ahmed Esmaili, og kravet ble dels fremsatt i VG 19.02.09 og på dagsnytt samme dag som Tvedt-Hansen nevnte. Utfyllende artikkel bl.a. som pressemelding fra NTB samme dag og i Moss avis dagen etter. Esmaili er ingen hvemsomhelst. Han er leder for den imamfaglige komitèen i Islamsk Råd Norge. Han er derfor en person som det er verdt å lytte til i teologiske spørsmål. Hvis ikke, hadde han ikke hatt det vervet.
    Når bigboyen antyder at han ikke er seriøs, fornærmer han således hele det muslimske samfunn, idet en imam nødvendigvis er tolker av religionen. Påstanden om at imamen er useriøs er således en indirekte påstand om at religionen er useriøs, idet kravet ble fremsatt av imamen qua imam og ikke qua privatmann.. Å si at islam er useriøs, er rasistisk hvis muslimer oppfatter det som rasistisk, jfr. Gahr Støres nye rasismedefinisjon i sin kronikk i Aftenposten 2. juni 2008, Bigboyen er således rasist. Flott å få det avklart.

  11. Pleym | 23. februar 2009 kl 23.50

    Christian, det handler om at Liberaleren ikke prioriterer alle saker våre lesere er opptatt av.

    Mao: Vi er ikke tabloide nok 🙂

    Men det er til gjengjeld Siv Jensen.

  12. bigboyen | 24. februar 2009 kl 05.22

    Takk for kildehenvisning, og det underbygger at det ikke er en aktuell problemstilling som verken noen i justisdepartmentet, politidirektoratet, islamsk råd, eller for den saks skyld kvinnen som kom med ønske om å bruke hijab.

    Knudsen har en brun argumentasjon og fremstår som fremedfientlig i måten han tenker på. Men det er han ikke alene om, Norges nest største parti driver jo aktivt å rekrutere mennesker til ha slike holdninger gjennom beviste spredning av løgn og hat om muslimer. Heldigvis finner man ikke mange av de i liberale miljøer, men det fins ikke liberalt å putte mennesker i båser utfra religion og så stemple hele grupper utfra hva noen ekstreme personer sier (eller som tolkes i verste mening).

  13. Venstremann | 24. februar 2009 kl 11.38

    Jeg har noen enkle spørsmål til bigboyen:
    1 Hvordan kan han hevde at Islamsk Råd ikke er tilhengere av at hijab-bærende politikvinner ikke skal arrestere menn, all den stund kravet jo ble fremmet av lederen for rådets imamfaglige komitè
    2 Er det bare politiet og Justisdepartementet som er seriøse nok til å ha noen kvalifisert mening om denne saken? bigboyen har jo selv meninger om den.
    3 Hva, nøyaktig hva, er løgnaktig i Knudsens redegjørelse. Så vidt jeg ser siterer han kun fra offentlig tilgjengelige kilder som alle som kan lese kan ta del i innholdet av?
    4 Hva er brunt i Knudsens argumentasjon?
    4a) Er det brunt å være tilhengere av et religionsnøytralt politi?
    4b) Er det brunt å gå utifra at lederen for Islamsk Råds imamfaglige komitè uttaler seg på vegne av rådet, all den stund han selv sier han gjør det?
    4c) Er det således fremmedfiendtlig å ta Islamsk Råd seriøst?

  14. adjunkt V | 24. februar 2009 kl 11.52

    Skjønner ikke hvorfor dere bryr dere med bigboyen! Han har ikke definert hva det vil si å være brun. Det er derfor ikke mulig å forholde seg til hans argumentasjon. Den er uvitenskapelig, uakademisk, lite gjennomtenkt og forsimplende. Vitner om desperate sosialdemokrater 6 måneder før et valg de vet de har tapt på forhånd. For øvrig er det dårlig gjort å kalle en person for rasist uten å begrunne det. Minner om mobbinga jeg daglig opplever på skolen der jeg jobber, uten reell mulighet til å gripe inn. Visse personer er jo skjermet for kritikk.

  15. bigboyen | 24. februar 2009 kl 13.17

    Først til venstremann, jeg gjorde det så enkelt at jeg sjekket hjemmesiden deres og der har de en pressemelding om hva som er Islamsk råd standpunkt. Så det er skremselpropaganda, og prøve å forvrenge hvordan virkeligheten ser ut som Knudsen gjør. Så enten må han være lurt av fremmedfientlige elementer i debatten eller så ønsker han å lure andre til å tro at virkeligheten er andeledes enn den er.

    Med seriøse aktører så mente jeg bare de som har innflytelse. Det er ingen som sitter på Stortinget, det er ingen i politiledelsen, det er ingen i justisdepartmentet eller politisk ledelse av noen av partiene på stortinget, eller noen kjente interessegrupper som mener det Knudsen hevder her. Dermed argumenterer han ikke utfra den virkeligheten vi lever i.

    Og det brune er at han bevist eller ubevist forvrenger virkeligheten for å skremme de som leser til å tro at det er en aktuell problemstilling at muslimske kvinner ikke kan arrestere menn om vi gir de muligheten til å gå med hijab. Argumentasjon er brun og løgnaktig, siden det ikke bygger på hvordan virkeligheten er.

    Og til siste innlegget så er jeg ikke partipolitisk aktiv, og har ingen planer om å stemme ved valget. Og det er vel uansett en uskrevet lov i alle partiene utenom frp at man ikke skal diskutere innvandringspolitikk siste halv år før valget, siden de mener at det bare er frp som tjener på det. Men sånn utenfra så er det vel utvilsomt at du tar feil i hvem som er desperate, vi vet jo at det er frp som har tapt oppslutning det siste halvåret og at de da kaster ut et innvandringsfientlig utspill er vel ikke overraskende.

  16. Eivind Knudsen | 24. februar 2009 kl 21.15

    Dersom det virkelig forholder seg så at lederen for den imamfaglige komitè i Islamsk Råd Norge ikke hadde den organisasjonen han utgav seg å representere i ryggen da han kom med sine uttalelser, og Rådet er av en annen oppfatning, kan jeg ikke se at Rådet kan bebreides for noe som helst. Takk for nyttig avklaring, bigboyen. Påstanden om at du er uvitenskapelig deler jeg ikke. Vi er nok av noe forskjellig oppfatning i denne konkrete saken, men har hatt glede av dine kommentarer tidligere og synes de til tider er svært så underbygde.

  17. Sentrumskonservativ | 26. februar 2009 kl 16.35

    Denne debatten har jo sporet helt av.

  18. Per | 26. februar 2009 kl 16.38

    Til Boye; (jeg vet ikke hvorfor det er en diskusjon om islamsk råd her)
    Du skriver at «Prosessen videre blir da helt enkelt at Norge lar være å innføre direktivet, inntil ESA (EFTAs overvåkingsorgan) åpner sak». Jeg ville bare påpeke at Esa ikke vil åpne sak før EØS-komiteen bestemmer seg for å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Og den komiteen består av medlemslandene og kommisjonen. Dersom en av medlemmene er i mot å innta direktivet blir det ikke en del av avtalen. Det er dette som er «reservasjonsretten» og det ville vært svært spennende og se hva som ville være kommisjonens reaksjon på det. EØS-avtalen sier at da skal «avtalens relevante part vil den berørte del av vedlegget, betraktes som midlertidig satt ut av kraft». Hva som menes med «den berørte part» er det ingen som helt vet…

  • Dagens sitat

    Sometimes it is said that man cannot be trusted with the government of himself. Can he, then, be trusted with the government of others? Or have we found angels in the forms of kings to govern him? Let history answer this question.

    — Thomas Jefferson
  • Liberaleren på twitter

  • Støtt kampen mot DLD økonomisk!

  • Månedsarkiv

  • Kategorier

  • Søk

  • Lenker

  • Skribenter